HASTVERK: Kravene til familiegjenforening presser flyktninger inn i lavtlønnsjobber, advarer utreder Lisa Pelling fra den svenske tankesmia Arena Idé.
Eirik Dahl Viggen
– Flyktninger bør ikke rett i jobb
Jobb bør ikke være førstepri for flyktningene, mener Lisa Pelling, utreder i den svenske tankesmia Arena Idé.
edv@lomedia.no
Svenskene fikk i fjor 162.000 asylsøkere. De tok imot flyktningbarn tilsvarende 1000 skoleklasser. Det resulterte i at Riksdagen i sommer drastisk strammet inn reglene for familiegjenforening, med nye krav om arbeidsinntekt og forsørgerevne. Flyktningene kappes nå om lavt betalte jobber.
– Vi kan ikke satse på integrering ved å gjenta høyresidens mantra om adgang til arbeidslivet gjennom lavere lønninger, advarte Lisa Pelling under årets Kommunalkonferanse i regi av LO Kommune.
De politiske partiene, fra Fremskrittspartiet til SV, er skjønt enige om at flyktningene må komme raskest mulig i arbeid. Ikke minst flyktningene selv vil jobbe, for å opparbeide forsørgerevne og slik kvalifisere til familiegjenforening.
Men dette er en oppskrift på dårlig integrering, ifølge den venstreorienterte tenketanken.
Travelt med å nå 254 000
Lisa Pelling, utredningsleder ved den svenske tankesmia Arena Idé, stiller et stort spørsmålstegn ved denne logikken. Ved å presse flyktninger raskt ut i arbeid, risikerer man å utvide sjiktet av lavt kvalifisert arbeidskraft. Det setter et press nedenfra på lønningene for alle arbeidstakere, argumenterte Pelling første dag på årets Kommunalkonferanse på Clarion Hotel Gardermoen 12. september.
Forsørgerevne – det såkalte underholdskravet – er ifølge det norske Utlendingsdirektoratet en dokumenterbar framtidig inntekt på minst 253.704 kroner. Mange flyktninger står parat fra dag én til å begynne å jobbe. Utdanning havner lett i andre rekke når foreldre og besteforeldre står klare til å sette seg i en overfylt jolle over Middelhavet.
Snarvei blir blindvei
Den venstreorienterte tankesmia, som finansiertes av svenske LO, SACO og TCO, går heller for «Rätt jobb, inte 'ett jobb'».
– Flyktninger må ikke tvinges inn på snarveien med å begynne umiddelbart i yrker med lave kompetansekrav. De må få tid til å utdanne og kvalifisere seg, gjerne til det samme nivå som de var på i hjemlandet.
• Enige om at lønna til flyktninger ikke skal dumpes
Lite skatt av lav lønn
Invandrerregnskapet har preget integreringsdebatten. Hva koster flyktningene oss? I forsøket på å gjøre opp regnskap oppstår så mange paradokser at det i praksis er en umulig øvelse, ifølge forsker Anne Britt Djuve ved forskningsstiftelsen Fafo.
Flyktningene havner gjerne i jobber med lave kompetansekrav.
– Jo dårligere lønn du har, jo mindre betaler du i skatt, jo mer ulønnsom blir du i innvandrerregnskapet, jo større underskudd havner du på i regnskapet, sier Djuve.
REGNEFEIL: Flyktninger og innvandrere vil alltid være en netto utgiftspost så lenge de forblir lavtlønna, påpeker Fafo-forsker Anne Britt Djuve.
Eirik Dahl Viggen
• Her får de til integreringsarbeidet
EØS-integrering
SV-leder Audun Lysbakken tok til orde for å få arbeidsinnvandring fra EØS-området som del av integreringsdebatten.
– Vi har ganske mange som kommer og skal konkurrere om arbeidsplasser med lave krav til kompetanse. Man snakker om flyktningene, men ikke om arbeidsinnvandringen som i større grad enn flyktningene setter press på lønningene.