ANLEDNING: Jubileumsfeiring gir anledning til å mene noe om sin egen utdanning og ha et kritisk blikk på egen profesjon, mener AU-medlem Ellen Galaasen i FO, som selv er barnevernpedagog.

ANLEDNING: Jubileumsfeiring gir anledning til å mene noe om sin egen utdanning og ha et kritisk blikk på egen profesjon, mener AU-medlem Ellen Galaasen i FO, som selv er barnevernpedagog.

Mia Paulsen

Fest for barnevernpedagogene

Norge er alene i verden om å ha en egen utdanning for barnevernet. I dag feirer Høgskolen i Oslo og Akershus at verdens eldste barnevernpedagogutdanning er 50 år.
29.11.2013
14:23
27.08.2015 20:01

mia.paulsen@lomedia.no

Ellen Galaasen, medlem av FOs arbeidsutvalg og leder av seksjonen for barnevernpedgaoger, har sin utdanning fra denne høgskolen. Da hun var ferdig i 1996 ble hun spurt hva hun syntes hun hadde lært.

– Ydmykhet, svarte hun.

– Vi skulle ut i en komplisert verden, til et arbeidsfelt som krever klokskap og gode kommunikasjonsferdigheter, og vi skulle ha fokus på barnas beste. Jeg syntes jeg hadde lært noe om at jeg ikke hadde alle svarene, men hadde ansvar for prosesser rundt utsatte barn og unge som sikret at vi fant svar sammen med barnet og alle rundt barnet, sier hun.

Skremmende

Som 25-årig fersk barnevernpedagog ville Ellen Galaasen inn i institusjonsbarnevernet. Det føltes trygt å skulle begynne der. Men det var kamp om jobbene, og hun endte som saksbehandler i Sagene barneverntjeneste i Oslo, noe hun ikke følte seg kvalifisert for. Det var skremmende.

– Jeg fikk saksansvar i komplekse barnevernsaker. Heldigvis møtte jeg en arbeidsplass med tid og rom for at jeg var ny, og jeg fikk oppfølging og veiledning slik at jeg fant trygghet, glede og mestring i jobben, sier Ellen Galaasen.

Barnehager og institusjoner

Barnevernpedagogutdanningen ved Norges kommunal- og sosialskole i Oslo ble forlenget fra ett til to år i 1963, og ble utviklet fra en felles utdanning for barnehager, daghjem og barneverninstitusjoner, forteller historiker Jan Messel.

Lenge ble utdanningen i stor grad siktet inn på jobb i institusjonene. Men de siste åra har barnevernpedagogene gjort seg stadig sterkere gjeldende på barnevernskontorene. De siste ti åra har andelen barnevernpedagoger i barnevernet økt med 73 prosent, sa avdelingsdirektør Kjetil Andreas Ostling ved Barne- og familieetaten i Oslo på jubileumsmarkeringen i dag.

Sursøtt tiår

Ostling karakteriserte det siste tiåret som en reise fra knestående via profesjonskamp til en sterk posisjon i barnevernsfeltet i dag. «Det sursøte tiåret» har vært preget av både mediastormer, trussel om nedleggelse av utdanningen og en sterk mobilisering for faget.

Som statssekretær medvirket Ostling til å få oppgradert barnevernpedagogutdanningen fra kategori F til E i finansieringssystemet for høgskoler. Det betyr større satsing på å lære ferdigheter i mindre grupper, som betyr mer penger pr. student. Ellen Galaasen fikk applaus for å ha reddet oppgraderingen med intens lobbyvirksomhet i det nye Stortinget i høst.

Galaasen vil ikke være med på at profesjonskampen er vunnet.

– Premisset som ligger i å snakke om å tape eller vinne en profesjonskamp er lite konstruktivt, jeg vil heller snakke om at alle prosessene som har gått rundt profesjonene har bidratt på en god måte til å tydeliggjøre barnevernpedagogprofesjonen og utsatte barn og unges behov. Det ville bety at noen har tapt. Men vi har fått tydeliggjort barna. Det arbeidet må fortsette, og utdanningens innhold, lengde og nivå må kontinuerlig vurderes, sier hun.

Utfordring fra barneombudet

Galaasen støtter barneombud Anne Lindboe, som i sin jubileumshilsen utfordret barnevernpedagogutdanningen på tre områder:

Studentene må lære mer om å snakke med barn, om dialog med etniske minoriteter og om barnekonvensjonen.

– Dette er tre områder vi ønsker å fortsette å styrke, noe myndighetene åpner for gjennom en styrket finansiering av utdanningen, sier Galaasen.

Barnevernpedagogutdanningen i Oslo har laget en digital jubileumsbok. Den finner du her.

29.11.2013
14:23
27.08.2015 20:01