Simen Aker Grimrud

simen@lomedia.no

– Hvordan har egentlig folk hatt det på hjemmekontor? Vi er bekymret for en økning i Akan-saker, sier Marit Frette Opsahl, hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) i Asker kommune.

Hvis ansatte sliter med alkoholavhengighet og det går utover jobb, blir det en Akan-sak. En individuell Akan-avtale er en oppfølgingssamtale mellom arbeidsgiver og medarbeideren med et problem (se faktaboks).

– Hva er bakgrunnen for at dere frykter at flere har fått alkoholproblemer?

– Når du er hjemme og kanskje er ensom, er det mange som drikker mer. Du trenger ikke være kjørbar og møter ikke kolleger. Dette er en problemstilling vi er oppmerksomme på og har snakket om i arbeidsmiljøutvalget (AMU) i kommunen, sier Opsahl.

Marit Frette Opsahl, hovedtillitsvalgt for FO i Bærum kommune, har hatt et møte med kommunen der de har diskutert hva som kan dukke opp når folk kommer tilbake fra hjemmekontoret.

Werner Juvik

– For noen er det ensomt

Hun minner om at mange av FOs medlemmer ikke har sittet på hjemmekontor.

– De har nok blitt sett mer av arbeidsgiver enn de som over lang tid har sittet på hjemmekontor.

Opsahl forteller at kommunen har gjennomført en spørreundersøkelse blant de ansatte. Mange er positive til mer bruk av hjemmekontor, men svarene viser også baksiden av nedstengingen.

– For noen er det ensomt, og man opplever å ikke få svar fra kolleger. Jeg tipper at vi nok ikke ser alle konsekvensene av nedstengingen før om en god stund, sier Opsahl.

– For dårlig på Akan-arbeid

Hovedtillitsvalgt Renate Remes Øen i Bergen kommune deler bekymringen.

– Det er ingen som vet hva du har i kaffekoppen på hjemmekontoret. Du trenger ikke å kjøre bil, og sitter ikke tett på kolleger som kjenner pusten din. Det er få Akan-saker i Bergen generelt, men om det skyldes at det faktisk er få saker eller at det ikke fanges opp, kan vi ikke si noe om, sier Øen.

Hovedtillitsvalgt Renate Remes Øen i FO mener at Akan-arbeidet i Bergen kommune er for dårlig.

Otto von Münchow

Også hun vil ta opp alkoholrelaterte arbeidsmiljøsaker med ledelsen i kommunen.

– Akan-arbeidet er for dårlig i Bergen kommunen, vi har ikke gode nok strukturer og rutiner, og ikke nok kunnskap Når vi søker opp en Akan-kontakt i en byrådsavdeling, har det hendt at personen sluttet. Vi må få bedre struktur på arbeidet, mener Øen.

Skal gi opplæring til Akan-kontakter

– Vi er også bekymret for hva pandemien har gjort med dem som har hatt en endret arbeidssituasjon og sittet mye hjemme, om de har endret rusvanene sine, sier leder for HMS-avdelingen i Bergen kommune, Per Terje Engedal.

Han forteller at Bergen kommune har tatt tak i Akan-arbeidet den siste tiden. På neste hovedarbeidsmiljømøte i kommunen blir Akan en egen sak.

– Vi skal ruste opp dette arbeidet for å være klare for hva som eventuelt møter oss. Vi vil gå i gang med opplæring av Akan-kontaktene og gjøre dem i stand til dette arbeidet, sier Engedal.

13 prosent drakk mer under pandemien

Forskere ved Pandemisenteret ved Universitet i Bergen gjorde i april i fjor en stor undersøkelse om alkoholbruk under pandemien. Av de i underkant av 26.000 som ble spurt, oppga 13 prosent at de drakk mer alkohol under nedstengingen av samfunnet. 23 prosent sa at de drakk mindre.

Silvia Eiken Alpers, spesialrådgiver ved avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus, har samarbeidet med forskerne bak undersøkelsen. Hun sier at tillitsvalgte har grunn til å frykte at det kan dukke opp flere arbeidsmiljøsaker som handler om alkoholproblemer. Hun er en av forskerne som står bak undersøkelsen.

Håvard Sæbø

– Det er gjerne de som har hatt hjemmekontor, vært i karantene eller har økonomiske bekymringer som drikker mer under pandemien. Vi har ikke spurt om hvor mye mer de drikker, sier Alpers.

