Her engasjerer miljøterapeutene seg i fritidsaktivitetene

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Heldigvis traff han flere miljøterapeuter på Brusetkollen barnevernsenter som er opptatt av fotball.

– Selvfølgelig er det en fordel å kunne bruke egen entusiasme og begeistring når man skal motivere barn og ungdom til å ha en aktiv fritid, sier barnevernspedagog og miljøterapeut Petter Frydenlund (30).

«Dag» (20) var 13 år da han flyttet til Brusetkollen i Asker. Fordi institusjonen er i samme kommune som foreldrenes hjem, kunne han fortsette på fotballaget sitt. Og han har aldri gått lei. Fremdeles trener fast to ganger i uka og spiller kamper.

– Fotball er ikke noe man slutter med, sier han.

Faller ut i tenårene

Mens 85 prosent av alle barn deltar i organisert idrett, fortsetter bare 20-25 prosent gjennom ungdomsårene. For ungdom under barnevernets omsorg kan det være enda vanskeligere å holde på fastet aktiviteter.

– Det er jo en årsak til at de bor på institusjon, enten de har en historie med omsorgssvikt eller utfordrende atferd. Noen flytter mange ganger eller sliter med ting i livet som gjør at faste aktiviteter blir vanskelig, sier forsker Elisabeth Backe-Hansen ved Velferdsforskningsinstituttet Nova.

Forskerne vet lite om hva som foregår av faste fritidsaktiviteter i barneverninstitusjoner. Men studien God omsorg i barnevernsinstitusjoner, som Nova leverte til Bufdir høsten 2017, viser at ungdom som bor på institusjoner er fornøyd med fritiden sin.

– En familie tenker fritid, og det bør institusjoner også gjøre om de skal bære preg av et hjem mer enn tiltak. Men jeg vil ikke forlange at ungdommen skal gjøre noe pedagogisk og meningsfullt hvert minutt av døgnet! Første prioritet er skole. Noen har mer enn nok med det, sier Backe-Hansen.

Hun sitter i styret til Oslo Sanitetsforening, som driver Brusetkollen, og roser arbeidet institusjonen gjør.

– For en del ungdommer handler det om å klare å begynne med noe mer enn å fortsette med noe, og her kan miljøterapeutene gjøre en viktig jobb med å finne riktig aktivitet, sier forskeren.

Talentspeider bak mål

Miljøterapeutene på Brusetkollen jobber målrettet for å finne aktiviteter ungdommene liker å holde på med.

– Mange strever sosialt og en del faste aktiviteter krever jo sosial kompetanse, men vår oppgave er å motivere. Det er viktig for selvfølelsen at ungdommen finner noe de mestrer, sier Petter Frydenlund.

Han spilte fotball selv og husker hvor mye det hadde å si for identiteten.

– Vi spiller FIFA sammen og drar ut i ballbingen. Jeg bruker dette i det terapeutiske arbeidet, sier han.

«Dag» har bodd hjemme annenhver helg etter at han flyttet til Brusetkollen, og sier foreldrene har sett mange av kampene. Han syntes ikke det var så lett å si til lagkameratene at han bodde på barnevernsinstitusjon. Derfor ville han ikke at miljøterapeuten skulle komme og se ham spille.

– Vi fant ut at jeg kunne holde meg diskret bak mål. Hvis noen spurte, skulle vi si at jeg var talentspeider. Jeg husker du skjøt et knallhardt frispark fra 30-meteren som gikk over mål. Jeg syntes du var knallgod. Det var viktig for meg å få ta del i fritiden din, sier Frydenlund, som er «Dags» primærkontakt helt til han nå flytter på hybel.

«Dag» sier det har vært en fordel å ha noen voksne i huset å dele interessen med.

– Hvordan hadde livet vært uten fotball?

– Egentlig greit, for jeg er også glad i tennis, sier 20-åringen til Fontene.

Prøver ut ting

Miljøterapeuter Fontene har snakket med, sier at det er motivasjonsarbeidet som er det mest krevende for å få ungdom til å være med i fritidsaktiviteter.

– Motivasjon er det vi jobber mest med. Målet er opplevelser som gir glede og mestring. Klarer vi det, kan vi bruke det til å bygge selvtillit. Da blir barna og ungdommene sterkere til å takle utfordringer og til å sosialisere seg med jevnaldrende, sier Eirik Egeland, avdelingsleder i Aberia Ung i Kristiansand.

Han har ansvar for to avdelinger med barn i enetiltak, men uttaler seg generelt.

– Det kan være krevende å motivere barn som bor i enetiltak, men det er ikke alltid sånn. Det kan være krevende å motivere barn som bor hjemme hos mor og far også, sier han.

Noen barn som kommer til dem har få eller ingen erfaringer med aktiviteter. Da går de inn for å hjelpe og lære dem å finne interesser. Oftest prøver miljøterapeutene ut ulike ting med barnet. Er de gode på ski? Glade i å bade? Padle? Løpe?

– Av og til må vi pushe litt, men ikke så mye at det oppleves skummelt, sier Egeland.

Tar foreldreoppgaver

Ungdommene som bor på Brusetkollen spiller instrumenter, rir, kickboxer, klatrer og går på yoga. Det begynner ofte med at en voksen melder seg på et kurs med ungdommen for å hjelpe dem i gang.

– Det å ha en fritidsaktivitet eller hobby er en normal del av å være ung, og det blir fort kjedelig om man bare skal henge hjemme, sier Frydenlund.

Han understreker at miljøterapeutene må engasjere seg i aktivitetene.

– Vi har meldt oss både som turledere og lagledere, vi tar foresatt-ansvar, sier han.

Han synes det er vanskelig å gi råd til andre miljøterapeuter, ettersom ungdom er så forskjellige.

– Men vær nysgjerrig og vis entusiasme for det du selv liker, og skaff utstyr! sier han.

Da de hadde en gutt boende som viste interesse for foto, kjøpte de inn fotoutstyr. En nattevakt, som hadde fotokompetanse, ble hyret inn til å være med gutten ut og ta bilder.

– Det er lurt å tenke vidt. Å gi dem en interesse er viktigere enn at det skal være organisert og fast, sier Frydenlund.

I noen tilfeller betaler foreldre for aktiviteten, andre ganger barneverntjenesten.

– Det kan bli dyre aktiviteter, er du redd noen kan få dyre vaner?

– Det er noe vi skal være oppmerksom på. Det er et poeng å legge seg på et nivå som er vanlig blant andre ungdommer og som de kan forvente å ha råd til senere i livet. Derfor løper vi ikke på kino og bowling hver uke. Dersom det er en kostbar aktivitet de ønsker å drive med, kan vi dessuten søke støtte. Da pleier ungdommen selv å være med og skrive søknad, sier Frydenlund.

Jobber du på institusjon? Da kan denne saken om medleverturnus være noe å lese