Anne Siri Renå

anne.siri.rena@lomedia.no

Aina Heldal Bøe tar nå initiativ til en nasjonal rettshjelpsdugnad for å gi gratis rettshjelp til de lengeværende asylbarna. Målet er at 574 barn skal få prøve sakene sine på nytt. Bøe mener myndighetene selv, på eget initiativ, burde tatt en gjennomgang av alle sakene. Når dette ikke skjer, må det frivillighet til, mener hun.

Les mer om dugnaden på facebook.com/rettshjelpsdugnad

Bøe var i sin tid leder for støttegruppa til Nathan Eshete, den bergensfødte gutten med etiopiske foreldre som rakk å bli sju år i Norge uten lovlig opphold. Nathan fikk til slutt oppholdstillatelse etter å ha saksøkt staten, og ble selve symbolet på asylbarna.

- De færreste asylbarna er like heldige som Nathan, de har ikke støttegrupper og medias søkelys. Selv om støtten den gangen var unik, var ikke selve saken enestående, understreker Bøe.

Familiene trenger hjelp

Hvorfor en dugnad nå? 1.juli kom myndighetene med en forskrift som kan gi 140 av de 574 lengeværende barna opphold i Norge. For at dette skal skje, må de enten ha en aktiv sak, eller de må sende inn en ny såkalt omgjøringsbegjæring. I tillegg kommer det en ny, varig forskrift i løpet av høsten.

- Men familiene får verken informasjon om forskriften eller tilbud om rettshjelp fra myndighetene. Det er komplisert å skrive en omgjøringsbegjæring, og mange skriver ikke norsk. De færreste har midler til å engasjere advokat, sier Bø.

Hun mener flere av barna kan få opphold, men de vil altså trenge hjelp. Bø understreker at én søskenflokk er lik en sak.

LO-uttalelse til myndighetene

Bergenskvinnen, som selv starter som advokatfullmektig 1. september, tok denne uka turen til hovedstaden for å treffe potensielle bidragsytere til dugnaden. Hun har blant annet møtt LO, som sier de vil komme tilbake til et konkret pengebeløp. Øyvind T. Hansen i kommunikasjonsavdelingen mener det samtidig er viktig å holde oppe et politisk trykk, og sier LO sammen med blant andre Norsk Folkehjelp jobber med en uttalelse overfor myndighetene.

- Det er skammelig at utsendelser av barn kan skje hele tiden uten sakene blir prøvd på nytt, sier Hansen.

Behandles som ikke-sårbare

Fellesorganisasjonens leder Mimmi Kvisvik mener initiativet til dugnad er positivt, men at løsningen er for sårbar til å være fullgod.

- Ideelt sett hadde vi ikke trengt dugnad, behandling av sakene burde vært sikret ved offentlig innsats.

Kvisvik understreker at det ble gjort «gode vedtak» på dette på LO-Kongressen i 2013, med Fellesorganisasjonen og Fagforbundet som de store pådriverne.

- Da er det også mest naturlig at disse forbundene går i bresjen og øver politisk press. Asylbarna er noen av de mest sårbare menneskene i samfunnet, som behandles som om de ikke var sårbare, fortsetter Kvisvik.

Trenger én million

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) skal administrere dugnaden. Organisasjonen jobber allerede med sakene til mellom 40 og 50 barn som er aktuelle for engangsløsningen. Nye saker kommer inn til vurdering. Aina Heldal Bø sier også at flere advokater vil jobbe gratis med omgjøringsbegjæringer for lengeværende barn. For at alle lengeværende barn skal få lik mulighet til å prøve sakene sine i forhold til både engangsløsningen og de nye, varige reglene som kommer, trengs det likevel penger. Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS anslår at de til sammen trenger én million kroner for å få dette i havn. Regjeringa har nå kuttet tilskuddet på 200.000 kroner som NOAS har mottatt i flere år som bidrag til organisasjonens gratis rettshjelp til asylsøkere.

- I tillegg til bidrag fra frivillige jusstudenter, har styret i NOAS satt av midler vi egentlig ikke har, til en juridisk rådgiver og styrket veiledningskapasitet i vår resepsjon. Skal vi klare å holde dette gående, trenger vi penger fra andre givere, sier Austenå.

NOAS har klaget til Justis- og beredskapsdepartementet på pengekuttet, og samtidig informert alle stortingspartiene om dugnaden.

-Barn sendes fortløpende ut av Norge, og vi har dårlig tid, avslutter initiativtaker Aina Heldal Bøe.