FIKK JOBB: Yngve Stiansen er nesten blind, men jobber som journalist i NRK Sørlandet. Men altfor får unge med funksjonshemninger får utdanning og jobb. Foto: Sissel M. Rasmussen.

FIKK JOBB: Yngve Stiansen er nesten blind, men jobber som journalist i NRK Sørlandet. Men altfor får unge med funksjonshemninger får utdanning og jobb. Foto: Sissel M. Rasmussen.

Sissel M. Rasmussen

Ikke samme rett til utdanning

Er du under 26 år og har funksjonsnedsettelser, er det viktig å bo i riktig kommune. Søknader om utdanningsstøtte på grunnlag av funksjonshemning blir ulikt vurdert på ulike Nav-kontor.
24.09.2014
15:37
27.08.2015 20:01

Mia.paulsen@lomedia.no

Reglene for utdanningsstøtte til unge gir rom for skjønn, men saksbehandlerne bruker skjønnet svært forskjellig, viser en ny NOVA-rapport. Det får store konsekvenser for den enkelte.

– Det er en politisk målsetting å øke sysselsettingen, noe som springer ut av arbeidslinja. Men ingenting har skjedd når det gjelder sysselsetting for funksjonshemmede, og Nav-ansatte sier at det er vanskeligere enn før å gi utdanningsstøtte som tiltak, sier forsker Lars Grue, den ene av forskerne bak rapporten. Han har samarbeidet med Jon Erik Finnvold.

Alle på like fot

Reglene går ut på at bare mennesker over 26 år skal få utdanningsstøtte, og at støtten som hovedregel ikke skal vare lenger enn 3 år.

Det er en politisk ambisjon at ungdom under 26 år som hovedregel skal finansiere sin egen utdanning gjennom lån og stipend gitt av Statens Lånekasse. Men reglene gir unntak for mennesker med store funksjonsnedsettelser. Å fatte vedtak i slike saker krever bruk av skjønn.

De to forskerne intervjuet 30 saksbehandlere i Nav.

– Forskning viser at utdanning og kvalifisering er det beste tiltaket for å få folk i jobb, understreker Lars Grue.

Feil å støtte utdanning

Men mange Nav-ansatte opplever sitt mandat som å sørge for kortest mulig vei til jobb, ifølge rapporten. I et slikt perspektiv oppfattes det som helt feil å støtte en lengre utdanning.

Forfatterne argumenterer for at utdanning gir bedre mestring og er et gode i seg selv. De siterer en Nav-informant fra et annet nordisk land som stusset over at man ikke her i landet ser på utdanning som en investering i folks humankapital. Avkastningen kan komme på sikt.

Men mange Nav-ansatte opplever et resultatpress som ikke åpner for en lengre tidshorisont. Det å åpne for utdanningsstøtte gir dessuten mer oppfølgingsjobb for den Nav-ansatte enn å presse på for praksisplass eller jobb.

– Ansatte i Navs statistikkavdeling bekrefter at Nav-ansatte måles på hvor mange tiltak som gjennomføres, ikke hvor mange som får jobb. De sier imidlertid at dette er i endring, forteller Lars Grue.

Et lass med legeattester

Ifølge NOVA-rapporten er det enklest å saksbehandle mennesker med bevegelsehemning som for eksempel sitter i rullestol, eller mennesker som har tapt syn eller hørsel. Disse har som regel allerede en lang historie med funksjonsnedsettelse og et lass med legeattester som viser deres situasjon.

Unge med rus og psykiske plager er det verre med. De har færre papirer og er vanskeligere å vurdere. Nav-ansatte informanter etterlyser tidligere og bedre samarbeid mellom skole og Nav, helst fra ungdomsskolealder.

– Urettferdig

Men andre grunner til det varierende skjønnet er travelhet og usikkerhet, ulik tolkning av retningslinjer samt at saksbehandlerne har forskjellige holdninger til hva som er rettferdig. Flere av saksbehandlerne som er intervjuet for rapporten mener det er urettferdig at ungdom med nedsatt funksjonsevne ikke skal finansiere sin egen utdanning på lik linje med andre ungdommer.

Men ingen av Nav-informantene var opptatt av å problematisere forholdet mellom egne private holdninger og sine profesjonelle oppgaver.

– Vi påpeker en utfordring, men det innebærer ikke et negativt syn på Nav-ansatte. Mye avhenger av hvordan man tolker retningslinjer og av kulturen på det enkelte Nav-kontor. Vi tror ikke løsningen er mer styring, presiserer Grue.

Lik gjeldsbyrde

Lars Grue og Jon Erik Finnvold snur dette på hodet. Det er urimelig at unge med nedsatt funksjonsevne ikke får bedre støtteordninger enn annen ungdom, mener de. For myndighetene har uttalt klart at ungdom med nedsatt funksjonsevne skal ha den samme reelle adgangen til utdanning.

– Er det rettferdig at ungdom med funksjonsnedsettelser går ut i arbeidslivet med samme gjeldsbyrde som andre unge? spør Lars Grue.

Forskerne påpeker at livslønna til mennesker med funksjonsnedsettelser ofte er mye lavere enn andres, blant annet fordi de kanskje må jobbe kortere arbeidsdag, må ha tilpasset bolig eller må slutte tidlig i jobben og bli uførepensjonister. De kan risikere å bli sittende med høye lån og lave inntekter.

Etterlyser resultatlikhet

– Dette kommer aldri opp i diskusjonen. Men vi burde også se på resultatlikhet , sier Lars Grue.

– Noen grupper funksjonshemmede opplever slike støtteordninger som en «stakkarsliggjøring» og advarer mot støtteordninger til kategorier som helhet. Hva tenker du om det?

– Kanskje det er et misforstått ønske om likhet, eller at man er redd for å bli sett på som snyltere. Jeg kjenner godt til det synet, men for meg er det litt rart når du ser på det tiltaket som alle med funksjonshemninger støtter, nemlig retten til BPA eller borgerstyrt personlig assistanse, som virkelig er et særtiltak og fungerer kjempebra, sier Lars Grue.

Også andre får støtte

Han minner om at samfunnet gir store overføringer til småbarnsforeldre og eldre arbeidstakere i form av barnehager og mer fritid som kan bidra til å holde folk i jobb.

– Slike særordninger er vi kjempegode på. Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme på dette området? Lage gode ordninger til ungdom som trenger et ekstra puff.

– Vi synes dette fungerer litt gjerrig, og at vi bør bli rausere og skyte inn de få kronene det er snakk om. Dette er jo ikke en stor gruppe, sier Lars Grue.

24.09.2014
15:37
27.08.2015 20:01