Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Charlotte Madsen Fredriksen (22) husker godt den aller første natten i barnebyen. Hun kom flyttende med lillebroren som var fire år yngre. De skulle få sove på samme rom, i køyeseng, men de flyttet madrassen ned på gulvet så de kunne sove ved siden av hverandre. De endte med å ligge inntil hverandre i samme seng og holde rundt hverandre. Charlotte var 15 år og broren elleve, og de hadde en historie sammen.

– Det som er spesielt med barnebyen er at de har tatt imot søsken, sier hun.

FLYTTET UT: Charlotte Madsen Fredriksen bodde i barnebyen i tilsammen fire år. Nå har hun stiftet egen familie.

Helge Skodvin

Avvikler drift

SOS-Barneby i Bergen tok imot de første barna i 2009. Nå, nesten ti år senere avvikles driften. Etter at Bergen kommune avslo å overta, er barnebyen i dialog med andre ideelle aktører. Det jobbes også med å lage en god plan for fosterforeldre og barn i avviklingsperioden. Det er en forutsetning for avviklingen at løsningen som velges gjør at «relasjoner mellom fosterforeldre og barna som i dag er tilknyttet programmet i Bergen» ivaretas, heter det i styrevedtaket.

– Det er trist at vi ikke kan drive videre. Barnebyen er et av få tiltak som sikrer at søsken som trenger det kan få bo sammen, sier barneby-leder Morten Lillestøl Madsen.

Han vet at det ikke var noen lett beslutning for styret å ta, men at alle variablene ble for usikre.

– Vi har jobbet hardt for å få dette til, men alle rammevilkårene til sammen gjorde det vanskelig, sier han.

SOS-barnebyer utvikler nå en ny fosterhjemsmodell for søsken. Det kan du lese om her.

BARNEBY-LEDER: Husene i barnebyen har vært bygget for å kunne ta imot store søskenflokker, men ifølge leder Morten Lillestøl Madsen har ikke barnebyen fått nok henvendelser fra Bufetat på søskenplasseringer.

Eirik Dahl Viggen

Fikk ikke nok søsken

Den utløsende årsaken til at tiltaket legges ned er at Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i høst sa opp alle rammeavtalene med ideelle fosterhjemsaktører. Det ble samtidig varslet at all veiledning til fosterhjem skal gis av kommunen selv. Samtidig legger ikke barneby-lederen skjul på at det er flere og sammensatte årsaker til at driften ikke videreføres. Å få nok fosterforeldre til barnebyen har vært krevende. Modellen innebærer at disse må flytte fra eget nærmiljø og inn i barnebyen i Bergen. Det krever noe mer enn ordinære fosterhjem.

– Å få gode avlastningsordninger som passer barna og fosterforeldrene har vært utfordrende å få til opp mot norsk arbeidsmiljølov, sier han.

Barnebyen har dessuten fått for få henvendelser på søskenplasseringer, og har dermed hatt ledig kapasitet over flere år. En fostermor i barnebyen ventet i ett år på å ta imot barn. Og flere hus i barnebyen har stått tomme. I følge Lillestøl Madsen har de aldri klart å fylle opp barnebyen med så mange søskenflokker og fosterforeldre som de dimensjonerte for.

– Det har vært vanskelig å få nok søsken til barnebyen, og det er en medvirkende årsak til at driften ikke ble slik man så for seg ved oppstart, sier han.

Les også: 3600 ansatte i Bufetat kan få ny arbeidsgiver

Splitter søsken

SOS-Barnebyer har gjort flere undersøkelser om søskenplasseringer. Tall fra 2013 og 2016 viser at seks av ti søsken blir splittet når barnevernet overtar omsorgen.

– Det er et altfor høyt tall. Det er det som bekymrer meg mest ved at barnebyen legges ned. Vi har vært det ene tiltaket som virkelig ønsket å gi søsken et felles hjem, sier Lillestøl Madsen.

I jobben som barneby-leder har han opplevd at etaten splitter søsken i stedet for å holde dem samlet.

– Det gjøres antakeligvis for å slippe å plassere barna i forsterkede fosterhjem. Kommunale fosterhjem der ett og ett barn blir plassert og fosterforeldrene frikjøpes for en kortere periode, er rimeligere enn familiehjem som tar imot søsken og som må frikjøpes mer, poengterer han.

Han mener også en del vurderinger rundt søskendynamikk baseres på samspillet de har hatt i en dysfunksjonell familie og at dette blir annerledes når barna kommer i tryggere rammer.

– Har det vært nok søsken i regionen til å fylle barnebyen?

– Vi er en nasjonal leverandør av fosterhjem. Det er mer enn nok søskenflokker å ta av, sier han.

Styrer skuta til havn

I dag bor det ni fosterforeldre og 14 barn i barnebyen, der tre av dem er i ettervern. Det yngste barnet er fem år. Det foregår nå drøftinger om hvert enkelt barn om hvordan overdragelse av avtaler skal skje uten at relasjoner mellom voksne og barn brytes. Barneby-lederen ønsker ikke å gå i detalj på hva som er planen for fosterhjemmene med de yngste barna, men sier fosterforeldrene har individuelle samtaler med Bufetat og med ledelsen i SOS-Barnebyer.

– Vi jobber for å ivareta alle. Både fosterforeldre og ansatte erkjenner og forstår stiftelsens dilemmaer. Nå handler det om å styre skuta til havn, sier Lillestøl Madsen.

Han har vært leder for barnebyen i fire og et halvt år og mister jobben i likhet med fem andre ansatte.

– Vi vet at vi mister jobben, men ikke når, sier han.

Datoen er ikke klar

Kristian Malmo er sosionom og sosialfaglig rådgiver i barnebyen. Han sier han har tillit til lederens beskrivelse av prosessen rundt avviklingen og at det foregår på en ryddig måte.

– Jeg synes selvfølgelig det er trist. Det er dessverre et tiltak som ikke lar seg drive i sin opprinnelig planlagte form i Norge, sier han.

MISTER JOBB: Kristian Malmo er sosionom og ansatt i barnebyen i Bergen. Han er en av dem som mister jobben.

Privat

– Hvordan er det å ikke vite hvor lenge du har jobb?

– Barnebyen ønsker en forsvarlig avvikling i forhold til barn og fosterforeldre, og vi ansatte får informasjon. Datoen for avvikling er ikke konkretisert. Jeg opplever uansett at jeg har Fellesorganisasjonen FO Hordaland i ryggen. Foreløpig har jeg ikke hatt behov for bistand, sier han.

Charlotte Madsen Fredriksen bodde i barnebyen i tre år frem til hun fylte 18. Etter det bodde hun i en hybel i barnebyen og hadde daglig kontakt med fostermoren og broren. Hun utdanner seg nå til barne-og ungdomsarbeider og har det siste året hatt praksis i barnebyen noen helger i året.

– Søsken som trenger det og som vil, må få bo sammen. Jeg håper det kommer tiltak som sikrer dette nå når barnebyen må avvikle, sier hun.

• Fikk du med deg disse sakene?

• Myrsnipa samværssted legger til rette for at barn og foreldre kan møtes på en god måte

• Vi vokste opp med gærne fedre