Høgskolene, her tilfeldig illustrert ved HiOA, må rette opp mangler innen 1. oktober i år.

Høgskolene, her tilfeldig illustrert ved HiOA, må rette opp mangler innen 1. oktober i år.

Erlend Angelo

34 av 35 utdanninger i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie er mangelfulle

Studentene lærer ikke godt nok hvordan de skal bruke teori i praksis. Flere studier holder ikke bachelornivå.
03.02.2017
11:01
03.02.2017 11:06

solfrid.rod@lomedia.no

Studentene må lese mer forskningslitteratur tidlig i studiet, og læringsutbyttebeskrivelsene må endres, konkluderer NOKUT (Nasjonalt organ for for kvalitet i utdanningen), som har evaluert 35 utdanninger ved 14 læresteder.

«I flere av læringsutbyttebeskrivelsene kan være vanskelig å kjenne igjen bachelornivået slik det er beskrevet i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Dette gjelder både bruk av nivåbestemmende begreper og innhold», skriver NOKUT.

For seint

Tilsynet påpeker at alle studieprogrammene har plassert bacheloroppgaven til avslutningen av studiet. Ofte er undervisningen i vitenskapsteori og forskningsmetode knyttet sammen med oppgaveskrivingen. Det er for seint, mener NOKUT.

«Systematisk tilnærming til forskning og utvikling er mer enn en metode for skriving av en bacheloroppgave, det skal også være redskaper for en systematisk tilnærming til praksis», skriver NOKUT.

– At kommende barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere tidlig i studiet lærer å vurdere ulike arbeidsmetoder og tilnærminger til ulike problemsstillinger er ikke en akademisering av utdanningene, men nyttige og nødvendige verktøy i utøvelsen av yrket, sier NOKUT-direktør Terje Mørland i en pressemelding.

• Fikk du med deg denne? Høgskoleansatte: – Barnevern er altfor krevende til at det holder med treårig utdanning

Strengere krav til praksis

I tillegg til å forberede studentene bedre på praksisperiodene, må høgskolene også bli bedre på å finne relevante praksisplasser. De må samarbeide bedre med praksisstedene og sikre kompetente praksisveiledere, understreker NOKUT.

Tilsynet viser at ikke alle utdanningene har like klart for seg hvilke kvalitetskrav de stiller til en praksisplass. Det er også et fåtall av institusjonene som har rutiner for å innhente informasjon fra praksisstedene og bruke tilbakemeldingene systematisk i arbeidet med å videreutvikle studieprogrammene.

Utredet og diskutert i ti år

Manglende kobling mellom teori og praksis er ikke en ny problemstilling.

I 2006 kom boka Utakter. Tittelen spiller på utakt mellom utdanningenes innhold og praksisfeltets behov, og boka fastslår at barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene i beste fall er halvfabrikata: «Brukerne fungerer som forsøkskaniner for fagpersoner som offisielt presenteres som ferdigutdannede, men som i realiteten kun har en halvferdig utdanning».

I 2009 dokumenterte Befringutvalget at verken barnevernspedagog- eller sosionomutdanningene gir studentene god nok faglig ballast til å jobbe i barnevernet.

• Les om Befringutvalget: Anbefaler turnusår og autorisasjon

I 2013 påpekte stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Samspill i praksis at praksisfeltet preger utdanningene i for liten grad. Satt på spissen: Virkeligheten forandrer seg hele tiden, mens professorer og høgskoleansatte, som ikke har satt sine bein på et barnevernskontor på 30 år, sender kandidater ut i en virkelighet de ikke har forutsetninger for å takle.

Fagkunnskap ikke så viktig

Kåre Heggen har forsket på helse- og sosialarbeiderutdanningene i flere år, og har spurt studenter på flere profesjonsutdanninger om hva de mener er de viktigste ferdighetene. Mens lærere og sykepleiere gir fagkunnskap høy skåre, legger BSV-erne størst vekt på verdier og holdninger. Fagkunnskap oppgis å være mindre viktig, og viktigheten av fagkunnskap synker gjennom studiet.

– Sosialarbeiderne sier at de har lært mer de tre første årene i arbeidslivet enn på utdanningene, også når det gjelder teoriforståelse. Så vi må spørre på nytt om vi klarer å serve behovene godt nok, sa Heggen på et seminar for universitets- og høgskoleansatte i Stavanger i desember 2016.

Utdanningens fotavtrykk for svakt

Også i yrkeslivet oppgir sosialarbeiderne å støtte seg på utdanning og fagkunnskap i mindre grad enn sine kolleger lærerne og sykepleierne. Heggen har intervjuet ansatte i det kommunale barnevernet om hvilke kilder de støtter seg på i vanskelige saker. Kollegaveiledning og intern veiledning skårer høyt, mens faglig påfyll gjennom bøker og tidsskrifter synes nedprioritert. Å støtte seg på sine egne kan være en god strategi i et topp kompetent barnevernsfaglig miljø, men det kan også gi en «slik gjør vi det her-kultur», advarer Heggen.

Alt i alt er utdanningens fotavtrykk på yrkesutøvelsen svakt, mener Heggen.

Kåre Heggen, professor Høgskulen i Volda

Kåre Heggen, professor Høgskulen i Volda

Solfrid Rød

Et annet problem er at BSV-studentene bruker lite tid på studiene; i snitt 26 timer i uka. Det er helt i bunnen av studiebarometeret, som toppes av arkitektstudenter med 45,8 timer. Og langt mindre enn framtidige sykepleiere og politifolk, som studerer mer enn 40 timer i uka.

Henger ikke sammen

Han er bekymret for at innholdet i utdanningene ikke nødvendigvis framstår relevant for studentene. De leser pensum for å bestå eksamen, men de skjønner ikke hvordan de skal bruke det de lærer i en framtidig jobb, mener Heggen.

– Jeg spør alltid studentene: Hva er de viktigste begrepene dere har lært i utdanningen? De skjønner nesten ikke spørsmålet. Når vi som underviser ikke kjenner praksisfeltet, blir det uklart for studentene hvordan de skal anvende det vi prater om.

Ny kunnskap på pensum

Tilbake til tilsynsrapporten: Barnevernspedagogutdanningene får beskjed om å styrke den barnefaglige og barnevernsfaglige profilen. Det betyr at ny kunnskap om barns utvikling, barns rettighet og barns relasjoner må sterkere inn på pensum.

For vernepleierutdanningenes del mener tilsynet det er uklart om de sikrer ferdighetstrening i legemiddelhåndtering.

Flere av institusjonene får beskjed om at de ansatte må publisere flere vitenskapelige artikler.

Forbedring på vei

NOKUT understreker at utdanningene allerede har satt i gang tiltak for å forbedre kvaliteten, og at flere er på god vei.

Konkrete mangler må rettes innen 1. oktober. Innen 2019 skal alle utdanningene ha klare helt nye studieplaner. Dette er en konsekvens av Kunnskapsdepartementets forslag om ny felles rammeplan for alle helse- og sosialfagutdanningene.

Andre utviklingsbehov krever en mer overordnet diskusjon om utdanningenes ramme, lengde og finansiering, mer NOKUT.

• Kunnskapsdepartementet: – Barnevernet vet selv best hva som må gjøres med utdanningene

03.02.2017
11:01
03.02.2017 11:06