Han ble spyttet etter på gata som idrettspresident. Nå skal Tom Tvedt stå på barrikadene for personer med utviklingshemming

– Det er som å komme hjem, sier den nyvalgte NFU-lederen.

Anita Arntzen

Anita Arntzen

19.05.2021
16:09
20.05.2021 15:07

simen.grimsrud@lomedia.no

Han ledet en organisasjon med over to millioner medlemmer. Nå er han blitt sjef for Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) med 8.300 medlemmer. Det må da være et stort steg tilbake? Tom Tvedt er tross alt en mann med 23 landskamper i håndball, valgt til ordfører for Arbeiderpartiet 30 år gammel, en gang blant landets yngste fylkesordførere og tidenes yngste idrettspresident. En reise ingen andre i Norge har vært med på, ifølge ham selv. Men Tom Tvedt trengte ingen betenkningstid da han ble spurt om å bli leder av NFU.

– Nei, nei, nei. Det var helt naturlig. Det er som å komme hjem.

Anita Arntzen

– Utviklingshemmede havner bakerst

Som idrettspresident ble sportslige meritter overskygget av medieoppslag om reiseregninger, magnumflasker med rødvin, restaurantbesøk og hemmelighold.

Etter nederlaget på Idrettstinget i 2019, forsvant han fra offentligheten. Tvedt startet et firma selv. Som han spøkefullt sier: Hvem vil ansette en som har drukket opp hele kollekten? Han har siden vært daglig leder i en industripark, sittet i diverse styrer og jobbet for å få Special Olympics til Vestlandet. Attpåtil ble han borettslagsleder i borettslaget hvor han bare har pendlerbolig. Sånn for å ha nok å gjøre.

Tvedt fikk bare fire år som idrettspresident. På idrettstinget for to år siden ble han, som ventet, ikke gjenvalgt.

Tvedt fikk bare fire år som idrettspresident. På idrettstinget for to år siden ble han, som ventet, ikke gjenvalgt.

Geir Olsen / NTB

Noen uker inn i sin nye jobb er han klar på at NFUs arbeid er viktigere enn noen gang. Tvedt mener koronaåret har vist at mennesker med utviklingshemming havner bakerst i køen.

– Vi fikk en klar indikasjon på det da de stengte hjemmene til de utviklingshemmede og ikke oss andre. De taper igjen, og jeg tror konsekvensene blir dramatiske. Mange har vært stengt inne.

Håndballkarrieren tok brått slutt

Så var det dette med å komme hjem. Vi må skru tiden 29 år tilbake. Endelig skal guttedrømmen gå i oppfyllelse. Utallige timer med blodslit i styrkerommet og harde økter på parketten skal betale seg. Tom Tvedt skal spille på den største scenen: i VM.

Tom Tvedt vant seriegull som håndballspiller for Stavanger IF.

Tom Tvedt vant seriegull som håndballspiller for Stavanger IF.

Hugo Bergsaker/VG

Men håndballkarrieren tar brått slutt noen dager før mesterskapet skal starte.

Sønnen Thomas blir født fem dager før VM, men alt er ikke som det skal være.

Han er blind.

To år senere får Tvedt og kona datteren Lotte. Også hun er født blind.

Kjent, men ensom

Tom Tvedt hadde droppet ut av videregående og brukte ti år av sitt liv på å prøve å bli verdens beste i håndball. Plutselig var det slutt. Det var brutalt.

Lagkameratene fra håndballen var opptatt med trening. Barndomsvennene hadde nok med sine nye liv. Journalistene sluttet å ringe. Det ble stille.

Der satt han. Kjent, men ensom.

– Det er en brutalitet jeg var glad jeg hadde vært igjennom da jeg gikk av som idrettspresident. Jeg visste hva som kom, det er en sorg og du synes ting er urettferdig.

Da barna skulle begynne i barnehage, og Randaberg kommune ville opprette en spesialavdeling for barn med funksjonsnedsettelser og utviklingshemming, våknet Tvedt. Han ble med i FAU, men fant ut at han måtte til politikerne hver gang han skulle ha svar på noe eller få ting gjort. «Hvorfor gjør du ikke noe med det selv», sa folk til ham. Da bestemte Tom Tvedt seg for å bli lokalpolitiker.

