VEIVALG: Profesjonene må jekke seg ned et hakk, skal velferdsstaten klare å aksle framtidens utfordringer, skal vi tro Dagblad-kommentator Aksel Braanen Sterri, her i debatt med Spekters Anne-Kari Bratten, Blå Kors-leder Marit Lågøyr og nyslått forfatter Jan-Erik Støstad.

VEIVALG: Profesjonene må jekke seg ned et hakk, skal velferdsstaten klare å aksle framtidens utfordringer, skal vi tro Dagblad-kommentator Aksel Braanen Sterri, her i debatt med Spekters Anne-Kari Bratten, Blå Kors-leder Marit Lågøyr og nyslått forfatter Jan-Erik Støstad.

Eira Lie Jor

Hvordan sikre framtidas velferd?

Skal vi sikre velferdsstatens framtid, må fagfolk få mer å si på egen arbeidsplass, mener forfatter Jan-Erik Støstad. – De har stor nok innflytelse, det viktigste er å styrke arbeidslinja, kontrer Spekter-direktør Anne-Kari Bratten.
02.09.2015
12:09
03.09.2015 10:59

eira.lie.jor@lomedia.no

– Hvis vi ikke ønsker markedstenkning når det kommer til velferd, hva er det vi vil da? spurte forfatter Jan-Erik Støstad de rundt 80 som hadde møtt opp da han onsdag morgen lanserte boka En fjerde vei til velferden.

Samskapsmodellen

Den fjerde veien, som han selv har døpt samskapsmodellen, er en modell som ifølge forfatteren står i kontrast både til markedstenkningen og nostalgitenkningen rundt 70- og 80-tallets velferdsstat, som i stor grad var offentlig styrt.

– Det var nok større forskjeller da enn det vi liker å huske, sier Støstad.

Tenketanken Agenda og forlaget hadde sammen invitert til frokostdebatt om hvordan man kan sikre framtidas velferd. I panelet satt Støstad selv, direktør i Spekter Anne Karin Bratten, kommentator i Dagbladet Aksel Braanen Sterri og styreleder i Blå Kors Norge Marit Lågøyr.

Modellen skal ifølge Støstad ta for seg flere utfordringer for framtidas velferdsstat: Eierskap, konkurranse, finansiering, tillit mellom ledere og ansatte og fritt brukervalg.

– Det er nødvendig med tillit til fag- og fagpersoner for å sikre framtidas velferdsstat. Den tilliten har i stor grad forvitret i dag, sa Støstad under debatten.

Større innflytelse

Han vil at fagpersoner skulle få mer å si på egen arbeidsplass, og mente det ville være sentralt i framtidas velferdsstat, men også at man skal rette blikket utover.

– Det er viktig med økt tillit til de ansatte, men også å engasjere seg i kvalitet på tilbudene og kostnader utenfor institusjonene. Jeg har tro på mer åpenhet rundt kostnader, sa Støstad.

Han understreket også at boka handlet om hvordan man tenker service i velferdstjenestene.

– Her tror jeg offentlig sektor har noe å lære av privat og ideell sektor med gradvis friere brukervalg. Det handler nettopp om din og min personlige frihet, som er svært viktig. Samtidig må man huske på at min frihet kan være ufrihet for deg, sa Støstad.

Han brukte et eksempel med et tenkt såkalt fritt skolevalg i barneskolen, hvor yngstemann i søskenflokken ikke kommer inn på nærskolen med sine søsken, fordi den er blitt fylt opp med elever fra hele kommunen

– Arbeidslinja viktigst

Direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten, mener at dagen ansatte allerede får sitt syn godt representert, blant annet gjennom de tillitsvalgte på arbeidsplassen.

Hun innledet heller med å trekke fram økt produktivitetsvekst som avgjørende for framtidas velferd.

– Om man spør arbeidstakere i dag, vil de helst jobbe kortere dager, ikke betale mer skatt, ikke har økt arbeidsinnvandring og ha fri på fredager. Å styrke arbeidslinja er det aller viktigste for å ta vare på velferden. Det er en økt arbeidsstyrke som er velferdsstatens redning, sier Bratten.

Alle kan ikke bli sykepleiere

Bratten trakk også fram det stadig økende behovet for flere hender innenfor helse- og omsorgssektoren; om vi skal tro på spådommene, vil vi ha behov for at rundt 40 prosent av arbeidsstyrken går inn i helse- og omsorgssektoren.

– Men vi kan ikke jage alle inn i sykepleien. Vi tenger også ingeniører som kan gå inn i privat næringsliv og sikre at norske bedrifter fremdeles er konkurransedyktige, sa Bratten.

Hun mener at effektivisering og god ledelse blir avgjørende for å sikre nok hender i helsesektoren framover, et perspektiv hun kritiserte Støstad for ikke å ha med nok om i sin nye bok.

Utfordrer profesjonene

Bratten fikk delvis støtte fra kommentator Aksel Braanen Sterri. Han tok til orde for å utfordre profesjonenes plass i velferdssystemet.

– Det snakkes mye for eksempel om hvor negativt det er med mange ufaglærte i skolen. Men om det kommer ingeniører som ikke har tatt praktisk-pedagogisk utdanning for å undervise i realfag er ikke det nødvendigvis negativt. Det må være mulig å åpne øynene for et mindre strengt syn på profesjoner enn det vi har i dag, sa Sterri.

Må prioritere

Han trakk også fram prioriteringer som viktig i diskusjonen rundt hva som skal sikre framtidas velferd, og viste til prioriteringsutvalgets utredning.

– Om en person som har seks måneder igjen å leve og spør legen sin om en kjempedyr behandling hun eller han har lest om på internett, må en lege som fagperson ha muligheten til å si at dette ikke er forsvarlig eller innenfor budsjettrammene. Da må vi heller prioritere behandling av unge, som har mange år igjen i arbeidslivet, sa Sterri.

Han understreket også at den økende ulikheten i samfunnet vil bli en stor utfordring for velferdsstaten framover.

Ideell sektor

I samskapsmodellen til Støstad spiller også ideell sektor en avgjørende rolle. Lågøyr fra Blå Kors representerte den delen av velferden, og sektoren fikk skryt for å være flinke på nyskapning og innovasjon. Lågøyr var likevel opptatt av at den tankegangen må inn flere steder.

– Jeg tror det er viktig å få inn i anbudssystemene hvordan man kan legge til rette både for forskning og utvikling innenfor velferdstjenester, sa Lågøyr.

02.09.2015
12:09
03.09.2015 10:59