Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Det vil ikke bli gitt lønnstillegg i dette mellomoppgjøret utover de tilleggene som ble avtalt i fjorårets hovedoppgjør. Da ble partene enige om sentrale lønnstillegg og garantilønn med virkning fra 1. mai i år. Det er dette som sikrer de kommuneansatte en lønnsøkning også i år.

– Et godt oppgjør ogi kommunene takket være det vi ble enige om i fjor, fastslår Mimmi Kvisvik.

Variasjon i sentrale tillegg

De sentrale lønnstilleggene varierer mellom stillingsgrupper og ansiennitet.

Blant FOs medlemmer er årets oppgjør aller mest innbringende for dem som har åtte års ansiennitet i en stilling som krever høgskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning. De får 16 300 kroner. Minst uttelling får den som befinner seg i samme kategori men ikke har ansiennitet. De får bare 2 500 kroner.

For stillinger som kun krever høgskoleutdanning er årets tillegg høyest for dem som har åtte års ansiennitet. De får 16 100 kroner, mens ferskingen må nøye seg med 3 000.

Har du seks års erfaring i en stilling som krever mastergrad, får du en lønnsvekst på 15 200 kroner.

Se forhandlingsresultatet her.

Høyere vekst i kommunene

Årets nøkterne oppgjør til tross, FO-lederen mener resultatet er et skritt på den lange veien mot likelønn.

– Når vi ser 2014 og 2015 under ett, har de lavest lønte i kommunal sektor hatt en høyere lønnsvekst enn de lavest lønte i industrien. Når vi vet at 75 prosent av de kommuneansatte er kvinner, mens gutta dominerer i industrien, betyr det at oppgjøret har en likelønnsprofil, fastslår Kvisvik.

Hun er mindre fornøyd med at ledere og akademikergruppene i kommunene har tatt ut en større lønnsvekst enn kommunalt ansatte ellers.

– De har hatt en merlønnsvekst både sammenlinget med frontfaget og med andre på samme tariffavtale. Det er åpenbart urimelig, og det er viktig at dette kommer fram i protokollen, sier Kvisvik.

– Må sikre pensjon for de yngste

I tillegg til det økonomiske resultatet er partene enige om å nedsette to partssammensatte utvalg. Det ene skal ta for seg pensjon. Kvisvik er særlig opptatt av at regelverket for den yngre garde ikke er klart, og at utvalget må bringe dette inn i neste års hovedoppgjør.

For årskullene født etter 1958 er den offentlig pensjonen ikke sikret. Nye pensjonssystemer, basert på levealdersjustering og indeksering, gjør at den 66 prosenten som er sikret for ansatte født før 1958, kan krype ned mot 50 prosent, frykter Kvisvik.

– Det er stor forskjell på å leve av 66 prosent av din tidligere inntekt, sammenlignet med 50 prosent. Dette blir veldig viktig, fastslår Kvisvik.

Sjekker lønssystemet

Det andre utvalget er en gjenoppliving at partssammensatte utvalget som foreslo nytt lønnssystem i fjor. Mens du tidligere risikerte at ansiennitetstillegg ble spist opp av den lønna du allerede hadde, ble det nye systemet innført nettopp for å unngå det. Fram til hovedoppgjøret neste år skal utvalget undersøke om systemet har noen utilsiktede virkninger, og eventuelt foreslå justeringer.

KS fornøyd

Også arbeidsgiversiden er tilfreds.

– Jeg er fornøyd med forhandlingsløsningen som gir et godt resultat for kommunene og de ansatte, sier forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes i en pressemelding.

Statsoppgjøret også i havn

Statsoppgjøret var i havn like etter klokka tre i natt, nesten et døgn før forhandlingsfristen gikk ut.

Oppgjøret har, som i frontfaget, en ramme på 2,7 prosent.

Tilleggene blir slik:

Fra lønnstrinn 19 - 39: 700 kroner

Fra lønnstrinn 40 og opp: 0,19 prosent

Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger, men den enkelte virksomhet kan gjennomføre slike forhandlinger om det finnes egne midler for det.

– Akseptabel likelønnsprofil

LO Stat, Unio, YS Stat og Akademikerne representerer tilsammen rundt 130.000 statstilsatte. LO Stat er største hovedsammenslutning.

– Med dette resultatet viser vi ansvarlighet og holder oss til frontfagsramma. Innenfor ei ramme med lite friske midler har vi dessuten tatt hensyn til lavlønte og har en akseptabel likelønnsprofil, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat.