EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

– Tjenesteyting innen helse og omsorg bør ikke være monopolisert og forbeholdt det offentlige, sier Erik Sandøy til Fontene.

– Velferdsstaten er alles eiendom. Det skaper rom for valgfrihet.

Sandøy leder Aleris Omsorg Norge. De driver sykehjem, bo- og omsorgstjenester og barnevern. I 2016 solgte Aleris disse tjenestene til staten og kommunene for 2,5 milliarder kroner.

Aleris Helse, en annen del av konsernet, solgte dessuten sykehustjenester til offentlige sykehus og privatpersoner for over en milliard kroner.

• Barnevernsansatt stemplet som illojal mot arbeidsgiver

• Direktør i Norges største omsorgsselskap: «Jeg har blitt vant til kritikken om å være velferdsprofitør»

Privatiseringen av velferd fortsetter

De nyviede regjeringspartnerne Høyre, Frp og Venstre presenterte i helgen en politisk plattform de vil regjere fra. Blant annet skal de sikre rammene for videre privat drift av velferdstjenester:

• Sikre samarbeidet mellom offentlig sektor og private og ideelle aktører

• Styrke privat og kommunal utbygging av sykehjem, private bofellesskap og landsbyer for mennesker med demens

• Sykehus: øke bruken av private avtalespesialister

• Rusomsorg: styrke samarbeidet med frivillige aktører og sosiale entreprenører

• Barnevern: gi kommunene økt frihet til selv å velge tjenester uavhengig av eierform.

ADVARER: Norge står overfor dyptgripende endringer hvis regeringen ruller ut fase to av sitt privatiseringsprosjekt, tror Helene Bank i For velferdsstaten. (arkiv)

Jan-Erik Østlie

– Venstre en garantist for mer privatisering

– Venstre har med denne erklæringen blitt garantist for tvungen privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester, sier spesialrådgiver Helene Bank i organisasjonen For velferdsstaten.

De drives med støtte fra FO, 11 andre LO-forbund samt en rekke andre fagforeninger og organisasjoner.

– Regjeringen beskriver denne gangen privatiseringen langt mer i detalj enn før. Velferdsprofitørene kan juble. Der regjeringen tidligere ville åpne for og tilrettelegge, har det nå kommet formuleringer om at det skal og bør konkurranseutsettes. Hvis det gjennomføres, betyr det en veldig svekkelse av kommunenes mulighet til å velge å utføre oppgaver i egen regi, sier Bank.

– Det vi ser her er Fremskrittspartiets våte drøm. At private alltid skal få lov til å utfordre offentlige oppgaver.

• FO: – En politikk for å lappe feil og mangler heller enn å fjerne dem

• Pengestrømmen i private velferdstjenester skal granskes

ENGASJERER: Privatisering av offentlig velferd pleier å mobilisere venstresiden. Her fra 1. mai-feiringen i Oslo i 2010.

Eirik Dahl Viggen

Kommunene blir fritt marked

Plattformen inneholder flere formuleringer om hvordan offentlig sektor skal omstruktureres fram mot neste stortingsvalg:

• «Private tilbydere bør kunne konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester på samme vilkår som offentlige virksomheter der det er fornuftig.» (s. 25)

• «Hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til konkurransevridning.» (s. 25)

• «Øke produktiviteten gjennom strukturreformer som styrker næringslivets vekstmuligheter og tiltak for å effektivisere offentlig sektor.» (25)

• «Klargjøre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor i tråd med markeds- og teknologiutviklingen.» (s. 30)

• «Gjennomføre tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at

flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver.» (s. 30)

Går lenger enn EØS-avtalen

– Disse formuleringene legger opp til å omstrukturere hele kommunesektoren, sier Helene Bank.

Kommunale foretak (KF) kan tvinges til å bli aksjeselskap i konkurranse med andre AS. De får muligheten til å gå konkurs.

De har utført grunnleggende offentlige oppgaver, fra sykehjem, renhold og omsorg til renovasjon, og havner.

Investeringer innen grunnleggende offentlige oppgaver er skjermet fra å gå konkurs, og derfor kan de også gis billigere lån. Slik beskyttelse oppheves hvis de skal konkurrere på et åpent marked.

Regjeringen går dermed lenger enn det EØS-avtalens kontrollorgan ESA har pålagt Norge. Det blir markedstvang for kommunene.

