EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Solveig Horne, Norges barne-, likestillings- og inkluderingsminister, presenterte fredag flere forslag som skal gjøre det bedre å være fosterbarn, fosterforeldre og biologiske foreldre til barn plassert i fosterhjem.

Mange kommuner klager på at det tar for lang tid å finne fosterhjem og at barna plasseres for langt unna. Nå får kommunene selv mer av ansvaret.

Bedre oppfølging, færre brudd

Forslagene er mye tuftet på innspill fra de som selv har vokst opp i fosterhjem.

– Vi har kjempet for at det skal kartlegges mye bedre før barn flyttes til et fosterhjem, og for at fosterforeldre skal få mye bedre støtte og veiledning, sier nestleder i Landsforeningen for barnevernsbarn, Anna Røstbakken til fontene.no.

Hun har også tro på forslaget om mer bruk av såkalt slektsplassering, altså at barna plasseres hos slektninger, såframt det er til barnas beste.

– Forhåpentligvis vil bedre kartlegging bety at du får fosterhjem som fungerer bedre over tid. Dermed kan det bety færre brudd, som igjen kan frigjøre andre fosterhjem til å ta imot flere barn. Jeg tror også flere blir motivert til å la seg rekruttere når de ser mer stabile fosterhjem, sier Røstbakken.

TRYGGERE RAMMER: Fosterhjem er hjørnesteinen i omsorgsbarnevernet. Solveig Horne vil sikre dem bedre livsvilkår.

Eirik Dahl Viggen

Horne foreslår blant annet at:

• Ansvaret for valg av fosterhjem legges til barnets hjemkommune, «omsorgskommunen». Det skal ikke lenger være delt mellom hjemkommunen og kommunen der barnet plasseres.

• Hjemkommunene får mer ansvar for å finansiere fosterhjemmene.

• Staten ved Bufetat beholder beredskapshjem.

• Fosterforeldre skal få mer forutsigbare rammer. Her vektlegges faglig veiledning og oppfølging framfor økonomisk kompensasjon.

• Biologiske foreldre skal få bedre oppfølging, dette skal skje via familievernet siden mange har dårlig kontakt med barnevernet.

• Familieråd brukes oftere før plassering

• Slektsplassering bør skje oftere. I dag skjer én av fire plasseringer hos slektninger.

Les mer: Trygghet og omsorg for barn i fosterhjem (regjeringen.no 4.3.2016)

POSITIV: Men barnevernspedagogenes representant i FO-ledelsen, Irmelin Sangolt Tjelflaat, forventer flere stillinger skal de kunne følge opp fosterhjemmene bedre.

Eirik Dahl Viggen

FO: Etterlyser pengene

Men det skal ikke koste noe ekstra å lage bedre fosterhjem:

«De konkrete tiltak som foreslås i meldingen, forutsettes alle gjennomført innenfor de til enhver tid tilgjengelige budsjettrammer», står det i høringsforslaget.

– De kan ikke pålegge ansatte i fosterhjemstjenesten å skjerpe seg og bli bedre på faglig veiledning uten å tilføre midler, sier Irmelin Sangolt Tjelflaat fra FO-ledelsen.

Tjelflaat etterlyser økte, øremerkede ressurser til kommunene for å øke bemanning og kompetansekrav i barnevernstjenestene. Skal tiltakene til Horne lykkes, bør ikke en ansatt ha ansvar for mer en 15 barn, mener Fagforbundet og FO.

FO etterlyser også tiltak for å sikre barnets beste og fosterhjemsforeldres lønns- og pensjonsvilkår.

ADVARER: FO-tillitsvalgt i Bufetat Jan Aarskog tror kommunene når de får mer ansvar vil overlate rekruttering og oppfølging av fosterhjem til private selskaper.

Eirik Dahl Viggen

Frykter privatisering

I dag er det Bufetat som rekrutterer forsterkede fosterhjem, altså for barn med tilleggsproblematikk. Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt for FO i statens barnevern, Bufetat, er kritisk til regjeringens forslag om å overføre det ansvaret til kommunene.

– Faren med mer kommunalt ansvar er at mange kommuner da går ut og kjøper tjenestene av private aktører. Det blir uoversiktlig, ikke minst på kostnadssiden, mener Aarskog.