PÅLEGGER SAMARBEID: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne og helseminister Bent Høie vil sørge for at også barnevernsbarn får den helsehjelpen de trenger.

PÅLEGGER SAMARBEID: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne og helseminister Bent Høie vil sørge for at også barnevernsbarn får den helsehjelpen de trenger.

Anette Karlsen

Barnevernsbarn skal ha psykologhjelp der de bor, sier Horne og Høie

Tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjon har psykiske lidelser. For å gi de sykeste bedre hjelp skal helsetjenestene fra 2018 flytte inn på institusjonene.
10.01.2017
15:35
10.01.2017 15:35

mia.paulsen@lomedia.no

Det har statsrådene Solveig Horne (Frp) og Bent Høie (H) bestemt.

De første to institusjonene skal være klare i 2018, og i 2020 skal alle fem regioner være dekket. Helsetjenestene skal flytte inn til barna på institusjonene, mens barnevernet har det overordnede ansvaret. Målgruppa er de sykeste barna i barnevernet, som det i dag ikke finnes tilbud til. Psykisk helsevern skal forpliktes til å gi barna den hjelpen de trenger, understreker de to ministrene i en pressemelding.

– Helseforetakene vil nå få i oppdrag å gi tidlig hjelp til disse barna uansett. Helseforetak som ikke gjør det, vil bli fulgt opp av oss, sier helseminister Bent Høie til Stavanger Aftenblad.

Fra høsten 2017 vil de to ministrene også styrke ambulante tjenester fra barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i barnevernsinstitusjonene. Dette for å sikre at alle barn i barnevernsinstitusjoner får nødvendig behandling der de bor. Digitale verktøy som skype skal tas i bruk hvis det kan være nyttig.

Barne- og ungdomspsykiatrien har fått kritikk for å ikke ville ta imot barnevernsbarn for eksempel fordi barna ikke er i en stabil omsorgssituasjon. Dette skal det nå bli slutt på, understreker Høie og Horne. De vil sørge for at fosterbarn og andre barnevernsbarn skal få tidlig hjelp fra BUP.

Barnevernsansvarlige i BUP

Det skal bli egne barnevernsansvarlige i barne- og ungdomspsykiatrien fra høsten 2017. De skal være kontaktpersoner som kan bidra med råd og veiledning blant annet til ansatte i barnevernsinstitusjoner, og skal være døråpnere til psykisk helsevern når barn i barnevernet trenger psykisk helsevern. De skal også bidra til å bedre kompetansen om barnevern og barnevernsbarn i psykisk helsevern.

Nasjonale føringer for samarbeid

Tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjon og halvparten av barn i fosterhjem har psykiske lidelser, ifølge forskning. Men hjelpeapparatet har problemer med å samarbeide. Derfor vil helsestatsråden og barne- og likestillingsministeren lage nasjonale føringer for samarbeid mellom kommune og stat, barnevern og barnepsykiatri. Det skal ikke være mulig å skyve taushetsplikten foran seg hvis et barn har rett på helsehjelp, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

Det er ikke satt av egne midler til satsingen, men Solveig Horne henviser til økt satsing på barnevern i 2015 og 2016.

Fornøyd med at det tas opp

FO-leder Mimmi Kvisvik sier at hun ikke kjenner detaljene i utspillet fra de to ministrene, men at hun er fornøyd med at de setter søkelys på dette.

– Vi har pleid å si at de overordnede ikke kan forvente at vi får til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid lokalt hvis de ikke klarer det sentralt, sier Kvisvik.

Hun synes det er positivt at ministrene signaliserer at de ser at de må samarbeide for å få til enhetlige tjenester som treffer det enkelte barns behov.

– Det er bra at de nå har tatt innover seg at det ikke er noen logikk i at barnevernsbarn har et underforbruk av barne- og ungdomspsykiatriske helsetjenester. Barn som har en vaklende omsorgssituasjon har det ikke bedre enn andre barn, understreker hun.

Kvisvik er imidlertid usikker på om svaret er å flytte psykisk helsevern inn i barnevernsinstitusjonene, en løsning som ifølge henne har vært møtt med skepsis av ansatte i barneverntjenestene og barne- og ungdomspsykiatrien.

Ønsker ikke å kombinere omsorg og helsehjelp

– Man har ikke ønsket at barnevernsinstitusjoner skal være behandlingsinstitusjoner, men omsorgsinstitusjoner. Nå handler ikke dette om flertallet av barnevernsinstitusjoner, men om de barna som har det aller vanskeligst. De har ikke fått et godt nok tilbud, og for dem er kanskje dette løsningen. Det betyr at vi er litt på vei tilbake til totalinstitusjoner, hvor alle behov dekkes i institusjonen, sier Kvisvik.

Hun ønsker at hovedmodellen skal være at barnevernet gir omsorg, og at barnevernsbarn som trenger hjelp fra barne- og ungdomspsykiatrien, får det utenfor institusjonen.

Etterspør mer penger

Kvisvik mener at endringene ikke er mulig uten tilførsel av ekstra penger.

– Barne- og ungdomspsykiatrien er en presset tjeneste. Nå skal det bygges opp fem institusjoner hvor de gir tilbud samtidig som man skal forbedre de ambulante tjenestene til barn og ungdom. Det ser ut for at man lar det være opp til helseforetakene og det statlige barnevernet å gjøre omprioriteringene, sier Mimmi Kvisvik.

Hun kan ikke se noen ekstra satsing på dette feltet for i år, verken på Helsedepartementets eller Barne- og familiedepartementets budsjett.

– Spørsmålet er om grunnfinansieringen av helseforetakene og Bufetat er tilstrekkelig til å gi rom for denne satsingen. Dette vil vi etterspørre i kommende budsjetter, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

10.01.2017
15:35
10.01.2017 15:35