MANGFOLDIG UTDANNING: Førstelektor Aina Lian Flem lærer sosionomstudenter konfliktløsing ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

MANGFOLDIG UTDANNING: Førstelektor Aina Lian Flem lærer sosionomstudenter konfliktløsing ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Eirik Dahl Viggen (arkiv)

Fagråd åpner for én felles utdanning

Forslaget om én felles sosialfagsutdanning dukker opp igjen, denne gang fra et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Ketil Jarl Halse. FO-studentene er skeptiske.
26.01.2016
12:00
26.01.2016 15:59

fontene@lomedia.no

«En rekke steder har det fått lov til å utvikle seg relativt separate fagmiljø som er meget nært beslektet faglig, og uten at det har vært mye samarbeid. Dette er en uheldig situasjon rent faglig siden BSV-utdanningene omhandler mye av det samme».

Det er det springende punktet i en rapport fra Universitets- og høgskolerådet som i vinter ble avlevert hos Kunnskapsdepartementet.

I 2013 hadde barnevernspedagogs-, vernepleier- og sosionomutdanningene rundt 8.000 studenter fordelt på 16 forskjellige utdanningsinstitusjoner over hele landet. Universitets- og høgskolerådet har nå vurdert om det skal fortsette slik eller om tida er moden for å slå sammen utdanningene til én.

Leter etter bedre utdanning(er)

Ketil Jarl Halse, tidligere førsteamanuensis og dekan ved Høgskulen i Volda, har ledet utvalget med navnet Sosialfagsprosjektet. Mandatet var å se på hvordan man kan bedre samarbeidet på tvers av utdanningene og samtidig «definere og styrke utviklingen av en felles sosialfaglig basiskompetanse gjennom de nevnte grunnutdanningene».

LITEN FORSKJELL: I yrkesfeltet er det ikke et tydelig skille mellom de tre faggruppene, mener Ketil Jarl Halse i Universitets- og høgskolerådet.

LITEN FORSKJELL: I yrkesfeltet er det ikke et tydelig skille mellom de tre faggruppene, mener Ketil Jarl Halse i Universitets- og høgskolerådet.

Eirik Dahl Viggen

Halse er fornøyd med at de sammen har klart å definere et utgangspunkt for å diskutere strukturen og kvaliteten på sosialfagsutdanningene.

– Vi satte oss ned for å se på hva som er felles, hva som bør være felles og for å lage en felles problembeskrivelse, sier Halse til Fontene.

Ny struktur?

Gruppa ble satt ned på bakgrunn av Samspillsmeldingen (Utdanning for velferd, Stortingsmelding 13 2011-12), hvor det blant annet ble etterspurt flere fellesemner på de tre ulike studieretningene. Det har ført til at gruppa også har diskutert hvorvidt strukturen i utdanningene er moden for endring. I rapporter skisserer de to ulike scenarioer:

• Alternativ 1: Den faglige tredelingen består, men det innføres flere felleselementer i utdanningsløpene, samtidig som det åpnes for økt faglig fordypning på bachelornivå, som igjen kan spesialiseres ytterligere på masternivå.

• Alternativ 2: Man lager en ny, felles profesjonsutdanning for sosialarbeidere, hvor den faglige fordypningen skjer gjennom ulike fagvalg i løpet av utdanningsløpet. Også i denne modellen foreslår de ytterligere spesialisering på masternivå.

I tillegg tar de opp spørsmålet om vernepleierutdanningen i større grad enn i dag burde skilles fra de to andre utdanningene, og heller gis en tydeligere helsefaglig og miljøterapeutisk profil.

Halse sier at gruppen har valgt å ikke konkludere, fordi de ønsker at også utdanningene og praksisfeltet skal kunne få si sin mening.

– Vi i arbeidsgruppa er åpne for å diskutere ulike løsninger for profesjonsutdanningene, vi har ikke trukket noen endelig konklusjon, sier han.

Uenigheter med yrkesfeltet

I sluttrapporten peker gruppa på flere konkrete utfordringer dagens utdanninger har. Et av dem er samarbeid. Rapporten påpeker at fagmiljø har vokst fram parallelt innen nært beslektede fag, uten mye samarbeid. Dette, står det å lese, er uheldig siden BSV-utdanningene omhandler mye av det samme.

En annen utfordringene rapporten peker på, er den ulike oppfatningen av de tre utdanningene i yrkesfeltet, og rundt omkring på landets høgskoler og universiteter. Mens yrkesfeltet i stor grad ser på de tre utdanningene som mye av det samme, med mye av den samme grunnkompetansen innenfor sosialfagene, ser utdanningsinstitusjonene og fagmiljøene der i stor grad tre separate utdanninger, som bidrar med ulik, men nødvendig kompetanse.

– I yrkesfeltet er det ikke et så tydelig skille mellom de tre faggruppene. Det er viktig at alle gruppene både har en fellesfaglig plattform og kunnskap om hverandres fagfelt, sier Halse.

