Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Ensomhet er en viktigere årsak til frafall enn foreldrenes bakgrunn og egne karakterer fra ungdomsskolen, sa FO-lederen på LOs utdanningskonferanse, som holdes på Sørmarka utenfor Oslo torsdag og fredag.

Kvisvik viste til et oppslag om ensomhet blant unge i Aftenposten i august i år. Men kravet om mer sosialfaglig kompetanse i skolen er en gammel hjertesak for FO.

– Som å bokse i bomull

Det finnes ikke sikre tall på hvor mange barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere som jobber i skolen, men 516 FO-medlemmer er registrert med barne- og ungdomsskole som arbeidsplass. Sammen med Utdanningsforbundet laget FO for noen år siden en brosjyre om hvordan sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere kan jobbe som miljøterapi i skolen, både forebyggende i grupper, opp mot enkeltelever og i ambulante team.

TRENGS: Sosialfaglig kompetanse er helt nødvednig i skolen, mener FO-leder Mimmi KVisvik.

Ingrid Styrkestad

– Å foreslå sosialfaglig kompetanse i skolen har vært litt som å bokse i bomull. Jeg vil gjerne ha kommentarer på det, sa Kvisvik.

– Det er en god ide. Skolen må åpne opp for andre typer kompetanse, svarte Kristin Vinje, utdanningspolitisk talsperson for Høyre, skolebyråd i Oslo og leder av et utvalg som skal utmeisle partiets framtidige skolepolitikk.

– Makraméskole

– Det er et stort problem det Mimmi Kvisvik tar opp. Når vi på venstresiden har snakket om det, har vi fått høre at vi ikke er opptatt av kunnskap, at vi vil skape en makraméskole. Det har gjort meg så forbanna, det finner jeg meg ikke i lenger, utbrøt Marianne Aaasen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

– Det er en misforståelse at Høyre ikke er opptatt av at barn og unge skal trives og ha det bra. Det er helt feil, og veldig urettferdig. Men samtidig: Barn trives ikke når de ikke mestrer. Hvis ingen avdekker at de ikke lærer å lese og skrive, føler de seg mislykket. Så det er vår politikk, repliserte Vinje.

Åpen for ny kompetanse

Til Fontene forsikrer Kristin Vinje at hun leder Høyres skoleutvalg med åpent sinn.

– Jeg er ikke bundet til hva Høyre har sagt og ment før. Jeg er veldig opptatt av at skolen i større grad skal trekke inn kompetanse fra samfunnet rundt. I Oslo har vi skapt sterkere samspill mellom skole og næringsliv, for eksempel har Kuben videregående en avtale med Toyota. Elevene der kan bruke Toyotas verksteder.

– Så du er åpne for å få flere sosialarbeidere inn i skolen?

– Ja, skolen må åpne for annen type kompetanse. Jeg kan godt rekruttere nye grupper.

– Ikke nok med lærere

Anne Finborud leder LO-forbundet Skolenes landsforbund (SL). Hun er helt enig i at skolen trenger mer sosialfaglig kompetanse.

– Vi lærere er ikke utdannet til å takle avanserte psykologiske problemer. Barn og unge som vokser opp i det fragmenterte samfunnet som vi har skapt, fortjener lett tilgang til slik kompetanse, sier Finborud.

Hun krever at assistenter, sosialarbeidere og andre som jobber på skolen må likestilles med lærerne når det gjelder rett til planleggings- og forberedelsestid.

– Alle må jobbe ut fra samme plattform, det må gå en rød tråd gjennom personalet, og sosionomen eller barnevernspedagogen må være en det ikke er farlig eller spesielt å bli kjent med, mener SL-lederen.

INVITERER: - Vi lærere kan ikke takle alle utfordringene i skolen aleine, fastslår Anne Finborus, leder i Skolenes landsforbund.

Tri Nguyen Dinh

Motstander av master som grunnutdanning

Finborud er sterkt motstander av at lærerutdanningene nå blir femårig. Det representerer etter hennes syn en type profesjons-elitisme som er det motsatte av den åpne skolen hun ønsker seg.

Kampen mot obligatorisk master er tapt, nå gjenstår jobben med å gjøre den så praksisnær som mulig, forklarer hun.

– Du er ikke redd for at flere sosialarbeidere i skolen vil gå på bekostning av flere lærere?

– Nei, det er jeg ikke. Vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig.

Fortsatt bachelor

Vedtaket om femårig lærerutdannelse har ikke endret FOs syn på at deres profesjonsutdanninger skal være treårige.

Diskusjonene går fortsatt i forbundet, slik den har gjort siden Seksjonsrådet for barnevernspedagoger i 2008 gikk ut og krevde femårig grunnutdanning for sin profesjon. Andre mener dagens tre profesjonsutdanninger må slås sammen til en femårig sosialarbeiderutdannig, der de første årene er felles og studentene kan spesialisere seg etterhvert.

FO fastslår i sitt prinsipprogram at utdanningenes innhold, omfang, kvalitet og lengde til en hver tid må tilpasses samfunnets behov.

– Samfunnet blir mer og mer komplekst, men per i dag mener vi at våre grunnutdanninger skal være treårige bachelorgrader, sa Kvisvik.

Bekymret for praksisen

Hun ønsker å bevare praksisnære grunnutdanninger.

– Våre utdanninger oppstod i praksisfeltet, og så har man bygd teori på det, ikke omvendt. Studentene skal ha teori, ferdighetstrening på skolen og klientretta praksisperioder. Vi ser dessverre en tendens til at praksisperiodene består mye av observasjon. Selv har jeg aldri lært så mye av å observere. Men jeg har lært veldig mye av å gjøre, og så få veiledning på det jeg har gjort.

Master - sykdom eller medisin?

Kvisvik var invitert til LOs utdanningskonferanse for å snakke om den såkalte mastersyken; Lider vi av en mastersyke, eller kan master være god medisin for velferdsstatens framtid?

Debatten om mastersyke oppsto da Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) ut fra sitt kompetansebarometer fastslo at altfor mange tar en master, og at mange oppgaver som i dag utføres av ansatte med mastergrad kunne vært utført like bra eller bedre av ansatte med bachelor.

– Gjennom 30 år som sosialarbeider har jeg samarbeidet med folk som har fagutdanning, bachelor, master og doktorgrad. Det er min klare mening at helse- og sosialfeltet trenger alle disse, mener Kvisvik.

For mange mastere?

Kanskje er det et sykdomstegn at det finnes så utrolig mange forskjellige masterprogrammer, det gjør det vanskelig å vite hva den enkelte faktisk kan, påpekte FO-lederen.

– Og hvis det er slik at alle tror de må ha master, så er det et sykdomstrekk ved vårt samfunn. Et helt klart sykdomstrekk er at de færreste vil betale for den masteren våre medlemmer tar, sa Kvisvik.

Hun understreket at kompetanse bare kommer til nytte dersom ansatte har nok tid til å løse oppgavene og har respekt for hverandres kompetanse.

– Mens noen mener du må ha master for å duge, er andre skeptiske til teoretiske kunnskap. Begge deler fører galt av sted.