Andreas (28) om livet i omsorgsbolig: – Det var dataspill, chips og sjokolade nesten hver dag. Det går bedre nå!

Tekst og foto: Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Andreas Damhaug (28) griper stanga og rykker ut i knebøy med 65 kilo over skuldrene. Det er mer enn han selv veier. Prestasjonen har krevd en kraftig kursendring.

– Jeg kunne sitte hele natta og spille data, forteller Andreas.

Det blir fortsatt en del chips og sjokolade nesten hver dag, men mindre enn før. Mye stillesitting og ensidig kosthold hadde gitt ham for lav kroppsmasseindeks (BMI), med vekt midt på femtitallet.

• Miriam kurser jobbsøkere i Navs blinsone. De fleste får jobb

Etter at boligen der Andreas bor satte inn et støt for bedre livsstil for to år siden, har vekten vippet opp i normalsjiktet. Han flekser biceps foran speilene på treningssenteret Fitness Xpress.

Vernepleier Guillermo Benitez er med Andreas og trener. Senteret ligger et steinkast nede i gata fra boligen. Å ha med seg treningstøy på jobben er et kriterium for å jobbe her i Lillohagen boliger. Treninga har de avtalt som del av arbeidstiden.

• Fagartikkel: Hvordan omforme ny kunnskap til ny praksis?

colourbox.com/LO Media/KMJ

Omgitt av fristelser

Nordmenn er jevnt over litt overvektige. Men utviklingshemmede ligger i snitt langt utenfor vanlig BMI. Hele åtte av ti utviklingshemmede er overvektige eller fete. Risikoen øker blant de som flytter hjemmefra til bolig med oppfølging.

Body mass index (BMI), på norsk kroppsmasseindeks, beregnes ut fra personens vekt og høyde. Tallet brukes for å forutsi helserisiko. Tallkilder: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Marianne Nordstrøms doktorgradsarbeid ved Frambu og UiO.

KMJ/LO Media

Tallene kom fram for et par år siden i doktorgradsarbeidet til ernæringsfysiolog Marianne Nordstrøm ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Studien tok for seg mennesker med Down syndrom, Prader-Willi syndrom og Williams syndrom som bodde i egen bolig samt hjemmeboere med Down syndrom. De fleste lå betydelig over normal BMI.

• #heierna, vi trenger flere ansatte!

• – Det er vi som jobber i barnevernet hver dag. Nå viser vi at vi har en stemme

Overvekten hang blant annet sammen med lavere fysisk aktivitet, målt med gangtest. Deltakerne målte også over gjennomsnittet på høyt blodtrykk og økt livvidde, faktorer som henger sammen med diabetes og forkortet levealder.

Nettene gikk med til dataspill og flysimulator. Andreas har kuttet litt ned på det og ser mer treningsvideoer på Youtube.

Eirik Dahl Viggen

Fire om dagen

Kosthold og trening ble nyttårstema i media også i år. En overlege ved St. Olavs hospital hevdet at trening hjelper lite på vekta. Så hvorfor har Lillohagen boliger integrert trening i helsestrategien?

– Det er vanskelig, og motiverer lite, hvis vi bare snakker om hvilken mat de ikke bør spise, sier vernepleier Guillermo.

Beboer Andreas Damhaug (28) i Lillohagen boliger trener på Fitness Xpress sammen med vernepleier Guillermo Benitez

Eirik Dahl Viggen

Treninga har mange gode effekter. Selv om vekta endres sakte, og gjerne svært sakte for utviklingshemmede, ser de effekt. Mer av vekta kan utgjøres av muskler. På treningssenteret kommer beboerne også i prat med andre folk, og de blir kjent med dem som jobber der.

– Ikke minst motiverer treninga beboerne våre til å spise bedre. Den kan være tilpasset treningsopplegget deres, men generelt snakker vi om sunn mat de fleste har nytte av, sier Guillermo.

• Religiøse utbrytere stiller større krav til hjelpeapparatet

• Ond sirkel gir manko på tillitsvalgte

Siden de ansatte begynte å trene i arbeidstiden, har fire av de seks beboerne som har oppfølging, begynt å trene.

Selv om Andreas fortsatt drikker en del cola, har han gått over til Cola Zero 0,33-bokser, og kun fire om dagen. Han drikker mer vann enn før, han prøver å få i seg fisk to ganger i uka, og mer grønnsaker. Helst i småbiter, gjerne blandet inn i en gryterett.

