Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Når en hjelpepleier, som bruker 20 prosent av stillingen sin på innkjøp, møter store velferdskonsern med fire advokater, er det rått parti. Kommunen må samle og profesjonalisere anskaffelsesfunksjonen, hevder Persson.

Han er avdelingsdirektør i Velferdsetaten i Oslo kommune og har jobbet med offentlige anskaffelser i mer enn 20 år. I går utfordret han fagbevegelsen på Kommunalkonferansen 2014.

Svimlende summer

Mange offentlig ansatte har ikke noe forhold til de pengene de forvalter, mener Persson. Selv har han kontaktet Den norske bank og spurt om han kan ta med sine ansatte for å se fysisk hvor mye penger 1,4 milliarder er. Det er den summen Oslo kommune årlig kjøper private tjenester for.

Tilsvarende sum for hele landet er 380 milliarder kroner. Så svimlende summer er det vanskelig å forholde seg til, og det er lett å bli sløv, ifølge Persson.

– Jeg vil at vi skal tenke som vi gjør som privatpersoner. Hvis jeg kjøper en bil til 200 000, så forlanger jeg at bilen er verdt 200 000, ikke 150 000. Det samme skal vi kreve av de tjenestene det offentlige kjøper inn.

– Still spørsmål

Kommunene må skaffe seg kompetanse og selvtillit nok til ikke å bli nervøse når de sitter ved bordet med et kobbel av drevne forhandlere og advokater på den andre siden, mener Persson. Og her mener han tillitsvalgte må være et evig gnagsår, og hele tiden stille spørsmål:

* Ble det vurdert om kommunen kunne drive tjenesten selv?

* Hvis ikke, hvilke krav stilles til leverandørene?

* Hvordan blir kontrakten fulgt opp? Hvordan videreutvikles tjenesten i kontraktsperioden?

* Bidrar anskaffelsen til privat monopol?

* Får brukerne det tilbudet de skal ha?

10 milliarder å spare

Så lenge kommunene uforstyrret får håndtere disse innkjøpene uten å ha tilstrekkelig kompetanse, går offentlige penger til spille, mener Persson. Ut fra hans regnestykker kan kommunene spre minst 10 milliarder i året på å profesjonalisere anskaffelsesfunksjonen.

Fagforeningene er ofte irriterte på private aktører, men bør heller rette sitt sinne mot offentlig sektor, som lar dem ta seg til rette, mener Persson.

Fortsatt kamp mot privatisering

Han møtte motbør fra salen. Oslo kommune har lagt seg på en kraftig privatiseringslinje, og vil slett ikke ha innblanding fra fagforeningene, innvendte flere tillitsvalgte.

Asbjørn Wahl, daglig leder i For velferdsstaten, påpekte at det på forhandlingstidspunktet er snakk om lovet kvalitet. Dokumentert kvalitet blir først kjent når tjenesten er levert, påpekte han.

– Det ligger implisitt i det du sier at konkurranse gir kvalitet. Det er ikke dokumentert. Snarere tvert imot ser vi at det økonomiske incitamentet i anbudssystemet motvirker kvalitet i tjenestene. Vi skal nok fortsatt kjempe mot privatisering, sa Wahl.

Færre ansatte

Hvis kvalitet måles i personaltetthet, viser svenske erfaringer at private aktører kommer dårligere ut enn offentlige, sa Kent Wern, svensk journalist og forfatter.

Private skoler i nabolandet har, ifølge Wern, 18 prosent lavere lærertetthet enn offentlige, mens privat eldreomsorg har 10 prosent lavere personaltetthet.

– Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at kvaliteten i tjenestene har økt som følge av storstilt privatisering. Snarer tvert imot, dette er jo tjenester det det allerede er «tight». Hvis en eller to av ti ansatte forsvinner, er det nærliggende å tro at det har negative konsekvenser, sa Wern til en nikkende forsamling.

Millioner til lobbyvirksomhet

Skandaler i private skoler og omsorgsinstitusjoner i Sverige har økt skepsisen, men når markedet første er etablert, lever det sitt eget liv, advarer Wern.

– Disse firmaene bytter bare navn. Og de har millioner av kroner til lobbyvirksomhet for å overtale politikerne om at de trengs, sa Wern.