Høgskoleansatte: – FO er på kollisjonskurs med virkeligheten

Hvis FO svekker profesjonenes makt, er forbundet på kollisjonskurs med egne fagfelt, mener ansatte på høgskolene og universitetene. – Da er ikke FO lenger attraktivt for oss i denne sektoren, sier Inge Kvaran og Inger Jacobsen.
25.02.2015
15:04
27.08.2015 20:01

solfrid.rod@lomedia.no

Forbundet må organiseres for å møte utfordringene i fagfeltene, ikke for å skape harmoni internt, mener Kvaran og Jacobsen, henholdsvis førsteamanuensis og høgskolelektor ved barnevernspedagogutdanningen på Høgskolen i Sør-Trøndelag (Hist).

De frykter at FO-kongressen i mars kan komme til å svekke profesjonenes makt i forbundet.

Som tidligere omtalt i Fontene, har 13 fylkesavdelinger sendt inn forslag som på ulike måter gjør seksjonsrådene mindre selvstendige (se faktaramme).

Må matche fagfeltene

Kvaran og Jacobsen mener at både politiske og mer utdanningstekniske strømninger gjør det mer nødvendig enn noen gang å ha sterke profesjonsseksjoner i FO. De to påpeker at det i 2014 ble etablert nasjonale profesjonsråd for hver av de tre utdanningene.

Inger Jacobsen var tidligere studieleder for barnevernspedagogutdanningen og satt i Befringutvalget. Utvalget veide kompetansen i barnevernet, og fant den for lett. Særlig sosionomutdanningen, men også barnevernspedagogutdanningen, må rustes kraftig opp, lød konklusjonen derfra.

Utredningen ble fulgt opp med stortingsmelding 13 om utdanning til velferdstjenestene. Meldingen konkluderte med at det både trengs å styrke hver enkelt profesjon og det innholdet som er felles for flere.

På kollisjonskurs

Nå frykter Jacobsen at FO bare husker på fellesdelen.

– Stortingsmelding 13 var en retningsmelding for velferdsutdanningene. Hvis dette er en retningsmelding fra FO, er forbundet på kollisjonskurs med egne fagfelt, mener hun.

De som vil endre vedtektene benekter at de vil svekke profesjonsarbeidet, men de fastholder at all politikk må forankres i landsstyret. Er ikke det greit?

– Hvis all politikk skulle vært forankret i landsstyret, hadde vi aldri fått løftet barnevernspedagogutdanningen opp en kategori i finansieringssystemet. Da hadde ikke seksjonslederen kunne jobbet så selvstendig. Og hadde det ikke vært for Ellen Galaasens (seksjonsleder red.anm.) innsats i regjeringskorridorene, hadde vi aldri fått det løftet. Seksjonsrådets oppmerksomhet på barnevernet har vært svært viktig i denne perioden, mener Kvaran.

Splitter forbundsledelsen

Forbundsleder Mimmi Kvisvik og nestleder Tone Faugli støtter forslaget om å legge seksjonsrådene under landsstyret. Ved å forankre all politikk i landsstyret vil FO bli sterkere og få en bedre sammenheng mellom profesjonspolitikken, helse- og sosialpolitikken og arbeidet med lønns- og arbeidsforhold, mener de.

AU-medlem og leder for barnevernspedagogseksjonen, Ellen Galaasen, er profilert tilhenger av selvstendige seksjoner. En drøy måned før kongressen ble det klart at valgkomiteen ikke innstiller på å la henne fortsette i FO-ledelsen.

Les også: Galaasen vrakes

Snakkis i korridorene

Denne nyheten fikk mange av de 25 FO-medlemmene på Høgskolen i Sør-Trøndelag til å se rødt, ifølge Kvaran og Jacobsen. De kjenner ikke til noen samlet utmeldingsplan, men forteller at det snakkes i korridorene om å vurdere andre forbund dersom kongressen velger å svekke seksjonsrådenes makt.

– Vi er svært bekymret for de signalene FO nå sender ut. Når valgkomiteen i tillegg foreslår å vrake Ellen Galaasen, blir vi enda mer bekymret, sier Inger Jacobsen.