Selvstyre krever system

Noen fakta fra forskingen ved Frambu:

• Blant beboere i bofellesskap er det flere storforbrukere av brus og ferdigmat enn blant de som bor med foreldrene sine.

• Beboere i bofellesskap bestemmer mye mer selv over matinnkjøp, matlaging og spising.

Marianne Nordstrøm, forsker ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.

Eirik Dahl Viggen

• Passivitet er utbredt, men mest blant kvinner. Mannlige deltakere i studien gikk i snitt 2137 flere skritt per dag enn kvinnene.

– Ansatte må bli mer bevisst sin rolle som den ansvarlige part og hvordan de kan veilede og støtte den enkelte til en mer helsefremmende livsstil, sier phd. og klinisk ernæringsfysiolog ved Frambu kompetansesenter Marianne Nordstrøm til Fontene.

Det budskapet har de tatt inn over seg i Lillohagen.

Startet snuoperasjon

Livsstilsendingen er et utslag av kommunal selvransakelse. Det startet med en kommunerevisjon i 2015. Den avdekket at tjenesten i bydel Sagene manglet dokumentasjon over kostholdet i boligene. Det var opp til de ansatte på hvert sted å følge med på matstellet.

Lillohagen boliger bydel Sagene i Oslo, f.v.: Seksjonsleder Annette Motrøen Kønberg, vernepleier Stine Havenstrøm, ernæringsfysiolog Kristine Nordkvelle.

Eirik Dahl Viggen

Det forteller Annette Motrøen Kønberg. Hun er seksjonsleder for Lillohagen boliger for brukere med lettere utviklingshemming og en annen bolig for personer med moderate til tyngre diagnoser.

De hadde jobbet med å bedre kostholdet før, men manglet en gjennomsiktig rutine for å overvåke for eksempel endringer i matinntak, vekt og livvidde. I dag bruker de et registreringsskjema.

Lifecare-appen, del journalsystemet Gerica, holder oversikt over matinntak, fysisk aktivitet og vektendring.

Eirik Dahl Viggen

I tillegg bruker hver bolig Lifecare mobil pleie. Det er en app installert på en egen mobiltelefon i hver bolig. De ansatte registrerer måltider, aktivitet og observasjoner. Appen er synkronisert med journalsystemet Gerica, slik at seksjonsleder lett kan følge med på vektkurvene.

Ansatte en ekspert

Et annet tiltak var å oppgradere stillingen til bydelens kliniske ernæringsfysiolog. I fjor gikk Kristine Nordkvelle opp fra 20 til 60 prosent stilling. Jobben hennes er å følge opp ernæringen til tjenestemottakere, inkludert i boliger for utviklingshemmede.

Rett før jul hadde hun kostholdsveiledning med beboerne i Lillohagen.

– Det som fungerer er å vise fram visuelt hva maten inneholder, for eksempel av fett og sukker.

Eieren av dette kjøleskapet har kutta ned på sukkerforbruket.

Eirik Dahl Viggen

Kristine brukte sukkerbiter for å vise at en halvliter cola inneholder 13,5 sukkerbiter, og helte opp glass med matolje for å illustrere fettmengden i populære matretter.

Etter planen skal alle kartlegges en gang i året med vekt og eventuell vektendring.

Gir mental boost

Personer med mildere grad av utviklingshemming er mer utsatt for uheldig vektendring enn de med moderat til alvorlig utviklingshemming. Dette fordi de styrer kostholdet selv.

– Vi har et stort ansvar med å være gode eksempler, sier vernepleier Stine Havenstrøm i Lillohagen boliger.

Vernepleier Stine Havenstrøm i Lillohagen boliger.

Eirik Dahl Viggen

– Må du absolutt spise godteri, så gå på kontoret. Ikke sitt og drikk cola hver dag, sier Stine.

Sammen med flere ansatte på Lillohagen deltar hun i nettverket Ernæring, habilitering og sårbare grupper. Det er et nettverk for forskere og ansatte i tjenestene som er opptatt av å forbedre livssituasjonen til utviklingshemmede, i regi av ernæringsprofessor Svein Olav Kolset ved Universitetet i Oslo.