Formet av Thomas og Lotte

Med ordførerkjedet rundt halsen var 30-åringen utålmodig og kjempet mot tungrodde byråkratiske prosesser. Tvedt var uakademisk i stilen og opptatt av å få ting raskt gjort, bruke eksempelets makt til å få gjennom politikken han brant for. Metervis med ledelinjer for blinde og svaksynte ble lagt i offentlige bygg og på offentlige plasser, bakkene i parken – som ingen hadde tenkt at var så bratte – ble flatet ut, og trappene på bussene forsvant. Randaberg ble best på universell utforming og vant flere priser.

– Jeg måtte jo holde på med økonomi, skole, vann og avløp og sånne ting, og de gangene jeg syntes det var pyton å være ordfører, måtte jeg åpne boka og se: jo, universell utforming! Thomas og Lotte! Det er derfor jeg er her.

– Det var min røde tråd. Thomas og Lotte har formet og utviklet meg veldig som menneske.

Tom Tvedt sørget for at personer med utviklingshemming ble tatt inn i idrettsfamilien da han var idrettspresident. Nå drømmer han om å få Special Olympics til Norge. – Og det skal jeg klare.

Tom Tvedt sørget for at personer med utviklingshemming ble tatt inn i idrettsfamilien da han var idrettspresident. Nå drømmer han om å få Special Olympics til Norge. – Og det skal jeg klare.

Anita Arntzen

La ingen begrensninger for barna

Barna til Tom Tvedt fikk gjøre det samme som de andre ungene i nabolaget. De hoppet på trampoline, klatret i fjell og spilte i korps. Sønnen Thomas fikk trehjulssykkel som andre barn, så var det over på tohjulssykkel med støttehjul. Da klassekameratene fikk 23 girs sykkel, reflekterte Tvedt for første gang rundt sikkerhet. Men sykkelen ble kjøpt inn.

– Thomas syklet i Randaberg, jeg foran og han bak. Så kom Thomas inn en dag og sa: jeg kan sykle og det går fint, men nå slutter jeg.

Den røslige mannen har tatt av skjerfet, lua og solbrillene. Han myser mot sola med monolitten i ryggen. Jærdialekten bryter gjennom støyet fra feiebilen.

– Ethvert menneske må finne ut av sine egne begrensninger selv. Når du er tre-fire år gammel og blir fortalt hva du ikke kan gjøre, du trenger ikke å være blind for å bli kuet av det.

– Det har vært hele tankegodset vårt. Det er ingen begrensninger og ekstremt med kjærlighet. Da er alt mulig.

En duracellkanin

Det var lite som kuet Tvedt i hans egen oppvekst. Han var høyt og lavt. Han jobbet i fjøset fra han var liten gutt og startet sitt første firma som 13-åring. Han pakket med seg en tepperenser på sykkelen og ringte på hos husmødrene i Randaberg.

Tvedt har spurt moren hvor denne driven kom fra. Du var bare ikke til å holde igjen, svarte hun.

Kanskje er det den jærske mentaliteten som sitter i ryggmargen.

– Når du driver med høyproduksjon på Jæren og det kan begynne å regne, må høyet inn i dag. Da kan du ikke gi deg klokka åtte, sier Tvedt.

Noen ganger synes han selv det blir for mye. Det kan rett og slett bli litt flaut.

– Men nå har jeg slutta med det. Jo mer jeg har på gang, jo bedre.

Det Tom Tvedt savner aller mest er å klemme folk – både kvinner og menn. Han skjønte lite da det ble en debatt om klemming og intimsoner for noen år siden. – Jeg tenkte: intimsoner, hva faen er det?

Det Tom Tvedt savner aller mest er å klemme folk – både kvinner og menn. Han skjønte lite da det ble en debatt om klemming og intimsoner for noen år siden. – Jeg tenkte: intimsoner, hva faen er det?

Anita Arntzen

Ble spyttet etter på gata

Han gikk inn i jobben som idrettspresident med store visjoner. Han skulle få OL til Norge og drømte om at funksjonshemmede skulle få dele OL-ild med resten.

