INKLUDERING: Organisert idrett og frivillige organisasjoner blir sett på som svært viktige for å motvirke negative utslag av barnefattigdom. Bildet er tatt under Norway Cup 2014.

INKLUDERING: Organisert idrett og frivillige organisasjoner blir sett på som svært viktige for å motvirke negative utslag av barnefattigdom. Bildet er tatt under Norway Cup 2014.

Vegard Wivestad Grøtt/NTB Scanpix

90.000 fattige barn i Norge – nytt verktøy skal hjelpe kommunene

Barne-, ungdoms – og familiedirektoratet presenterer denne uka barnefattigdom.no, som skal bistå kommunene i forstå hvilke utfordringer barnefattigdom har for dem.
16.08.2016
11:02
16.08.2016 11:36

hans.henrik.torgersen@lomedia.no

– Barnefattigdomsindikatorene gir kommunene oversikt over omfanget av barnefattigdom i egen kommune. Nettressursen gjør det også lett å måle seg mot lignende kommuner og fylker. Det er første gangen barnefattigdomstallene blir satt i en slik sammenheng, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms – og familiedirektoratet (Bufdir) i en pressemelding.

Tallene tale er klar – mer enn 90.000 barn lever i dag i familier med vedvarende lav inntekt, og ulikheten mellom norske familier er økende. Siden begynnelsen av 2000-tallet har tallene på barn som lever i relativ fattigdom stadig økt. Det betyr at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, klær og tak over hodet. I dag innebærer fattigdom også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet.

Kommunene anerkjenner barnefattigdom

Men, ifølge avdelingsdirektør for likestillingsavdelingen i Bufdir, Bjørn Lescher-Nuland, er dette nå noe kommunene anerkjenner, ulikt det som var tilfelle for ti års tid siden.

– De ti siste årene har endret måten man ser på barnefattigdom i Norge. Før det var det få kommuner som ville innrømme at dette var noe som angikk dem. Nå er de fleste enige om at dette er noe man må ta tak i. Enten man er en liten kommune i distriktet, eller en rik bydel i Oslo. Det er viktig å sikre alle gode oppvekstvilkår – og man må forstå den relative fattigdomsbeskrivelsen, sier Lescher-Nuland til Fontene.

Les også: Barnevernet har for få folk til å undersøke godt

Oslo er den kommunen som er hardest rammet av barnefattigdom. Hele 20 prosent av barna i hovedstaden bor i fattige husholdninger. På landsbasis kommer 50 prosent av barna som regnes som fattige fra familier med innvandrerbakgrunn. Verst rammet er barn av nyankomne. Jo lengre familiene har vært i Norge, jo mindre andel rammes av barnefattigdom.

– Tallene våre viser at barn i lavinntektsfamilier med innvandrerbakgrunn er i særlig risiko for å oppleve fattigdom. Men vi opplever at dette er familier kommunene ofte kjenner godt til. Det kan være at det også er andre grupper som er vanskeligere for kommunene å nå. Vi vet at både barn og foreldre gjerne ønsker at det ikke skal synes at de sliter med økonomien. Derfor er det viktig at man får til et bredt kommunalt eierskap til problemet barnefattigdom. Man trenger et samarbeid mellom blant andre skolen, barnevernet, Nav og frivillige aktører, sier Lescher-Nuland.

Fritidsaktiviteter viktig for tilhørigheten

I 2014 presenterte Riksrevisjonen en nedslående undersøkelse om barnefattigdom i Norge. Konklusjonen var blant annet at kommunene visste for lite og gjorde for lite for barn som vokste opp i fattigdom. Videre arbeid har identifisert manglende sosial tilhørighet som en av de verste konsekvensene. Barn som vokser opp i fattige familier har rett og slett ikke råd til å delta på fotball, svømming eller i frivillige organisasjoner.

Sjekk det nye verktøyet her: Barnefattigdom.no

– Bufdir forvalter en nasjonal tilskuddsordning på 163,9 millioner som vi deler ut til forskjellige tiltak. Formålet er å bekjempe barnefattigdom. Et annet tiltak er den nylig inngåtte fritidserklæringen som regjeringen, KS samt flere frivillige organisasjoner som er del av nasjonal dugnad mot barnefattigdom har signert. Erklæringen har som mål at alle barn skal ha rett til å delta i minst en organisert fritidsaktivitet. Bufdir skal være sekretariat for arbeidet med erklæringen og vi håper at så mange kommuner og frivillige lag som mulig slutter seg til innsatsen. Erklæringen betyr blant annet at kommuner kan inngå avtaler med idrettslag eller andre frivillige organisasjoner lokalt for å sikre at man lykkes, sier Lescher-Nuland.

Veileder kommer i 2017

Han mener kommunene må være flinke til å finne den riktige miksen av straks-tiltak, og tiltak som skal virke mer over tid.

– Det er svært viktig at barna får delta i fritidsaktiviteter. Enten det er i idrettslag eller i frivillige organisasjoner. Barneverntjenesten, Nav-kontorene, skoleansatte og andre aktører er viktige instanser for å sørge for at vi når frem til de barna som trenger det mest, og det er viktig å sikre at barn får delta i universelle organiserte aktiviteter som også bidrar til inkludering. Tiltakene i seg selv må ikke være stigmatiserende, sier Lescher-Nuland.

Det neste tiltaket som Bufdir vil komme med blir presentert neste år. En veileder til bruk lokalt skal vise mer detaljert hvilke tiltak som har effekt, og hvordan man kan strukturere samarbeidet mellom forskjellige organisasjoner og etater.

16.08.2016
11:02
16.08.2016 11:36