Hans Henrik Torgersen

hans.henrik@lomedia.no

«Barneraneren» gir et unikt innsyn i livet til en av de dømte etter barneransbølgen i Groruddalen i 2013, og viser hvordan de dømte ble fulgt opp etterpå.

Våren 2013 ble mange ungdommer ranet i Groruddalen. Mer enn 25 ungdommer ble hentet inn av politiet. Noen, også de yngste, havnet i varetekt i noen dager. Etterforskningen ledet til 19 tiltaler, der alle de antatte gjerningsmennene var under 18 år. Barneranerne ble et begrep i norske medier. Gjerningsmennene var helt nede i 13 år.

Les også: Hun ble vendepunktet for Noah

Ofrene var som oftest enda yngre barn, som ble slått eller truet til å gi fra seg telefonene sine. Hvordan håndterer samfunnet noe sånt? Hvilke valg må gjerningsmennene ta for å ta ansvar for de handlingene de har begått? Det er kjernen i filmen Barneraneren.

– Det handler om identitet

Regissør Jon Haukeland har tidligere laget «Reunion – ti år etter krigen» om konflikten på Balkan og «Mannen som elsket Haugesund» om den polske jøden Moritz Rabinowitz, som kom til Haugesund i 1911 og ble værende der til han ble deportert til dødsleirene under andre verdenskrig.

Noah (t.v.) og kameratene Tim og Hashim på Haugenstua. Filmen Barneraneren gjør oss kjent med de tre kameratene etter at de er tatt for å begått ran. Hvordan de straffes, og hva som skjer i løpet av de første 12 månedene etter dommen gir et godt innblikk i hvordan utsatt ungdom har det.

Medieoperatørene

– Mye av mitt virke handler om identitet. Det gjør denne filmen også. Hva slags valg må en 15-åring gjøre når han sitter i en alvorlig sak som dette? Hva skal han velge? Framtiden eller vennene?

I filmen følger vi Noah og vennene Tim og Hashim. Alle tre blir dømt for å ha ranet til seg mobiltelefoner. Mens Tim ble dømt til 80 timers samfunnsstraff, fikk Hashim en prøvetid på to år. Noah ble dømt til oppfølgingsteam, en frivillig ordning i regi av konfliktrådet.

Fra Haugenstua til Bekkestua

En del av straffen og opplegget var at han måtte kutte kontakten med vennene sine og flytte fra Haugenstua. I ett år ble hjemstedet hos far på Bekkestua.

Les også: Politi og røvere i Groruddalen

– Det var tøft. Vennene betyr svært mye for meg. Det er de som stoler på meg og som trenger meg. Hele barndommen og ungdommen blir på en måte et spill der det er de voksne vi lurer, og vennene de som er virkelige, sier Noah.

I ett år bodde han på Bekkestua, med bare dagsturer tilbake til det han selv oppfatter som sitt virkelige hjem; Haugenstua.

De møttes på et kurs for gatemeglere mens saken fortsatt var under opprulling. Da Noah tok kontakt og fortalte om hva han sto oppe i, var det en historie Jon Haukeland gjerne ville forstå mer av. Hvordan kunne den intelligente gutten han hadde møtt være en av det Dagsrevyen kalte «hardbarkede kriminelle»?

Skal på skoleturné

Filmen kommer på kino i slutten av oktober. Etter planen følger skoleturneer og internasjonale filmfestivaler. Et nytt liv for ungdommene fra Groruddalen.

– Det blir veldig spennende. Jeg håper at man kan lære noe av filmen, at man kan forstå hva det er som gjør at ting blir som de blir, sier Noah.

For ofrene er opplevelsen kanskje noe som aldri kommer til å forsvinne. For Noah ble oppfølgingsteamet og dokumentaren en livsendrende opplevelse.

– Jeg tror ikke man har selvinnsikt nok når man er så ung som 14-15. Også før dette hadde jeg flere tiltak knyttet til meg, men jeg tok det aldri på alvor. Denne gangen skjønte jeg virkelig at dette var en mulighet, og nå er jeg veldig opptatt av å ta vare på den, sier han.

Siden perioden med oppfølgingsteam var over har han gått på helse- og oppvekstfag på videregående. Nå er han lærling, og håper at han skal jobbe med ungdom i framtiden.

– Jeg ønsker jo å bli sosionom da. Jeg tror jeg har noe å bidra med, og at jeg kanskje forstår virkeligheten til ungdom som trenger hjelp. Jeg tror det å ha noe å gjøre er utrolig viktig, og mangelen på tilholdssteder og aktiviteter er noe av det jeg tror fører ungdom ut på den kriminelle løpebanen, sier Noah.