Da Special Olympics, OL for mennesker med utviklingshemming, skulle arrangeres i USA, fikk utøverne forberede seg på Olympia-toppen. Tvedt klinket til med stor mottakelse for utøverne på Moods Of Norway-butikken i Los Angeles.

– Det eneste VG skrev om arrangementet var at vi ankom i en svart limousin. I dag kalles det Über, sier Tvedt og slår ut med de store nevene.

Tiden i sjefsstolen skulle raskt handle om helt andre ting enn idrett.

– Det skal jeg skrive bok om, sier Tvedt.

– Mine reiseregninger tilbake til 2010 ble sendt til revisorforeningen, men de fant ingenting galt. Det var mellom 8.000 og 10.000 medieoppslag med negativ karakter, det gjør noe med folk. Og det gjør noe med deg. Det var bokettersyn, riksrevisjonen, alle er etter deg. Når du står på togperrongen og noen spytter på deg, kjenner du at du lever.

Han kan le litt av det i dag. Der og da var det beintøft.

– Når det i tillegg er mange ting som har skjedd før min tid som president … Jeg kunne sagt mye om mange, men jeg kastet ingen under bussen. Jeg var lagleder.

Vil gå i krigen

– Hva kan du ta med fra idretten og politikken i din nye jobb?

– Alt. Det handler om de samme prosessene og få fokus på saker. For meg handler dette vervet om likestilling, å løfte en gruppe som samfunnet har funnet en definisjon på, mennesker som tidligere var stuet vekk.

At han er eks-politiker og kjæreste med Kjersti Stenseng, partisekretær i Arbeiderpartiet, ser han som uproblematisk i en partipolitisk nøytral organisasjon som NFU.

– Jeg pleier å si at hvis det er et problem at du har engasjert deg i demokratiet i Norge, så er vi ille ute. Hvem jeg bor sammen med … hvis jeg skulle lyttet til alt dette, skulle jeg valgt noe annet å gjøre. Men jeg vil heller jobbe med det jeg brenner for. Når jeg ser at mennesker holdes utenfor fordi folk er kunnskapsløse, vil jeg gå i krigen.

Tom Tvedt (53)

Leder for Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU)

Tidligere ordfører fra Ap i Randaberg, fylkesordfører i Rogaland og idrettspresident (2015–2019)

Kjæreste med Ap-topp Kjersti Stenseng. Har barna Thomas (29) og Lotte (27) fra et tidligere forhold.

Egenmelding

Hvem var din barndomshelt?– Min mor. På grunn av hennes langsiktighet, stayerevne og kjærlighet.

Alternativt yrke?– Bonde.

Hva skulle du ønske du var god til?– Jeg er en kløne på ny teknologi, så jeg skulle ønske jeg var god til å håndtere data, iPhone, fjernkontroller og duppeditter.

Hva gleder du deg mest til når koronaen er over?– Å gi folk en megaklem.

Har du en drøm?– At alle mennesker blir likestilt og respektert. At man har en utviklingshemming, betyr ikke at man ikke kan videreutvikle seg.

19.05.2021
16:09
20.05.2021 15:07

Tom Tvedt (53)

Leder for Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU)

Tidligere ordfører fra Ap i Randaberg, fylkesordfører i Rogaland og idrettspresident (2015–2019)

Kjæreste med Ap-topp Kjersti Stenseng. Har barna Thomas (29) og Lotte (27) fra et tidligere forhold.

Egenmelding

Hvem var din barndomshelt?– Min mor. På grunn av hennes langsiktighet, stayerevne og kjærlighet.

Alternativt yrke?– Bonde.

Hva skulle du ønske du var god til?– Jeg er en kløne på ny teknologi, så jeg skulle ønske jeg var god til å håndtere data, iPhone, fjernkontroller og duppeditter.

Hva gleder du deg mest til når koronaen er over?– Å gi folk en megaklem.

Har du en drøm?– At alle mennesker blir likestilt og respektert. At man har en utviklingshemming, betyr ikke at man ikke kan videreutvikle seg.