FRA STRAFF TIL BEHANDLING: Norsk ruspolitikk legges om. Ukontroversielt for de mest utslåtte, men hva med dem som bruker illegale rusmidler til fest og rekreasjon, spør professor Thomas Clausen.

FRA STRAFF TIL BEHANDLING: Norsk ruspolitikk legges om. Ukontroversielt for de mest utslåtte, men hva med dem som bruker illegale rusmidler til fest og rekreasjon, spør professor Thomas Clausen.

Arash Nejad/NyeBilder

– Ny narkotikapolitikk betyr behov for flere sosialarbeidere

Narkotikabruk skal behandles i stedet for å straffes, har Stortinget bestemt. – Det betyr at mange flere sosialarbeidere trengs i feltet, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.
19.12.2017
17:31
20.12.2017 08:53

anne@lomedia.no

Omleggingen av ruspolitikken betyr at behovet for helse- og sosialarbeidere vil øke, påpeker FO.

– I årene framover må det bygges opp et hjelpeapparat utover helsehjelpen som skal gis til rusavhengige, og sosialarbeiderne må inngå i det, sier Kvisvik.

Rusmisbruk skal ikke lenger møtes med straff, men med behandling. Et flertall i Stortinget av Ap, Høyre, Sv og Venstre har i en merknad til statsbudsjettet denne uka vedtatt at de «ønsker å overføre ansvaret for samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten».

Frp og Krf stemte imot merknaden i budsjettet. Disse to partiene vil ikke avdramatisere bruk av narkotika.

Her tetter de gapet mellom behandling og et rusfritt liv

Flertall mot forbud

FO støtter at myndighetenes reaksjon mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, møtes med hjelp, behandling og oppfølging framfor straffeforfølgelse.

– Samtidig er det utrolig viktig at politi og sosialarbeidere fortsetter å jobbe godt sammen for å forebygge at ungdom havner i rusmisbruk. Vi trenger fortsatt dette samspillet mellom justis, helse og sosialsektoren, sier Kvisvik.

– Politi og sosialarbeidere må fortsette å jobbe godt sammen for å forebygge rusmisbruk, vi kan ikke slippe den delen, sier Mimmi Kvisvik.

– Politi og sosialarbeidere må fortsette å jobbe godt sammen for å forebygge rusmisbruk, vi kan ikke slippe den delen, sier Mimmi Kvisvik.

Bjørn A. Grimstad

Et flertall av Ap og Høyre er enige om at det fremdeles skal være ulovlig å bruke og besitte narkotika, som et viktig «normdannende tiltak», mens SV og Venstre går inn for legalisering.

– Jeg er nysgjerrig på hva flertallet i Høyre og Ap legger i uttalelsen ulovlig, men ikke kriminelt, og hvordan det skal praktiseres. Dette er ikke enkle spørsmål, sier Kvisvik.

Utvalg skal jobbe i mange år

Helseminister Bent Høie har varslet at han setter ned et bredt offentlig utvalg tidlig i 2018. Utvalget skal jobbe i to til tre år med å utrede endringer i lovverk og se på hva som blir behovene i behandlingsapparatet.

«Jeg kommer tilbake til hvordan flertallsmerknaden i Stortinget skal følges opp etter at vi har forhandlet fram en politisk plattform for regjeringen i januar», skriver Høie i en epost til Fontene.

Til Klassekampen sier han at han håper endringene i ruspolitikken kan vedtas i slutten av denne stortingsperioden og settes i gang etter stortingsvalget i 2021.

I fjor anmeldte politiet rundt 14.000 narkotikasaker knyttet til eget bruk, viser tall Klassekampen har hentet inn. Det gjør Norge til et av landene i Europa som ivrigst straffeforfølger narkotikabruk. Av 14.000 anmeldelser i fjor endte 7.000 med straffereaksjoner i form av bot eller fengsel.

Bolig, arbeid og nettverk

Forbundslederen i FO synes det er vanskelig å si noe om hva som vil bli de samfunnsmessige, administrative og økonomiske konsekvensene for sosialarbeiderfeltet av at ruspolitikken vris fra straff til behandling. Men hun er ikke i tvil om at sosialarbeiderne må på banen.

– Noen vil trenge hjelp til bolig, arbeid og nettverk. Det bekymrer meg hvis svaret på omleggingen av ruspolitikken viser seg å bli en snever tenkning rundt helsehjelp og legemiddelassistert behandling, sier Kvisvik.

I tillegg til at spesialisthelsetjenesten trolig må bygges ut, viser hun til at både Nav, helse- og omsorgstjenester og psykiske helsetjenester i kommunene og koblingen med tverrfaglig spesialisert rusbehandling må styrkes.

– I sum må alt dette bety at mange flere av våre folk, sosialarbeiderne, trengs i feltet, sier hun.