Kjefter ikke

– Vi kjefter og irettesetter ikke. Det fungerer mye bedre å gi støtte, sier Stine.

De har som prinsipp å ikke snakke om de personlige trenings- og matpreferansene sine. Her følges nasjonale retningslinjer.

– Hvordan balanserer dere livsstilsendring med retten til selvbestemmelse?

– En periode dukket det opp mye Red Bull her. Vi kan ikke nekte noen å drikke det, men vi tok noen runder. Vil du drikke sukkerdrikk eller nå vektmålet du selv har satt deg? Den det gjaldt bestemte seg for å kutte det ut siden det var viktig for henne å gå ned i vekt. Det var et selvstendig valg.

Andreas trener tre ganger i uka med program laget sammen med vernepleier Guillermo.

Eirik Dahl Viggen

Nudging, et økonomibegrep, er på vei inn i omsorgen. I denne sammenhengen betyr det å gjøre det mer attraktivt å velge det som er bra for deg. Fredagskveldene, når beboerne samles i fellessofaen for å se film, setter Stine og kollegene hennes ut skåler med grønnsaker og dip.

– Men ingen selleri, der går grensa.

Selvstyre eller press?

– Siste runden nå. Bare hør på meg. Løft stanga herfra. Stå ordentlig under stanga, føttene skal være rett under, ikke bak. Hvor er føttene dine henne nå? Så må du bøye i knærne, ikke stå med rette bein. Så bøyer du knærne så du får rumpa under. Så retter du deg bare opp. Var ikke det mye lettere?

Andreas gjør ferdig knebøyene under Guillermos veiledning. Andreas starter på neste øvelse, benkpress.

– Nå går jeg, dette klarer du selv. Følg planen!

Etter noen sett med vektløfting, trekker Guillermo seg tilbake, selv om Andreas til det siste prøver å oppholde vernepleieren med prat. Her skal det ikke veiledes for mye, målet er selvstendiggjøring.

Som i enhver fitnessblog går veien til sunnere kropp og økt livskvalitet via egenmotivasjon. Andreas trener tre ganger i uka, to av dem alene. Han spiser bedre og får kontakt med folk med en felles interesse. Slik bygges veien til det gode liv.

• Foreldreveiledning på kontoret fungerte ikke. Da utviklet barnevernet i Sandnes en ny metode: På gulvet

Ekspert og far: – Den viktigste gruppa å påvirke er de ansatte

– Det er de ansatte og lederne deres som bestemmer hvilke rutiner som gjelder i boliger og omsorgstilbud for utviklingshemmede, det er der vi må begynne.

Professor i ernæringsfysiologi, Svein Olav Kolset

Eirik Dahl Viggen

Svein Olav Kolset er professor i ernæringsfysiologi ved Universitetet i Oslo, og har selv en voksen sønn med autisme.

Sammen med interesserte fagfolk har han startet nettverket Ernæring, habilitering og sårbare grupper. Rundt 90 ledere og ansatte i tjenestene for utviklingshemmede er med.

Kolset etterlyser høyere utdanningsnivå i tjenesten og økt kunnskap om utviklingshemming, om spesifikke diagnosers innvirkning på undervekt, overvekt og sykdom.

Mister oversikten

I arbeidet med denne saken kom det fram historier om utviklingshemmede med flere titalls ansatte rundt seg. Hver gang en ny går på vakt, tas beboeren ut på kosemat, for det er så lenge siden sist. Det blir mye kos, og ofte.

– Med mange ansatte rundt en bruker øker faren for å pulverisere ansvaret og miste oversikten. Det krever god ledelse, påpeker Kolset.

Mange er ikke klar over at mennesker med Down syndrom har lav forbrenning og er mye mer utsatt for vektøkning enn andre.

– Likevel fortsetter man å servere vafler og pølse med brød. Samtidig skjer det mye bra, mange kommuner og bydeler gjør svært godt arbeid. Men det mangler nasjonal styring, sier Kolset.

Selvbestemmelse

– Har retten til selvbestemmelse vært en sovepute for tjenestene?

– Ja, og det må vi få slutt på. For de best fungerende snakker vi om en intellektuell alder på 9-12 år, og innsatsen må legges deretter, påpeker professoren.

Han tror kostholdskurs for brukerne alene har liten effekt.