Høie ser og høyner

Rusbehandling, psykiatri og barnevern vokser under det blå regimet. Men FO bekymrer seg over dreiningen mot private løsninger.
04.12.2013
11:55
27.08.2015 20:01

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Vi var spent på hva som ville skje med noen av godbitene de rødgrønne hadde lagt inn på tampen. Ville Thorkildsens 150 nye stillinger i barneverntjenesten og Gahr Støres 200 nye rus- og psykiatriplasser overleve fredagens høyretakling?

Fredag klokka ti forelå fasit fra Solberg-regjeringen.

Selv om det meste får stå i fred, er leder i Fellesorganisasjonen, Mimmi Kvisvik, bekymret.

– Det er ikke tvil om at denne regjeringen setter sitt stempel på budsjettet. Vi leser en tydelig ny retning ut av tilleggsproposisjonen, spesielt det vi anser som en svekkelse av universelle ordninger med kutt i skolefrukt, færre barnehageopptak, svekket boligpolitikk.

Rus og psykiatri: Mer offentlig og mer privat

Helsedepartementet under Jonas Gahr Støhres ledelse skrev opp i statsbudsjettet anslagsvis 300-400 millioner kroner til 200 nye behandlingsplasser i helseregionene.

Ny helse- og omsorgsminister Bent Høie beholder det og høyner med ytterligere 255 millioner kroner til innkjøp fra private selskaper i rus, psykisk helse og rehabilitering. Flere langtidsplasser legges inn som egen innkjøpskategori.

– Det er bra at man ønsker å differensiere behandlingstilbudene innen rusomsorgen. Men vi er bekymra for at man dreier over til private aktører, sier Mimmi Kvisvik.

– Da blir det enda viktigere å se på hvordan regelverket for offentlige anskaffelser følges opp, spesielt de faglige kravene om kompetanse, helse, miljø, sikkerhet, tariffavtaler og tjenestepensjonsordninger.

Tvinger kommunene

Øremerkingen til kommunale rustiltak øker med 383 millioner kroner, ved at penger flyttes fra kommunenes frie inntekter. De økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen skal i innføres på rus- og psykiatrifeltet og ikke som i dag bare gjelde fysisk helse.

– Men det hadde vært enda bedre å øremerke med frie midler istedenfor å ta av ramma. Det kan ramme kommunens forebyggende tiltak, sier Kvisvik.

Regjeringen vil gjeninnføre regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk, en regel som kom under Bondevik-regjeringen, men som de rødgrønne opphevet.

De distriktspsykiatriske sentrene (DPS) skal opprustes med døgnplasser og akuttjenester.

Regjeringen styrker utviklingstiltak innen psykisk helse med 42,8 millioner kroner, inkludert 3 millioner kroner til Fontenehusene.

De rødgrønnes bevilgning til tannløse høynes med ytterligere 15 millioner kroner.

Barnevern: små justeringer

Den rødgrønne regjeringen foreslo i oktober en rekke budsjettposter for å bygge opp barneverntjenesten i kommunene. Flere av postene er ikke nevnt i tilleggsproposisjonen og ligger an til å bli stående:

• 150 nye stillinger øremerket. (85 mill. kroner)

• Mer profesjonalisert og tydelig kommunalt tilsynsansvar.

• Kompetanseutvikling i barnevernet (28 mill. kroner)

• Tiltak mot vold og seksuelle overgrep mot barn, herunder til iverksetting av vedtatte endringer i barneloven. (40 mill. kroner)

• Nasjonalt opplæringstilbud i undersøkelser i barnevernet 9,5 mill. kroner)

Også Bufetat ligger an til vekst. Det rødgrønne budsjettforslaget om å øke med 275 mill. kroner er ikke nevnt i regjeringens tilleggsproposisjon.

Regjeringen legger inn en pott på 10 millioner kroner for å styrke samarbeidet mellom skole og barnevern.

FO tapte oppjustering

FO-leder Mimmi Kvisvik mener forrige regjerings barnevernsløft i hovedsak står ved lag. Hun liker derimot dårlig at det ikke ser ut til å bli noe av det rødgrønne forslaget om å heve finansieringstrinnet på barnevernspedagogutdanningen – altså å bruke mer penger på å heve kvaliteten. Det ville kostet staten 12,5 millioner kroner.

– De gjør dermed det motsatte av å styrke barnevernet, sier Kvisvik.

– Det er det motsatte av hva man kan forvente av en regjering som påstår å satse på forskning og utdanning, fortsetter FO-lederen.

Departementet under Frps ledelse sjalter likevel ut følgende foreslåtte tiltak:

• omfangsundersøkelser av vold mot barn (-3,5 mill.)

• opplæringsprogram for faggrupper i kommunene i å snakke med barn om vold og seksuelle overgrep. (- 5,5 mill. kroner)

• utvikling av regionalt apparat under Bufdir til å iverksette likestillingspolitikk (-11,5 mill.)

Nav: Arbeidsavklaring på etterskudd

Mer penger settes av til arbeidsavklaringspenger til mottakere som etter fire år på tiltak fortsatt ikke er sluset ut til arbeid eller trygd.

Regjeringen legger dessuten inn 1000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt funksjonsevne. Samtidig kutter de ut 2000 ordinære tiltaksplasser.

– Det kan raskt ramme utsatte unge i arbeidsmarkedet, mener Mimmi Kvisvik

– De som ikke er dårlige nok til å havne i kategorien med nedsatt arbeidsevne, men som sliter med å komme inn i jobbmarkedet.

Små skuffelser

FO-studentenes leder Kyle Tsigakis jublet da Stoltenberg & Co. ville øke studiestøtten fra 10 til 11 måneder. Det blir ikke noe av.

Mimmi Kvisvik er også lite begeistret for at den rødgrønne tilleggskvoten på 1000 syriske flyktninger halveres.

04.12.2013
11:55
27.08.2015 20:01