Bingokulene avgjør hvem som får jobbe

Mange ubesvarte spørsmål

Thomas Clausen, professor og leder ved Seraf, Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo, synes det er vanskelig å være spåmann for framtiden. Han sier det er sannsynlig at det vil bli behov for en viss kapasitetsøkning og tilrettelegging i behandlingssystemet for å håndtere omleggingen fra straff.

PROFESSOR VED SERAF: Thomas Clausen mener det er mange ubesvarte spørsmål som må besvares når ny narkotikapolitikk skal meisles ut.

PROFESSOR VED SERAF: Thomas Clausen mener det er mange ubesvarte spørsmål som må besvares når ny narkotikapolitikk skal meisles ut.

Privat

– Den nye ruspolitikken vil kunne føre til en behandlingsøkning. Samtidig har vi i dag et nokså godt utbygget rusbehandlingstilbud med korte ventelister. Vi er bedre stilt enn mange andre land, sier han.

Å hjelpe med behandling i stedet for straff er fornuftig for å møte alvorlig ruslidelse, mener han. Det er til og med ukontroversielt. For denne gruppa er det i hovedsak tilbud og kapasitet.

– Utfordringen i feltet er å motivere dem som har et skadelig forbruk til å ta imot behandling. Noen behandlingstilbud oppleves ikke attraktive eller relevante, og mange trenger å erkjenne at de må ha hjelp. Det er mange ubesvarte spørsmål både knyttet til tvangsbehandling og sanksjoner, sier han.

Han påpeker at mange av dem som i dag bruker illegale rusmidler gjør det til fest og rekreasjon uten at de trenger behandling for det.

– Hvordan skal vi møte denne gruppa? Det er uklart. Det vil ikke være naturlig å få disse inn i behandling, og de utgjør en betydelig gruppe. Av ti som bruker rusmidler kan vi anta at det er en av dem som har et alvorlig behandlingstrengende rusproblem, sier han.

Pasienter i rusbehandling sluses inn i jobb tidligere enn før. Morten får Jobb Først

– Vi må forebygge

Han kommer til å følge debatten om avkriminalisering og legalisering nøye.

– Det er mange dilemmaer og noe tvetydighet i den nye ruspolitikken som et flertall i Stortinget ønsker, med at bruk av illegale rusmidler ikke skal straffes. Denne mellomløsningen er likevel et bedre alternativ enn å gå videre med full legalisering. En formell aksept av tunge rusmidler gjennom legalisering vil virke negativt. Det har vi kunnskap om fra forskningen nasjonalt og internasjonalt, sier han.

Clausen mener godt forebyggende arbeid blir enda mer nødvendig nå for å hindre at ungdom begynner med rus.

– Hvis vi skal tenke 20 år fram i tid, så er det mye smartere at vi intensiverer forebygging heller enn at vi bygger opp svære behandlingssystemer som skal ta imot rusavhengige. Den virkelig store utfordringen er å lage livsmuligheter for ungdom, slik at vi kan tilrettelegge for gode og sunne valg. Vi må gjøre flere ting samtidig. Det er bra at det skal jobbes med dette i mange år framover, sier han.

Barnevernvakta halverer beredskapen julekvelden

Kunsten å lage god jul på barnehjem

Ny ruspolitikk

Bevilgninger til rusfeltet skal økes med 2,4 milliarder kroner fram til 2020.

Stortingets helse- og omsorgskomite innstilte tidligere i høst på at narkotikabruk skal være en sak for helsevesenet og ikke for rettsvesenet. Dette innebærer en betydelig omlegging i norsk ruspolitikk.

Denne uka vedtok et stortingsflertall av Ap, Høyre, Sv og Venstre at ruspolitikken endres, da de behandlet statsbudsjettet for neste år.

Vedtaket kommer etter flere år med rusdebatt i de fleste partiene.

Høyre vedtok på landsmøtet sitt i mars å legge om fra straff til behandling.

Samtlige partier, med unntak av Frp og Krf vil la helsesektoren følge opp og ta seg av narkosaker og rusmisbruk.

19.12.2017
17:31
20.12.2017 08:53

Ny ruspolitikk

Bevilgninger til rusfeltet skal økes med 2,4 milliarder kroner fram til 2020.

Stortingets helse- og omsorgskomite innstilte tidligere i høst på at narkotikabruk skal være en sak for helsevesenet og ikke for rettsvesenet. Dette innebærer en betydelig omlegging i norsk ruspolitikk.

Denne uka vedtok et stortingsflertall av Ap, Høyre, Sv og Venstre at ruspolitikken endres, da de behandlet statsbudsjettet for neste år.

Vedtaket kommer etter flere år med rusdebatt i de fleste partiene.

Høyre vedtok på landsmøtet sitt i mars å legge om fra straff til behandling.

Samtlige partier, med unntak av Frp og Krf vil la helsesektoren følge opp og ta seg av narkosaker og rusmisbruk.