Skeptiske studenter

FO-studentene er skeptisk til å slå sammen de tre utdanningene, og peker på at hver av dem har sitt særpreg som er viktig for mangfoldet i feltet.

INGEN TREENIGHET: Leder av FO-studentene Anel Sadzak er ikke særlig ivrig etter å slå sammen de sosialfaglige profesjonene.

INGEN TREENIGHET: Leder av FO-studentene Anel Sadzak er ikke særlig ivrig etter å slå sammen de sosialfaglige profesjonene.

Arash Nejad/Nye bilder

– Vi mener, som FO, at hver av utdanningene har sine særegenheter og er viktige på hver sine måter. Vi ønsker derfor ingen sammenslåing av utdanningene. Det er stor forskjell på de fire utdanningene, og vi vil argumentere for å beholde disse, sier leder av FO-studentene Anel Sadzak.

Han understreker at det er viktig at en mastergrad skal gi tilleggskompetanse, og ikke være et krav for å kunne jobbe innenfor sosialfagene.

– En mastergrad skal heve nivået på kunnskapen man allerede har, sier han, og understreker at FO-studentene ikke har diskutert problemstillingen inngående.

Videre sier han at noe av det viktigste som kan gjøres for å styrke dagens utdanninger, er å styrke praksisdelen av utdanningene.

– FO-studentene mener at praksis er en svært viktig læringsarena og kvalitetssikring for våre grupper. En praksisplass som er relevant, hvor hver enkelt student blir fulgt nøye og får jevnlig tilbakemelding på utført arbeid er avgjørende for å utdanne gode sosialarbeidere. Som studenter i praksis er vi der for å lære, ikke for å være en ekstra arbeidsressurs på en økonomisk presset arbeidsplass, hvor studenter blir utnyttet som vikarer, sier han.

Ingen endring nå

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad (H) forventer at institusjonene selv følger opp de manglene som ble avdekket i rapporten.

STATUS QUO: Men Kunnskapsdepartementets Bjørn Haugstad beskriver forslaget om én utdanning som interessant.

STATUS QUO: Men Kunnskapsdepartementets Bjørn Haugstad beskriver forslaget om én utdanning som interessant.

regjeringen.no

– Rapporten følges nå opp gjennom tilsyn fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, red.anm). Vi forventer imidlertid at institusjonene selv følger opp rapporten ved å ta tak i utfordringer prosjektet har avdekket, og drøfter anbefalingene som ledd i arbeidet med relevans og kvalitet i disse utdanningene, sier Haugstad.

Han fortsetter med at forslaget om å lage en felles utdanning er interessant, men at det foreløpig ikke foreligger noen konkrete planer om strukturendringer.

– Forslaget om felles bachelor med fordypning på masternivå er interessant, men vi har ikke konkrete planer om å endre strukturen på disse utdanningene nå. Det er imidlertid viktig at vi har solide fagmiljøer og utdanninger som svarer på tjenestenes behov for kompetanse. Hvordan institusjonene velger å strukturere og organisere utdanningene for å svare på behovet for sosialfaglig kompetanse i helse- og velferdstjenestene, er i første rekke institusjonenes ansvar, sier han.

Dette er saken

I 2009 konkluderte Befring-utvalget (som gjennomgikk utdanningene til barnevern) med at både sosionom- og barnevernspedagogutdanningen hadde klare mangler og måtte styrkes.

I 2010 konkluderte Rambøll-utvalget med at Nav trenger flere sosionomer, men at utdanningen må styrkes.

Asland-utvalget som leverte en fusjonsplan i 2010 vakte harme. Det ble startet et opprop for å redde barnevernspedagogen og vernepleieren.

Høsten 2011 sa Aasland i et intervju med Fontene at utdanningene skulle bestå, men måtte være forberedt på å endre seg.

I 2012 fastslo Samspillsmeldingen at det er behov for tettere samarbeid både mellom de ulike FO-utdanningene og mellom dem og andre utdanninger til velferdsyrkene.

26.01.2016
12:00
26.01.2016 15:59

Dette er saken

I 2009 konkluderte Befring-utvalget (som gjennomgikk utdanningene til barnevern) med at både sosionom- og barnevernspedagogutdanningen hadde klare mangler og måtte styrkes.

I 2010 konkluderte Rambøll-utvalget med at Nav trenger flere sosionomer, men at utdanningen må styrkes.

Asland-utvalget som leverte en fusjonsplan i 2010 vakte harme. Det ble startet et opprop for å redde barnevernspedagogen og vernepleieren.

Høsten 2011 sa Aasland i et intervju med Fontene at utdanningene skulle bestå, men måtte være forberedt på å endre seg.

I 2012 fastslo Samspillsmeldingen at det er behov for tettere samarbeid både mellom de ulike FO-utdanningene og mellom dem og andre utdanninger til velferdsyrkene.