Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Det er en gjensidig mistillit mellom Galaasen og forbundsleder Mimmi Kvisvik som vil være svært ugunstig for FO de neste fire årene. Vi har derfor tatt den tunge avgjørelsen å ikke innstille på henne, forklarer valgkomiteens leder, Nils Ola Sande.

Profilert på profesjon

Galaasen er medlem av arbeidsutvalget og leder av barnevernspedagogseksjonen. Hun er en profilert forsvarer av selvstendighet for seksjonsrådene, det vil si at de skal velges av FOs høyeste organ, kongressen, og at de skal kunne utvikle profesjonsspesifikk politikk (se faktaboks).

I den sittende ledelsen har hun forsvart profesjonslinja sammen med Lars Semmerud og Geir Johannessen, leder for henholdsvis sosionomene og vernepleierne.

På den andre siden står forbundsleder Mimmi Kvisvik og nestleder Tone Faugli. De støtter forslagene om å legge seksjonsrådene under landsstyret. Dette i motsetningen til dagens ordning der seksjonsrådene velges på og svarer til kongressen. All politikk, også den som er spesifikk for hver profesjon, må forankres i landsstyret, mener de.

Forberedt på reaksjoner

– Har valgkomiteen her tatt stilling i en opphetet debatt som skal tas på kongressen?

– Jeg ønsker ikke å si så mye om det, utover at jeg er forberedt på reaksjoner, sier Nils Ola Sande.

– Ellen har en sterk posisjon i deler av FO. Dette har vært en vanskelig avgjørelse. Jeg har kjent Ellen i mange år og liker henne veldig godt. Men som valgkomite må vi tenke på det beste for FO. Stikkordet for oss er mistillit. FO er ikke tjent med å ha de to i samme ledelse.

– Vurderte dere å skifte ut hele ledelsen?

– Nei, vi har fått signaler fra organisasjonen på at Mimmi har stor tillit og at hun og Tone Faugli leder FO på en god måte. Det er også vår vurdering.

Galaasen overrasket

Ellen Galaasen er overrasket over valgkomiteens avgjørelse.

– Jeg oppfatter at jeg har vært konstruktiv og samarbeidsvillig gjennom fire-fem konstellasjoner i denne kongressperioden. Mange har gått, jeg har vært her hele tida. Jeg har tatt ansvar, og det har jeg gjort sammen med Mimmi.

– Har du mistillit til Mimmi Kvisviks ledelse?

– Jeg har ikke stilt ultimatium for å ønske å fortsette i ledelsen, men det kan det jo hende at andre har gjort. Jeg har for vane å si fra både om det jeg synes er bra og det jeg er kritisk til. Mimmi og jeg har ikke alltid vært enige, men vi har sittet sammen i AU og funnet fram til løsninger.

– Hvis du blir foreslått som motkandidat til valgkomiteens forslag, hva gjør du da?

– Jeg har sagt at jeg stiller meg til disposisjon. Den avgjørelsen endres ikke av valgkomiteens avgjørelse. Jeg oppfatter at jeg har bidratt til politiske gjennomslag for FO, og jeg har vært med på å nedlegge profesjonsstriden som har vært definert som et problem for organisasjonen over lang tid. Jeg har over mange år bygget opp viktige posisjoner og nettverk som er viktig for FO.

– Det blåser på toppene

– Hvis du skulle bli valgt, hvordan blir det for deg å sitte i ledelsen dersom kongressen velger å legge seksjonsrådene under landsstyret?

– Det tenkte jeg nøye gjennom før jeg stilte meg til disposisjon. Jeg gikk noen ekstra runder da de to andre seksjonslederne valgte å ikke stille til gjenvalg. Jeg er forberedt til å sitte i ledelsen uansett utfall. Hvis en ønsker å ta del i et lederskap i en organisasjon, så må en forholde seg til valgene besluttende organer tar.

– Du tenker ikke etter denne beskjeden at FO kan seile sin egen sjø?

– Nei, det blåser på toppene. Sånn er det. Kanskje er dette bra for organisasjonen. Nå får forbundet en anledning til enda mer åpent å diskutere hvilken retning og hva slags ledelse en vurderer er best for FO.

– Hva tenker du om at FO kan gå inn i neste kongressperiode med tre ferske seksjonsledere?

– Kontinuitet er viktig i arbeidet med FOs profesjonspolitiske arbeid, så det vil jo bli en viktig oppgave for en ny ledelse å sikre dette arbeidet.

