Tekst og foto: Eirik Dahl Viggen

Over 7 000 tungt rusavhengige er LAR-pasienter. Tallet vokser hvert år, og pasientene blir eldre.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) holder folk i live, konstaterte overlege Ivar Skeie da han foran 750 deltakerne på Universitetet i Oslos LAR-konferanse oppsummerte erfaringene ti år etter at LAR ble innført som Norges hovedstrategi mot heroinmisbruk.

Kaos

– Vi har en iboende tendens til å tro at det som fanges i vårt nærminne er slik verden er, sier Skeie, som er overlege ved Gjøvik distriktspsykiatriske senter og forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF).

– Kaos og krise tar mye plass. De kaotiske pasientene skygger for dem det går bra med, sier Skeie.

Redusert dødelighet

Dødeligheten synker blant dem som er i LAR. Overdosedødeligheten er redusert med 80 prosent i LAR Norge, sammenliknet med årene før LAR. Selv de som fortsetter å injisere mens de er i LAR har lavere dødelighet enn dem utenfor.

Men selv om færre LAR-pasienter dør av overdose, så gir opioidbruken flere dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer, kreft og ulykker.

Klinisk feilslutning

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) mottar mye ufortjent dårlig omtale, mener Skeie.

– Det skjer en klinisk feilslutning. Behandlerne tror det går dårligere enn det faktisk gjør. Man ser bare dem det går dårligst med.

Krisepasientene, eller rødlysgruppa, som Skeie kaller dem, er ganske konstant i antall, men folk beveger seg inn og ut av den. Noen dør mens andre lever stabile liv på LAR-resept.

Subuxone og metadon

Lekkasje, altså at substisjonspreparater som metadon glipper ut på det illegale markedet, har også flekket til LARs rykte. Det kan aldri hindres 100 prosent, ifølge overlege Skeie.

– Vi vet ikke hvem som bruker dem, etablerte rusavhengige eller de som eksperimenterer.

Subuxone omsatt illegalt er en større vei inn i opioidavhengighet enn metadon.

Lekkasjene gir overdoser og overdødelighet. Forskerne vet ennå ikke hvor mange som får en vei inn i rusavhengighet ved å bruke reseptbelagte opioider.

LAR på gamlehjemmet

Kun noen få mennesker klarer å bli fri opioidene, enten de er legale eller illegale. Avslutning uten stabil langvarig rusfrihet går sjelden bra, mener Skeie. Selv avslutning etter langvarig rusfrihet og med god rehabilitering i rusfrie miljøer er ikke enkelt.

Mange dør eller kommer tilbake i LAR.

Det betyr at pasientene blir stadig eldre. Spørsmålet samfunnet må ta stilling til, mener Skeie, er om de skal være i LAR til de er over 80 år gamle, eller om det er et mål at de kommer ut av det. Målet nå er både rehabilitering og skadereduksjon, kort sagt å oppnå den enkeltes optimale mestringsnivå

Trippeldiagnose

I 2013 hadde rundt halvparten av LAR-pasientene god rusmestring, målt som total rusfrihet de fire siste ukene før undersøkelsen ble gjort.

Under 20 prosent av LAR-deltakerne ruset seg ofte. Resten ligger et sted imellom, med såkalt vekslende funksjon.

– Det er en vulgarisering å si at det ikke satses nok på rehabilitering. Mange gjør en fantastisk jobb ute i kommunene. Dette er folk som det er veldig vanskelig å hjelpe, sier Skeie.

Han vil gjerne bytte ut begrepet dobbeltdiagnose med trippeldiagnose: rus, psykiatri og somatikk. Skeie etterlyser offensiv oppfølging ute i kommunene, gjerne i form det vi skriver om i På jobben på side 28, nemlig ACT – assertive community treatment – en aktivt oppsøkende metode oppfunnet av amerikanerne.

edv@lomedia.no