Blant dem som sier at de drakk mer under den første delen av pandemien, har hele 63 prosent hatt hjemmekontor eller hjemmeundervisning.

Hvis vi ser på dem som sitter på hjemmekontor, har nesten 1 av 5 økt alkoholinntaket, ifølge Pandemisenterets undersøkelse.

Flest av dem som sier at de drikker mer, er i aldersgruppen 30–39 år.

– Det kan være en kombinasjon av hjemmekontor og økonomiske bekymringer. Folk i den aldersgruppen har gjerne nettopp kjøpt hus og har barn. De som er veletablerte er kanskje ikke like bekymret, tror forskeren.

– De som drakk mye, drikker enda mer

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (Akan) bidrar med kunnskap om uønsket atferd knyttet til blant annet alkohol, og holder blant annet kurs for ledere og tillitsvalgte.

Camilla Lynne Bakkeng, fagleder i Akan kompetansesenter, sier at tilgjengelighet til alkohol og sårbarhet alltid er risikofaktorer for økt alkoholbruk. Hun viser til tall fra Norsk koronamonitor, som gjennom hele pandemien har spurt 90.000 nordmenn om alkoholforbruket har endret seg.

I likhet med undersøkelsen fra Pandemisenteret viser tallene fra Norsk koronamonitor at 13 prosent oppga at de hadde et høyere alkoholkonsum før sommeren i fjor. I februar i år hadde andelen gått ned til 8 prosent.

– Det er interessant at det er en større andel som sier at de har drukket mindre alkohol under pandemien enn de som sier de har drukket mer. Men det vi ser er at de som drakk mye før pandemien, drikker enda mer nå, sier Bakkeng.

At noen drikker mer alkohol under pandemien, betyr ikke nødvendigvis at de utvikler et alkoholproblem, ifølge fagleder Camilla Lynne Bakkeng i Akan.

Akan

Ledere er bekymret

Hun forteller at Akan fikk flere henvendelser fra ledere og HR i norsk arbeidsliv i fjor. De lurte på hvordan de skulle fange opp ansatte som sliter på hjemmekontor og hvordan de bør følges opp.

– Er ledere bekymret for at ansatte drikker mer på hjemmekontor?

– Ja, det er nok en bekymring, om ikke konkret om alkoholforbruk, så er mange ledere bekymret for hvordan ansatte har det på hjemmekontor. Mange har sagt at det føles unaturlig og krevende å ta bekymringssamtaler på video. Jeg tipper at noen har droppet det, fordi man føler seg litt invaderende når man kommer inn på kjøkkenet eller i stua til folk, sier Bakkeng.

– Er det grunn til å bekymre seg for at flere har fått et alkoholproblem under pandemien?

– Ansatte har en fleksibel hverdag, du trenger ikke stå opp så tidlig, du trenger ikke å kjøre bil eller møte noen ansikt til ansikt. Det kan øke muligheten for å drikke mer. Når folk er spurt om hvorfor de drikker mer under pandemien, handler det ikke bare om at livet er tøft og kjipt, men at man drikker fordi man fortjener det. Men det betyr ikke nødvendigvis at de har utviklet et alkoholproblem, sier Bakkeng.

– Folk juger når vi spør om alkohol

Hun mener det er for tidlig å si noe om langtidskonsekvensene, men at det mest sannsynlig er flere som har et risikofylt alkoholforbruk enn før pandemien.

– Hvis drikkingen fortsetter, kan det bli potensielle Akan-saker, men så kan dette også være en unntakstilstand hvor forbruket regulerer seg når hverdagen normaliserer seg igjen. Men jeg er sikker på at mye går under radaren nå, sier Bakkeng.

Selv om det er få som sier at de drikker mer, mener hun det må tas med en klype salt.

– Dette er undersøkelser hvor vi spør om alkoholforbruk, og da juger vi. Det sier forskerne selv.

Akan: Ledere må vise at de bryr seg

Bakkeng oppfordrer nå ledere til å være godt forberedt før ansatte vender tilbake til kontoret etter måneder ved kjøkkenbordet.

– Som leder må du ta deg tid, kartlegge litt og snakke med alle ansatte som skal tilbake på jobb. Nå er det viktig å være tett på – også ansatte som tilsynelatende leverer mer enn noen gang, det sier ikke noe om folks psykiske helse, sier Bakkeng.

– Det viktigste du kan gjøre som leder er å vise at du er opptatt av hvordan den enkelte har hatt det på hjemmekontoret, du må signalisere at du bryr deg.