Kvisvik: – Har ikke stilt ultimatum

FO-leder Mimmi Kvisvik bekrefter valgkomiteens påstand om gjensidig mistillit mellom henne og Galaasen.

Hun viser til at Galaasen støttet Henriette Westrins kandidatur som forbundsleder da landsstyret skulle fylle hullet etter at Rigmor Hogstad trakk seg som forbundsleder i 2012.

– Hva synes du om valgkomiteens avgjørelse om ikke å innstille på Galaasen?

– Jeg vil ikke kommentere den så mye utover å si at jeg aksepterer komiteens vurderinger.

– Har du stilt som betingelse for å ta gjenvalg at Galaasen går?

– Jeg har ikke stilt noen slike betingelser.

Profesjon ivaretatt

– Hva synes du om at så mange forsvinner ut av FO-ledelsen?

– Det er så forskjellige personlige årsaker at det er vanskelig å si noe generelt om det, sier Kvisvik.

– Jeg tror det handler om at dette er svært krevende jobber, der du må oppleve at det er balanse mellom det du investerer og det du får igjen.

– FO skal satse på profesjonspolitikk, men kan nå risikere at alle tre profesjonslederne byttes ut samtidig. Er det et problem?

– Nei, alle vi i ledelsen representerer profesjoner i kraft av vår utdanning og yrkesbakgrunn, uavhengig av verv. Jeg har argumentert for å knytte det profesjonsfaglige tettere sammen med helse- og sosialpolitikken og lønns- og arbeidsforhold. Jeg vil at vi ser alle tre områdene mer i sammenheng og blir en mer enhetlig organisasjon.

– Hvordan blir det for deg å lede FO videre hvis ditt syn ikke vinner fram på kongressen og profesjonene fortsetter med kongressvalgte seksjonsråd?

– Jeg tror det blir mer avgjørende hvordan diskusjonene går enn hva vedtaket blir. Jeg ønsker så klart flertall for en tydeligere styrings- og ledelsesstruktur, slik jeg har argumentert for. 13 avdelinger har foreslått det, men det er langt opp til to tredjedels flertall. Jeg vet at dette er et utfordrende område uansett. En ting er vedtekter og organisasjonsstruktur. Kultur er noe annet, den skapes av oss alle i fellesskap. Den kan vi endre, uansett hvordan strukturen måtte bli.

Seksjonsrådet: – Uforståelig

Anne Grønsund, barnevernpedagogseksjonens representant i landsstyret, karakteriserer valgkomiteens avgjørelse som uforståelig. Galaasen har et stort faglig og politisk nettverk som hun har brukt godt, påpeker Grønsund.

Hun nevner spesielt jobben med å løfte barnevernspedagogutdanningen til en høyere kategori i høgskolenes finansieringssystem, internkontrollforskriften i barnevernet og tett samarbeid med lokale tillitsvalgte.

– FO taper stort på å kaste bort talentene sine. Forbundet klarer ikke å løfte blikket og se at selv om man kan være uenig av og til, så leverer man faktisk. Og det har Ellen gjort, kanskje mest av alle. Hun har stått i vervet sitt, vist at hun får resultater og ikke minst bidratt til bedre samarbeid internt i ledelsen. Det har vel aldri vært mer harmonisk mellom de tre seksjonene enn det er nå, mener Grønsund.

– Ser du valgkomiteens avgjørelse som uttrykk for at FO ikke takler uenighet?

– Jeg ser den som et uttrykk for en tro på at ensretting gjør det lettere å være FO. Sånn er det ikke. Snarere tvert imot, det er viktig at et mangfold av synspunkter er representert i ledelsen.

Uenighet en styrke

– Galaasen og Kvisvik står mot hverandre i kongressens store stridstema om seksjonenes selvstendighet. Kan du forstå at valgkomiteen mener FO ikke er tjent med å ha de to sammen i ledelsen?

– Nei. Dette er ikke noe spesielt for FO. Alle organisasjoner er tjent med at ledelsen gjenspeiler organisasjonen. Det er en styrke. Det er uansett kongressen som bestemmer. Det gjelder for alle i ledelsen, uansett hva man kjempet for før vedtaket ble gjort.

– Vil seksjonsrådet foreslå henne som motkandidat til valgkomiteens kandidat?

– Det er noen uker til kongressen ennå. Men vi i seksjonsrådet er helt klare på vår støtte til Ellens kandidatur. Hun er et talent som burde dyrkes fram, ikke tuppes ut. Hvis hun går ut av FO-ledelsen, vil hun etterlate seg et stort hull.