Bank tviler på at konkurransen blir rettferdig. Offentlige tjenester med tariffavtaler og pensjoner møter utenlandske konsern med dårligere eller ingen tariffavtaler

– Det kan bli mye innleie, dårlige betingelser for ansatte og brukere, og økte krav til kontroll og tilsyn.

Akkurat den er Erik Sandøy ikke helt enig i.

ANBUDSREGLER: Påstanden om manglende tariff og pensjon hos de private velferdsselskapene holder ikke, mener Eik Sandøy i Aleris. (arkiv)

Tri Nguyen Dinh

– Selv utenlandske selskaper må følge norsk lov, regler og forskrifter. Alle må ha tariff og følge de krav offentlige oppdragsgivere stiller til bemanning. Gjør de ikke det får de faktisk ikke oppdrag. Kvalitet for brukerne er dokumentert like god privat og offentlig, sier Sandøy i en replikk til Bank sendt per e-post.

Snur velferdsstaten til høyre

Litt over fire år har gått siden Høyre og Frp dannet regjering. Det er for kort tid til at de politiske endringene har fått satt seg skikkelig, mener Erik Sandøy i Aleris Omsorg Norge.

– Plattformen følger opp retningsskiftet. Spesielt innen barnevernstiltak ser vi at det legges opp til tettere samarbeid med private. Det gjør at Aleris nå kan fortsette med å utvikle tilbudene våre. Det er en bra linje, sier Aleris-direktøren.

– Er plattformen et signal til Aleris om å sette fart og utvide i Norden?

– Barnevern er ikke et uuttømmelig marked. Det har de siste 5-6 åra etablert seg en stabil situasjon med et visst antall aktører. Jeg ser ikke for meg noen spesiell videre vekst i privat regi.

• Kollegene våre sextrakasserer mer enn klientene

• Bingokulene avgjør hvem som får jobbe

Marked for private konsulenter

Statens barnevern (Bufetat) har de siste årene bygget ned spesialisttilbudet sitt. Det har skjedd samtidig som at kommunene har overtatt en del av tjenestene. Det gjelder særlig hjelpetiltak inn i hjemmene. Mange steder i landet er denne virksomheten overtatt av innleide konsulenter.

Høyre, Frp og Venstre vil at kommunene skal stå enda friere til å kjøpe inn slike tjenester fra hvem de vil, uavhengig av hvem som eier og driver tiltakene.

Et godt signal, mener Sandøy.

– Men det blir viktig at kommunene har gode ordninger for å godkjenne tiltakene. Kommunene må bli like kompetente til å kjøpe gode tiltak som det staten har vært.

I verste fall, mener Sandøy, kan økt frihet skape skjevhet i hvem som har kompetanse til å velge tilbud. I så fall kan det oppstå ulikheter i kommunenes hjelpetilbud til utsatte barn og ungdommer.

MARKEDET OVERTAR: Kommunale selskaper i sin nåværende form kan forsvinne, tror Helene Bank. (arkiv)

Jan-Erik Østlie

– Ingen eventyrlig profitt

Private tjenester innen velferd kan gi folk økt innsyn i hva slike tjenester egentlig koster samfunnet, tror Erik Sandøy.

– Regjeringen åpner for økt samarbeid med private. Det åpner igjen for en konkurranse i service og kvalitet som setter brukerne først. Det er det vi jobber ut fra. Samfunnet har bevilget en sum penger som skal brukes. Med oss inne i bildet, blir det en fordeling som gagner flere. Det er en myte at vi arbeider ut fra eventyrlige muligheter for profitt.

Helene Bank får ikke det til å stemme.

– Aksjeselskaper har som oppgave å generere profitt for eierne. Enten det skjer direkte gjennom utbetaling av overskudd eller salg av selskapene, sier Bank.

– Det er ingenting i regjeringsplattformen som tyder på at regjeringen ønsker å stoppe at barnehager, barnevern og annen offentlig velferd blir spekulasjonsobjekter for internasjonale oppkjøpsfond.

– Har ikke Sandøy et poeng med at økt konkurranse gir økt mangfold og effektive løsninger for brukerne?

– Sandøy sier selv at det nå er et visst antall aktører i markedet. Det betyr kjedemakt, sier Bank,

– Regjeringen tar i liten grad hensyn til risikoen med at offentlig sektor og sårbare innbyggere møter aktører styrt av profittmotiv.

• Kvinner i fagbevegelsen forteller om hvordan de ble seksuelt trakassert