Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Enkelte i helsetjenestene har erfaring med å jobbe med barn som har returnert fra krigsområder til Norge. Det er allerede kommet hjem barn fra opphold i Syria, hvor foreldrene er mistenkt og dømt for tilknytning til IS, sier Siri Høyem Kristiansen.

Hun er vernepleier og har gjort feltarbeid på returnerte fremmedkrigere til mastergraden ved OsloMet. Hun har sittet ansikt til ansikt i intervjuer med fengslede fremmedkrigere. Fra 2015 til 2016 fulgte hun samtlige rettssaker knyttet til brudd på norsk terrorlovgivning. Hun jobber i dag i Stiftelsen Erlik. Spesialfeltet er rehabilitering.

– Helse- og sosialarbeidere i Norge har kompetanse i endringsarbeid som er viktig for å kunne rehabilitere fremmedkrigere og som kan være viktig for å hjelpe barna deres. I barnevernet finnes det ansatte som har erfaring med å hjelpe barn som har levd i krig og som har mistet foreldrene, sier Kristiansen.

• Vernepleier Siri satt ansikt til ansikt med fremmedkrigere: - De viste meg omsorg og respekt

Barna har ulike behov

Mens politikere og menneskerettsjurister diskuterer om barna og foreldrene skal hentes til Norge, mener hun det er viktig at vi snakker om hva vi kan bidra med dersom de kommer.

– Barn har ulik evne til resiliens. Altså til å håndtere traumatiske hendelser og stress. Det er ulikt hvor motstandsdyktige de er, hva de har opplevd og hvordan tilknytningen til foreldrene har vært eller er. Det er viktig at hjelpeapparatet klarer å se og vurdere de individuelle behovene til hvert barn og hver familie, sier hun.

– Statsministeren har åpnet for å hente barn, men ikke foreldre, hva synes du om det?

– Vi må tørre å tenke tanken at retur til Norge kan skje sammen med familien. Vi må sette barnas behov først. For barna som har foreldre som blir straffeforfulgt ved retur må vi benytte kompetansen som finnes om barn som pårørende av innsatte. Kriminalomsorgen jobber med dette hver dag. Dette har vi erfaring med, sier Kristiansen.

Hun mener vi må spørre: Hvordan er det for et barn å bli tatt fra foreldrene når de samtidig er utsatt for komplekse traumer?

– Det må med i vurderingen. Det er ikke uproblematisk å skille barn fra foreldrene. I Norge har vi et apparat og prosesser for å vurdere omsorgsevne og foreldreansvar, sier hun.

• Opptil 9000 norske barn opplever hvert år at en av foreldrene havner i fengsel

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Det er allerede kommet hjem barn fra opphold i Syria, hvor foreldrene er mistenkt og dømt for tilknytning til IS. Enkelte i helsetjenestene har erfaring med å jobbe med barn som har returnert fra krigsområder til Norge, sier Siri Høyem Kristiansen.

Heidi Dokter

Lite informasjon

Kristiansen viser til at vi vet lite om de aktuelle barnas helse, alderen på dem og hvordan situasjonen for hver enkelt av dem kan løses, både juridisk og praktisk.

– Vi har begrenset med informasjon, og vi vet lite om behovene deres. Vi kan ikke sitte her og forhåndsklarere hva de trenger. Men det er åpenbart behov for at kompetent personell undersøker dem medisinsk. Og psykologisk vil de nok trenge hjelp nå og i framtiden. I tillegg er jeg opptatt av det sosiale rommet vi alle må skape for at de kan utvikle seg positivt.

– Kan vi anta at barna allerede er radikalisert?

– Det er vanskelig å si. Men vi må uansett klare å ha flere tanker i hodet samtidig, og vi må hjelpe barna. Vi må ha tillit til at de som har ansvar for sikkerhetsvurderinger i Norge, gjør sin jobb. Arbeid med rehabilitering må skje parallelt. De som skal jobbe med behandling og rehabilitering må også få rom til det. Rehabilitering er også viktig i et sikkerhetsperspektiv, sier Kristiansen.

Bufetat vil ikke svare

Fontene har kontaktet region øst og sør i Bufetat. Vi har spurt om de har fosterhjem og institusjoner som kan være aktuelle for å ta imot IS-barna dersom de kommer uten foreldre. Begge viser til Bufdir.

– Dette ligger foreløpig på politikernes bord, og det er for tidlig for oss å si noe om, sier Trude Borge Iversen, kommunikasjonssjef Bufetat, region sør.

Fontene har spurt Bufdir om å uttale seg om hva som kan bli prosessen dersom barna hentes til Norge. Vi spurte direktoratet hva hjelpeapparatet i barnevernet har å by på dersom barna kommer. Det har ikke lykkes redaksjonen å få kommentar.

• Døve flyktninger setter NAV på prøve

• Dømt for bedrageri. Straffen er å bygge gapahuk