Blå Kors håper på de blå

I sommer var det stappfullt. Nå er det ingen brukere på Aglo familiesenter i Stjørdal. Senteret håper den nye regjeringen vil hjelpe dem å holde stabil drift.
18.11.2013
13:27
27.08.2015 20:01

mia.paulsen@lomedia.no

– Vi vet at familiene er der, og vi har fått positiv tilbakemelding fra Bufetat, sier nestleder Ann Turid Hallem.

Senteret, som eies av Blå Kors, gir hjelp og støtte til familier med spedbarn, og har plass til sju familier hvor de voksne trenger hjelp til å ta seg av barna sine.

– Dette er sårbare barn. De kan ikke vente. Men de roper ikke høyt, og dette er ikke en lovpålagt oppgave. Dermed blir det ikke prioritert, sier Hallem.

Senteret tar også imot gravide som trenger å følges opp under svangerskapet.

18 permittert

Nå er alle ansatte minus leder og nestleder – 18 personer – permittert fordi senteret ikke får oppdrag. Noen av de permitterte får midlertidige oppgaver ved Aglo Opplæringssenter, som blant annet driver skole for barn med særskilte behov. Aglo familiesenter er administrativt knyttet til opplæringssenteret.

De ansatte som er permittert er uvanlig engasjert i jobben sin, og kommer tilbake på dagen dersom de blir spurt, i følge Hattem.

Ser behovet

Ann Turid Hallem jobber også på barnevernvakta i Trondheim. Der møter hun familier som trenger et opphold på familiesenter.

– Det er absolutt bruk for oss, sier hun.

Familiesentre forebygger at barn må plasseres i fosterhjem eller institusjoner ved at foreldrene får hjelp og støtte til å ta en ansvarlig foreldrerolle. I fagsjargongen kalles de foreldre-barn-sentre.

Aglo ligger et stykke fra storbyen, dermed kan sårbare familier få avstand fra eventuelle skadelige miljøer. Senteret har også mulighet for skjerming, for eksmpel ved risiko for rus eller hvor det er vold inne i bildet. Dessuten har de skoletilbud som kan ta inn voksne som trenger mer utdanning. Barna får barnehageplass på dagen. Hvis det er større søsken, kan de gå på skole her, sier Hallem.

– Godt alternativ

Bufetat Midt-Norge driver to familiesentre i egen regi.

– Vi ønsker ikke å utkonkurrere dem. Men vi mener at de ideelle er et godt alternativ, med stor fleksibilitet. Det er behov for både offentlige og ideelle tiltak. Vi er også villige til å endre oss hvis Bufetat ønsker det, sier Ann Turid Hallem.

Kommer langveis fra

Aglo familiesenter ligger i opptaksområdet til Bufetat Midt-Norge. Men deres største oppdragsgivere er Bufetat region Nord. Familier kommer langveis fra: Fra kommunene i Nordland og Troms. Hallem undrer seg over at kommunene i nærheten av senteret ikke får bruke dem.

– Kommunene i Værnesregionen sier at de ikke får lov å bruke oss. I stedet for å sende folk til oss, setter Bufetat inn midlertidige tiltak som ambulant team. De er pålagt å finne tiltak i egen regi før de går til andre. Rådgiverne må skrive avviksmelding hvis de bruker oss, sier hun.

Forstår dilemmaet

Ann Turid Hallem sier at hun forstår dilemmaet til et Bufetat med begrensede rammer.

– Når et barn MÅ plasseres, må Bufetat bruke private tilbud hvis det ikke finnes plass hos offentlige. Men familiesentre er en "kan"-oppgave. Ikke en rettighet, sier hun.

Avdelingsdirektør Unni Ystad ved Bufetat Midt-Norge bekrefter at Bufetat prioriterer de lovpålagte oppgavene.

– Og vi har føringer på å ikke kjøpe private plasser før vi har brukt egen ledig kapasitet, sier hun.

Ystad bekrefter også at Bufetat de siste par åra har bygd opp ambulante team rettet mot spebarn og småbarn. Teamene er knyttet til de to offentlige familiesentrene i Midt-Norge.

– Hvorfor tror du region Nord-Norge er en større bruker av Aglo enn Bufetat Midt-Norge?

– Region Nord har ikke den kapasiteten som vi har når det gjelder egne tiltak. Derfor er deres behov annerledes. Nå diskuterer vi med kommunene om det er mulig å opprette team som samarbeider med andre kommunale tiltak.

Kommunene skal overta

Unni Ystad understreker at kommunene selv kan bestille plass på Aglo. De må i så fall betale for oppholdet. Kjøp av plasser gjennom Bufetat medfører en egenandel. Bufetat vil øke egenandelene fordi deres økonomiske rammer er blitt magrere. Kommunene skal etter hvert overta flere av oppgavene til Bufetat.

– Jeg har ingen problemer med å forstå skvisen som Aglo er i. I denne overgangsfasen opplever vi trykket fra begge kanter. Vi har jobbet for å gi et kunnskapsløft knyttet til hjelpetiltak. Kan hende får vi på sikt en mer rendyrket oppgavefordeling mellom stat og kommuner, sier hun. Det vil etter hvert bli kommunenes ansvar å tilby hjelpetilbud.

Vil ikke plassere

Bufetat plasserte familier på Aglo i sommer, da ett av deres egne sentre holdt stengt i tre uker.

– Men vi vil ikke plassere nye på Aglo uten at vi får nye rammevilkår. Det blir eventuelt rent unntaksvis. Vi har valgt å bruke ressursene på ambulante team, sier Unni Ystad.

– Det betyr at Aglo kanskje ikke klarer å holde det gående?

– Ja, det er helt klart.

– Hva skjer da med familier som trenger hjelp?

– Vi kan for eksempel bruke ambulante team sammen med kommunale hjelpetiltak. Er behovet stort, må vi vurdere om de skal stå i kø eller om vi kan tilby andre hjelpetiltak. Dette er jo ikke et akutt-tilbud.

Ystad sier at Bufetat Midt-Norge i større grad enn andre regioner har prioritert de minste barna.

– Men vi er usikre på om vi greier å opprettholde tilbudet. Det vil bety utfordringer for en del mindre kommuner å kompensere det.

Gir ikke opp

I skrivende stund er det kommet muntlige henvendelser om to familier til Aglo. Men Ann Turid Hallem sier at Aglo vil stå på videre for å ha en stabil og forutsigbar fremtid. De driver en aktiv lobbyvirksomhet mot de nye myndighetene.

– Vi håper på den nye regjeringen, som har sagt at de vil gi de ideelle mer plass. Hvis vi fikk avtale med Bufetat, ville vi vært fulle hele tida, sier hun.

18.11.2013
13:27
27.08.2015 20:01