Tekst: Mia Paulsen

Mia.paulsen@lomedia.no

Det er tradisjon for autorisasjon av helsepersonell. Hovedmålet er å ivareta pasienters rettssikkerhet. FO-leder Mimmi Kvisvik påpeker at også brukere i rustjenester og rusbehandling, barnevernet og Nav trenger den type rettssikkerhet hvor den enkelte ansatte står faglig ansvarlig for sin praksis.

– For den ansatte betyr autorisasjon en økt beskyttelse og mulighet for å stille krav om veiledning, rom for faglig vedlikehold og utvikling. Det betyr dessuten at man kan uttale seg om faglig forsvarlighet i rammebetingelsene, sier hun.

Av FO-meldemmene er det foreløpig bare vernepleierne som har autorisasjon.

Kan tape autorisasjon

Det er fylkesmennene som tildeler autorisasjon på grunnlag av eksamenspapirene til fagutøverne. Helsetilsynet kan bestemme at fagutøvere mister sin autorisasjon.

– Risikoen for å miste autorisasjon er vel negativt for fagutøverne?

– Men hva er i sum best for faget – at det er rom for uforsvarlig praksis uten at den kan følges opp på en formell og systmatisk måte? sier Kvisvik.

Ved autorisasjon vil arbeidsgiver ha et bedre verktøy for å håndtere dårlig faglig praksis, mener hun. Har den ansatte ikke autorisasjon, skjer kanskje oppfølging av dårlig praksis ved at den ansatte blir oppsagt. Men har hun autorisasjon, kan hun be om faglig veiledning før det blir mer drastiske tiltak som oppsigelse og bortfall av autorisasjon. Og en statlig myndighet kan vurdere om praksis er faglig forsvarlig.

– Det kan være en hjelp for den ansatte, sier Kvisvik.

Mye skjønnsutøvelse

Kvisvik påpeker at oppfølging og kvalitetssikring av praksis er ekstra viktig i jobber hvor det er mye skjønnsutøvelse.

– Vi ser det i de aktuelle rettssakene hvor barnevernet står anklaget for dårlig praksis. Barnevernlederen blir stående som den faglig ansvarlige. Hadde de ansatte hatt autorisasjon, kunne autorisasjonen gitt grunnlag for å vurdere om deres faglige praksis var god nok. Dermed ville faglige vurderinger bli høyere vektlagt.

-- Gir mer respekt for faget

Autorisasjon for sosialpersonell handler om å gi sosialfagene like stor respekt som helsefagene, mener FO-lederen.

– Autorisasjon gir en anerkjennelse som sidestiller profesjonene, sier hun.

I over 30 år har FO og forgjengere bedt om autorisasjon for sosionomer og barnevernpedagoger. Et økt ønske om profesjonsnøytralitet har kanskje vært en hindring de siste åra, tror Mimmi Kvisvik.

– Helse- og omsorgsloven stiller for eksempel ingen krav til hvem som er kvalifisert personell bortsett fra legene, påpeker hun.

Usynlige fag

Kvisvik mener at profesjonsnøytralitet har ført til at både fag og profesjon har blitt mer usynlige.

– Arbeidsgiver lyser ut stillinger hvor de foretrekker personer med treårig helse-, sosialfaglig eller pedagogisk utdanning. Men ulike profesjoner gir ulike perspektiver, og det er viktig at alle perspektivene ivaretas gjennom samme ide om kvalitetssikring, autorisasjon. Hvis ikke vil autorisert personell få høyere status enn ikke-autorisert, slik vi ser i helsetjenesten, sier Kvisvik.

Håper på gjennomslag

I 2003 anbefalte Helsedirektoratet i forbindelse med innføring av helsepersonelloven at sosialpersonell skulle få autorisasjon. I 2008 gjorde Statens helsetilsyn det samme. FO har derfor godt håp om gjennomslag i saken.

De har tidligere fått svar som «tiden er ikke inne» og «vi må avvente», utsagn som er umulige å motsi. Nå håper FO-leder Mimmi Kvisvik på at de skal slippe å bokse mot bomull.

– Vi har fått lovnad fra helseminister Bent Høie om avklaring, sier Mimmi Kvisvik, som imidlertid ikke vil ta noe på forskudd.