GLEMT IGJEN: Regjeringen hadde ikke trengt å vente på enda en utredning, de burde kommet med friske penger til tjenestene i dette statsbudsjettet, mener Marianne Solberg Johnsen i FOs ledelse.

GLEMT IGJEN: Regjeringen hadde ikke trengt å vente på enda en utredning, de burde kommet med friske penger til tjenestene i dette statsbudsjettet, mener Marianne Solberg Johnsen i FOs ledelse.

Ylva Seiff Berge

FO etterlyser utviklingshemmede i statsbudsjettet

Søk på «utviklingshemmede» i statsbudsjettet gir magert resultat i år også. – Veldig skuffende! Vi hadde håpet på en kompetanseheving i tjenestene, sier Marianne Solberg Johnsen i FOs ledelse.
07.10.2015
16:55
08.10.2015 14:15

solfrid.rod@lomedia.no

År etter år viser det seg at det gis dispensasjon fra kompetansekravene knyttet til bruk av tvang og makt i opptil 90 prosent av sakene. Det er alvorlig og et tydelig bevis på manglende kompetanse i tjenestene til utviklingshemmede, mener FO.

I primærhelseloven, som er ute på høring nå, vurderer regjeringen å lovfeste seks profesjoner; leger, sykepleiere, fysioterapeuter, jordmødre, psykologer og helsesøstre. Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere er ikke nevnt.

– Igjen og igjen ser vi at våre gruppers kompetanse blir borte. Det er vel og bra å bevilge penger til flere psykologstillinger, men hvorfor ikke også flere vernepleiere? Jeg etterlyser en proaktiv holdning til våre profesjoner, sier Solberg Johnsen.

– Burde sett behovet nå

Flere steder i statsbudsjettet henviser regjeringen til utvalget som er nedsatt for å se på utviklingshemmedes rettssikkerhet. Utvalget skal legge fram sin anbefaling i juni 2016. Når det ikke settes av penger i neste års budsjett, frykter FO at tiltak ikke kan iverksettes før 2017.

– Det er så langt igjen for å oppnå en reform som er over 20 år gammel. Regjeringen burde sett at her trengs det en satsing nå, uansett hva utvalget kommer med, mener Solberg Johnsen.

– Smålig

Regjeringen forventer en økning i budsjettposten «ressurskrevende tjenester» på grunn av flere tjenestemottakere og dyrere tjenester per person. Posten dekker tjenester til personer med funksjonsnedsettelser, rusproblemer og psykiske lidelser. For å møte økningen foreslår regjeringen å heve innslagspunktet med 10 000 kroner fra 2016.

KS kaller endringen smålig:

– Selv om dette kan virke som et lite beløp, er det i realiteten en svekkelse av finansieringen av en ordning som skal omfatte de aller svakeste. Det er unødvendig smålig av regjeringen, sier Gunn Marit Helgesen.

– Jeg støtter KS i at det er smålig. Hva er poenget med å spare inn på tjenestene til de som trenger det aller mest og som ikke har sterke pressgrupper i ryggen? Hvorfor ikke sikre kommunene mulighet til å gi denne gruppa skikkelige tjenester, spørs Solberg Johnsen.

Frie inntekter

Regjeringen legger opp til en reell vekst på 7,3 milliarder kroner i kommunenes samlede inntekter i 2016. Av veksten kommer 4,7 milliarder kroner som frie inntekter.

– En sterk og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne utføre oppgavene sine på en god måte, sier kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

– Sårbart med frie midler

Olaug Høgetveit er vernepleier i Finnøy kommune. Vanligvis jobber hun som miljøterapeut, for tiden er hun konstituert leder i en bolig for utviklingshemmede.

SÅRBART: Frie midler er sårbart, samtidig er det problematisk å øremerke, mener vernepleier og hovedtillitsvalgt for FO i Finnøy, Olaug Høgetveit.

SÅRBART: Frie midler er sårbart, samtidig er det problematisk å øremerke, mener vernepleier og hovedtillitsvalgt for FO i Finnøy, Olaug Høgetveit.

Eirik Dahl Viggen

Hun stilte til valg for SV i årets kommunevalg, og ser dilemmaet knyttet til frie versus øremerkede midler.

– Frie midler er veldig sårbart. Kommunene har dårlig økonomi og må prioritere. Samtidig synes jeg det er problematisk å øremerke. Kommunene bør klare å ta etiske valg, sier Høgetveit.

Finnøy er en liten kommune og har derfor ikke samlokaliserte boliger.

– Svært ulike grupper er satt sammen, og det kan gjøre at noen ikke får det fellesskapet de trenger og ønsker. Men jeg ser samtidig at det gjør at vi i personalgruppen blir bevisste på å tilrettelegge for den enkelte, og særlig for et sosialt liv, mener vernepleieren.

Kan bli trangere

Harald Bjarte Reite er vernepleier og einingsleiar i Bu- og miljøtenesta i Førde. Fylkesmannen i Sogn og fjordane har tolket statsbudsjettet slik at det blir trangere økonomi for små kommuner, som dette fylket har mange av.

Harald Bjarte Reite er vernepleier og Ap-politiker. Førde kommune har gode tjenester i dag, men det kan endre seg hvis kommuneøkonomien blir dårligere, mener han.

Harald Bjarte Reite er vernepleier og Ap-politiker. Førde kommune har gode tjenester i dag, men det kan endre seg hvis kommuneøkonomien blir dårligere, mener han.

privat

– Blir det dårligere kommuneøkonomi, vil det helt klart også ramme sektoren min, fastslår Reite.

Han forteller at Førde kommune allerede har større behov for tjenester enn budsjettet tilsier. Særlig sliter kommunen med å gi avlastning til alle familier som trenger det.

Reite er i utgangspunktet tilhenger av rammetilskudd til kommunene. Det setter kommunene i stand til å dekke lokale behov der og da, mener han.

Når kommuner velger å samlokalisere tjenestene i det som ligner på institusjoner, handler det ikke bare om økonomi, mener Reite.

– Det kommer også an på tankegangen. I Førde kommune har vi kultur for å utvikle individuelle tjenestetilbud.

07.10.2015
16:55
08.10.2015 14:15