Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Siste torsdag i januar sitter byråd for helse og sosial i Oslo, Øystein Eriksen Søreide (H), på Shalimar Tandoori i en bakgate på Rosenhoff. Det samme gjør representanter for statens Barne- ungdoms- og familiedirektorat og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

De skal høre hva de må gjøre med barnevernets tillitskrise.

Etter å ha holdt dialogmøter gjennom hele fjoråret, mellom innvandrere og barneverntjenesten i bydelene med størst innvandrerbefolkning, har leder Athar Ali i Norsk Innvandrerforum laget en rapport med klare anbefalinger.

Les hele rapporten "Flerkulturelt barnevern?" (pdf)

54 prosent innvandrerbakgrunn

Situasjonen er tydeligst i hovedstaden: Hele 54 prosent av alle barnevernstiltak i Oslo skjer i familier med innvandrerbakgrunn. Dette ifølge tall innhentet av Aftenposten i 2012.

Mange steder har barneverntjenesten kommet på kant med innvandrermiljøene. Samarbeidet er dårlig, og tilliten befinner seg ved nullpunktet.

Hele innvandrermiljø er på kollisjonskurs med barnevernet, slik vi skrev i Fontene nr. 10.

Flykter utenlands

Mange oppfatter barnevernet som politi. Andre skjønner ikke hva det betyr når barnevernet kommer på hjemmebesøk, forteller Ali, som daglig arbeider som klinisk sosionom i barne- og ungdomspsykiatrien.

– En familie fikk gjentatte besøk av benevernet, helt til de en dag kom og overtok omsorgen for barna deres. Foreldrene trodde de var venner fra sosialkontoret, for de to tjenestene holdt til å samme sted, sier Ali.

– En annen familie fikk brev fra barnevernet. Uten videre tok moren med seg barnet og flyttet tilbake til hjemlandet, enda det antakelig ikke var snakk om omsorgsovertakelse, forteller Ali.

Det kom flere historier om foreldre som har tatt med seg barna ut av Norge etter å ha fått et brev, lenge før noen undersøkelse er iverksatt.

Trenger ikke flere brosjyrer

Barnevernet må altså jobbe hardere for å forklare hvem de er, hva de vil og hva de kan gjøre, anbefaler Norsk innvandrerforum. Spørsmålet er bare hvordan. Under møtet på Shalimar foreslo både representanten for helse- og sosialkomiteen og de frammøtte fra Bufdir å lage brosjyrer om barnevernet på et lettfattelig språk.

Athar Ali er ikke overbevist.

– Dette er folk som ikke er vant til å lese brosjyrer eller plakater. De vant til å høre på en landsbyleder og gjøre hva han sier. Derfor har vi disse dialogmøtene.

Jobber med saken

Byråden for helse og sosial tar historiene med fatning.

– Det er en nyttig rapport. Vi holder på med en melding om barnevernet, hvor vi tar inn temaet minoriteter som et av flere punkter. Jeg tror ikke vi skal ta med os en opplevelse av at alt er håpløst, men det er rett å peke på at vi ikke er i mål, sier Øystein Eriksen Søreide.

Skjevfordelt i hele Norge

Også på landsplan er innvandrere overrepresentert i barnevernet:

Nesten 7 prosent av barn som har bosatt seg i Norge har tiltak i barnevernet. Det samme gjelder over 5 prosent av norskfødte barn av innvandrerforeldre, men bare litt under 3 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn. Tallene er innhentet av Statistisk sentralbyrå i 2009.

Barn med innvandrerbakgrunn har altså klart høyere sannsynlighet for å komme i barnevernets søkelys.

Kutter bånd

En hovedutfordring ifølge Athar Ali og hans kolleger, er mangelen på fosterhjem med minoritetsbakgrunn.

Tillitskrisen vokser seg dobbel når barna plasseres i "norske" fosterhjem. De mister alle lenker til sin egen bakgrunn, både kulturelt og religiøst, men ikke meins språklig. Mange foreldre fortviler over å ikke kunne snakke med barna sine under samvær.

Forebyggende arbeid via skole og Nav. Flere sakkyndige med flerkulturell kompetanse. En egen referansegruppe på kommunenivå opprettes som rådgivende organ til det lokale barnevernet. Det er noen av tiltakene Innvandrerforum foreslår.