SNUDDE: De hadde fått et ganske mørkt inntrykk av barnevernstjenesten. Men det var før Elizabeth Torsvik (t.v.) og Maria Alexandra Johnsen hadde 12 ukers praksis i Mysen.

SNUDDE: De hadde fått et ganske mørkt inntrykk av barnevernstjenesten. Men det var før Elizabeth Torsvik (t.v.) og Maria Alexandra Johnsen hadde 12 ukers praksis i Mysen.

Eirik Dahl Viggen

Fikk 12 ukers hardtrening

«Dere holder i ni måneder, så er dere utbrent, ferdige.» Det var advarselen Elizabeth Torsvik (26) og Maria Alexandra Johnsen (27) hadde fått mot å arbeide i barnevernets kommunale førstelinje.
25.03.2015
12:16
27.08.2015 20:01

edv@lomedia.no

Det dystre budskapet kom under et erfaringsforedrag på Høgskolen i Østfold.

Med forventningene så kraftig skrudd ned, er de 12 ukene på utplassering hos barnevernskontoret i Eidsberg dømt til å bli en opptur.

Ramma er Praksisprosjektet, et samarbeid mellom Høgskolen i Østfold, FO Østfold og sju kommuner i fylket. De ville lage et 12-ukersopplegg for avgangsklassen som klargjør studentene for jobb i førstelinja rett fra studiet. «Hit the ground running», som det heter i businessverdenen.

Istedenfor å levere en skriftlig oppgave, skal studentene produsere ordinært skriftlig materiale i tjenesten som de så leverer, anonymisert til sensorvurdering.

Gjør (nesten) alt

Elizabeth og Maria Alexandra har to uker igjen. Mappa deres omfatter allerede undersøkelsesplan, tiltaksplaner, transkriberte samtaler, brev av ulik karakter, referater og journalnotater.

De har vært med på omsorgsovertakelse i fylkesnemnda og akuttplasseringer. Alt unntatt å skrive vedtak.

– Før var studentene veldig fokusert på oppgaven de skulle skrive. Den siste tiden av praksis kunne gå med til det. Vi ønsker å ha dem mer med, og vi forventer mer nå, sier veileder Thomas Erichsen, som sitter i prosjektgruppa.

Intens læring

Mer til stede, mer aktiv og mer oppslukt betyr en bedre praksis, mener Elizabeth og Maria Alexandra.

– Det å jobbe i barnevernstjenesten er faktisk mindre stressende og masete enn jeg hadde forventet, sier Elizabeth.

– Her er folk som har jobbet i mange, mange år og som trives, det overrasket meg.

– Vi satt med et veldig negativt bilde av hva det ville si å være saksbehandler, sier Maria Alexandra.

– Nå ser jeg hvordan de som jobber her gjør en forskjell for folk. Jeg har ikke en forventning om å redde verden, men det vi gjør betyr noe.

Praksissjokk er et mye omtalt fenomen for dem som har sin første jobb i barnevernstjenesten. Det skulle prosjektet ta luven av, ved at studentene først får et todagers innføringskurs i saksbehandlingssystemet ACOS, før de starter praksis.

Realisme

Erichsen har tidligere sett hvordan nyutdannede barnevernspedagoger sliter med å få jobb i førstelinja.

– Det er en veldig selvstendig tjeneste du skal utføre. Det vi gjør her handler om å unngå at de går på en smell, sier Erichsen.

– Kommunen er mest interessert i erfaring, lite i bacheloroppgaven når de vurderer jobbsøkere.

Avstanden mellom akademia og virkeligheten var for stor. FO og høgskolen fikk kommunene på banen,

– Mange fikk ikke jobb etter studiet, sier Erichsen, – Høgskolen og vi skjønte at arbeidskravet i praksisperioden i mindre grad måtte speile høgskolens ønske om skriftlige oppgaver, og i mye større grad måtte speile hva de skal møte på jobben. De skal få kjenne på hvordan det er å være sammen med et spedbarn som har opplevd mange brudd.

Krevende

Elizabeth og Maria Alexandra måtte søke spesielt om å være med. Hver dag kjører de sammen en time og et kvarter fra Fredsikstad til et gammelt aldershjem i Mysen, hvor barnevernstjenesten i Eidsberg holder til sammen med helsestasjon og forebyggende tjenester. Også deltakerkommunene må ønske seg med i prosjektet og stille med aktive veiledere.

Det er ikke nytt at studentene er med på det daglige arbeidet, som samtaler, hjemmebesøk og fylkesnemnd. Det nye er at tjenesten tvinges til å være mye mer bevisst på det studentene gjør, når det er studentene som får oppgaven med å skrive referat eller vedtaksplaner som faktisk inngår i reell saksbehandling, forteller veileder Hilde Moberget.

Øyeåpner

Mange som tar barnevernspedagogutdanningen ser ikke for seg å noen sinne arbeide i førstelinja, forteller høgskolelektor Geir Lyberg ved Høgskolen i Østfold. Praksis ved barnevernskontor er noe de søker seg til mest for å ha vært innom, for å kjenne systemet rundt barna de ser for seg å møte på jobb i en omsorgsinstitusjon.

Hverken Maria Alexandra eller Elizabeth hadde vurdert jobb i førstelinja. Nå har de snudd.

– Dette er absolutt en type arbeidsplass jeg kan tenke meg, sier Maria Alexandra.

– Godt arbeidsmiljø, ansatte som støtter hverandre. Jeg møter klienter som gir en klem og sier de er glad de fikk hjelp. Foreldre som har mistet omsorgen, men som skjønner at vi tok det valget. Det hadde jeg ikke ventet.

edv@lomedia.no

25.03.2015
12:16
27.08.2015 20:01