Mener dere at det er en sammenheng mellom valgkomiteens innstilling og forslagene om å endre vedtektene?

– Ja, det er klart. Alle her mener det, svarer Kvaran.

– Noen vil sikkert mene at jeg ser spøkelser, men jeg ser dette som en strategi for å sikre seg mot at barnevernspedagogene igjen reiser kravet om fem års utdanning. På sikt kan det være en strategi for å slå sammen utdanningene, mener Kvaran.

Les også: Sterke reaksjoner på lederkabalen

Må ha plass til profesjonsbærerne

I et profesjonsforbund sammensatt av tre må det være plass til sterke og profilerte ledere, supplerer Jacobsen. Hun viser til angrepet på vernepleierutdanningen i 1992. Da ansvarsreformen kom, mente mange at den hørte hjemme på historiens skraphaug sammen med de store sentralinstitusjonene.

– Slike hendelser aktiverer noe i profesjonsbærerne. Vi må tåle i FO at noen går foran. Når det nå har vært mye fokus på barnevernets kompetanse, er det naturlig at lederen for den dominerende profesjonen i barnevernet tar et løft, sier Jacobsen.

Forrang

Kan du forstå at man mener vedtektsendringen er nødvendig for at FO skal framstå som et samlet forbund?

– Jeg har forståelse for at man ønsker ro i FO. Men en ting er hva FO er tjent med, noe helt annet er hva jeg som forvalter av barnevernspedagogutdanningen er tjent med. Jeg ser på FO som profesjonsforbund og interesseorganisasjon for meg som barnevernspedagog. Det har forrang for meg, sier Jacobsen.

Hun og Kvaran oppfordrer FO til å arbeide for sterke profesjoner og hevet utdanningskvalitet.

Faggruppa sjokkert

Gunn Cecilie Omre er dosent ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger og leder FOs faggruppe for medlemmer ansatt på høgskoler og universiteter. Hun sier til Fontene at faggruppa er helt på linje med Kvaran og Jacobsen.

– Vi er sjokkerte over forslagene om å svekke profesjonsinteressene. Hvem skal da ivareta profesjonene? spør Omre.

Hun mener Forskerforbundet vil bli det naturlige alternativet for flere FO-ere hvis forslagene blir vedtatt. FO har i dag 254 medlemmer ansatt på høgskoler og universiteter.

– Jeg er også sjokkert over forslaget om å vrake Ellen Galaasen, som har gjort en veldig god jobb med nettopp profesjon. Jeg vet ikke hva som er motivene bak dette. Det er mulig de ønsker seg et renere forbund, bedre tilpasset LO. Men for oss som er opptatt av kvalitet i utdanningene er dette svært bekymringsfullt, sier Omre.

– Skal ikke legges ned

Tore Kristiansen er leder i FO Oslo, en av de 13 avdelingene som har foreslått å legge seksjonsrådene under landsstyret. Han er sterkt uenig i at det vil svekke FO som profesjonsforbund.

– Snarere tvert imot, det vil styrke profesjonene, fordi seksjonsrådene da vil måtte forankre sitt arbeid i landsstyret, og dermed i hele FO, sier Kristiansen.

Det er en misforståelse at det bare er seksjonsrådene som driver profesjonspolitikk, og det er en misforståelse at noen vil legge dem ned, påpeker Kristiansen.

Han viser til at landsstyret har ni representanter fra hver profesjon, 19 til sammen, mens seksjonsrådene består av åtte personer.

Mer demokratisk

Landsstyrerepresentantene representerer sin avdeling. Ved å forankre profesjonspolitikken tydelig i landsstyret, vil FO bli mer demokratisk, mener avdelingslederen.

– Et eksempel på hvor galt det kan gå med dagens struktur fikk vi i utdanningssaken. Kravet om femårig utdanning kom ikke fra avdelingenes representanter, det kom fra seksjonsrådet, som har minimal kontakt med de yrkesfaglige utvalgene i avdelingene. Med de endringene vi har foreslått, vil FO bli organisert som andre forbund, med en tydelig demokrati- og styringslinje, sier Kristiansen.

Du skjønner ikke bekymringen for at profesjonenes handlingsrom blir mindre?

– Nei, det blir større når politikken er forankret i landsstyret og avdelingene, i tillegg til seksjonsrådene. De vil jo fortsatt eksistere, men velges av landsstyret.

– Rart å melde seg ut

Faggruppa mener FO med dette svekkes som profesjonsforbund og blir lite attraktivt for høgskole- og universitetsansatte. Har du en kommentar til det?

– Det forstår jeg ikke. Jeg synes det er rart å melde seg ut i stedet for å være med og påvirke. Høgskolegruppa er kjempeviktig for FO, de må være med og bidra. Mange snakker om at FO har for liten andel av profesjonene til å være et profesjonsforbund. Men det er vi som organiserer flest barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Vi er et profesjonsforbund, og yrkesfaget vil alltid være viktig.

Kristiansen avviser at han og andre som vil endre vedtektene forsøker å strømlinjeforme forbundet og fjerne all uenighet.

– Jeg har hørt noen si at vi ikke kan organisere oss bort fra uenighet, men vi kan organisere oss på en slik måte at vi kan leve med, eller løse uenigheten på en tilfredsstillende måte, avslutter Kristiansen.

Vi er sjokkerte over forslagene om å svekke profesjonsinteressene. Hvem skal da ivareta profesjonene?

Gunn Cecilie Omre, leder i faggruppa for høgskole- og universitetsansatte

Dette er saken

FOs ledelse består av leder, nestleder og tre AU-medlemmer. De tre leder hver sin profesjon gjennom et seksjonsråd.

FO ble i 1993 sammenslått av forbundene til barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.

FO er både profesjonsforbund og fagforening.

Så lenge FO har eksistert har det vært diskusjoner om beslutningsstruktur: Hvor selvstendige skal profesjonene være? Hvilke beslutninger kan hver seksjon fatte for sin egen profesjon? Hvilke beslutninger skal fattes i landsstyret eller på kongressen?

Sterke krefter i FO jobber for en mer enhetlig organisasjon der all politikk er forankret i landsstyret.

På motsatt fløy står de som vil ha selvstendige profesjonsseksjoner.

Seksjonsrådet for barnevernspedagoger bestemte i 2008 å kreve femårig utdannelse for sin gruppe. Det førte til sterke reaksjoner. Uenigheten gikk både på sak og organisasjonsforståelse.

På årets FO-kongress kommer debatten opp i form av forslag om å endre vedtektene.

13 avdelinger har sendt inn forslag om å legge seksjonsrådene under landsstyret. Dette i motsetning til dagens modell, der de velges på kongressen.

Motstanderne mener dette vil svekke FO som profesjonsforbund.

Vedtektsendringer krever to tredjedels flertall.

25.02.2015
15:04
27.08.2015 20:01

Dette er saken

FOs ledelse består av leder, nestleder og tre AU-medlemmer. De tre leder hver sin profesjon gjennom et seksjonsråd.

FO ble i 1993 sammenslått av forbundene til barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.

FO er både profesjonsforbund og fagforening.

Så lenge FO har eksistert har det vært diskusjoner om beslutningsstruktur: Hvor selvstendige skal profesjonene være? Hvilke beslutninger kan hver seksjon fatte for sin egen profesjon? Hvilke beslutninger skal fattes i landsstyret eller på kongressen?

Sterke krefter i FO jobber for en mer enhetlig organisasjon der all politikk er forankret i landsstyret.

På motsatt fløy står de som vil ha selvstendige profesjonsseksjoner.

Seksjonsrådet for barnevernspedagoger bestemte i 2008 å kreve femårig utdannelse for sin gruppe. Det førte til sterke reaksjoner. Uenigheten gikk både på sak og organisasjonsforståelse.

På årets FO-kongress kommer debatten opp i form av forslag om å endre vedtektene.

13 avdelinger har sendt inn forslag om å legge seksjonsrådene under landsstyret. Dette i motsetning til dagens modell, der de velges på kongressen.

Motstanderne mener dette vil svekke FO som profesjonsforbund.

Vedtektsendringer krever to tredjedels flertall.