INTERNASJONAL: Stående applaus for årets sosialarbeider Gurid Aga Askeland. Hun viet takketalen til en iransk sosialarbeider som har inspirert henne.

INTERNASJONAL: Stående applaus for årets sosialarbeider Gurid Aga Askeland. Hun viet takketalen til en iransk sosialarbeider som har inspirert henne.

Anette Karlsen

Den internasjonale sosialarbeidedagen:

– Bruk faget mot flyktningretorikken

Med mot, fag og stolthet skal sosialarbeidere møte flyktningretorikken, lyder budskapet fra den internasjonale sosialarbeiderdagen, avdeling Norge.
15.03.2016
19:24
15.03.2016 19:24

solfrid.rod@lomedia.no

Den internasjonale sosialarbeiderdagen feires den tredje tirsdagen i mars, i 116 land. På sosiale medier smiler sosialarbeidere holdende på en plakat der de forsikrer at de har verdens beste og viktigste jobb. På arbeidsplassene spises kake.

STOLTE: Sosionomstudentene  Katrine Aasheim (bak f.v.) Malene Hallandvik, Guro Jacobsen, Hanna Charlotte Hananger og Hilde Elvine Risan. 
Foran f.v. Solveig Svensen og Eva Thingbø.

STOLTE: Sosionomstudentene Katrine Aasheim (bak f.v.) Malene Hallandvik, Guro Jacobsen, Hanna Charlotte Hananger og Hilde Elvine Risan. Foran f.v. Solveig Svensen og Eva Thingbø.

Anette Karlsen

På VID vitenskapelige høgskole, tidligere Diakonhjemmet høgskole, hadde i overkant av 200 personer benket seg for å feire faget, riktignok under en alvorlig tittel: Sosialarbeidere i en urolig tid.

En opprørsk arv

– Hvem vi vil være. Hvilke briller har vi på? Hvordan forstår vi oss selv, vår rolle, vårt oppdrag og mandat? Hvem vil vi være i møte med flyktningene? I møte med samfunnets utstøtingsmekanismer? I møte med mobbing? I møte med fattigdom? Hvem vil vi være i denne urolige tida? spurte Kathrine Haugland Martinsen fra FO-ledelsen da hun åpnet konferansen.

Sosionomen trakk paralleller til profesjonenes opprørske historie. Barnevernspedagogen, sosionomen og vernepleieren vokste fram i protest mot moralistiske og nedverdigende hjelpetiltak og autoritær oppbevaring av barn og utviklingshemmede.

FAGLIG ARV: Kathrine Haugland Martinsen (t.v.) hyllet sosialarbeideren og manet til opprør mot retorikken rundt flyktninger.

FAGLIG ARV: Kathrine Haugland Martinsen (t.v.) hyllet sosialarbeideren og manet til opprør mot retorikken rundt flyktninger.

Anette Karlsen

I dag møter sosialt arbeid motstand i den utbredte oppfatningen at det er individuelle faktorer, ikke samfunnsstrukturer, som ligger bak sosiale problemer. Da blir sosialarbeiderens oppgave, ifølge Martinsen, redusert til å veilede klienter gjennom en endringsprosess.

Politiske yrker

Martinsen er bekymret for at fattigdom og maktesløshet forstås som årsak til sosiale problemer i stedet for som årsak.

– Det er farlig hvis vi sosialarbeidere slutter å kjempe mot strukturelle problemer. Vi skal forvalte vår arv som opprører. Er vi politiske fordi vi er barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere? Jeg mener helt klart ja, sa Martinsen.

Les også: Fikk drømmejobben

Sosialarbeiderne yrkesetikk forplikter til å ta solidaritet med utsatte grupper og kjempe mot fattigdom, påminnet sosionomen. Og oppfordret sine fagfeller til å protestere mot retorikken rundt flyktninger og asylsøkere.

– Sosialt arbeid handler om makt, mot, kunnskap og profesjonalitet, ikke minst handler det om å skape mulighetsrom for dem vi er satt til å hjelpe, sa Martinsen.

Motstemmer trengs

Trygve Nordby, sosionom og fagsjef for flyktninger i Oslo kommune, oppfordret også sosialarbeiderne til å heve røsten. Når flyktning- og asylpolitikk blir samtaletema over rødvinsflaskene på lørdagskvelden, trengs det motstemmer, påpekte Nordby.

Det kom 31 000 flyktninger til Norge i 2015. Det er litt flere enn det er plass til på Ullevål stadion på en god dag, bemerket sosionomen.

20 millioner mennesker er på flukt i verden. En million har kommet til Europa. Fakta som drukner i den norske debatten under rådende klima, mener Nordby.

Les Fontenes portrett med Trygve Nordby her.

Ulik retorikk i ulike land

Til sammenligning var han nylig på en flyktning-konferanse i Sverige, der ordet krise ikke ble nevnt en eneste gang.

– Man kan spørre om det skyldes naivitet eller en rasjonell tilnærming til en faktisk situasjon. Og vi kan spørre: Er det tid for uro? Eller er det vår jobb å roe ned?

Regjeringens innstramminsgpolitikk er ikke rasjonell, mener Nordby.

– Å gjøre det verre for de som har kommet hit for å hindre andre fra å komme, er som å gjøre det enda jævligere å være på sykehus for å få kontroll på sykehuskøene, mener han.

Den rådende politikken må møtes med fakta og verdier, påpeker Nordby.

– Styrk det faglige og politiske engasjementet! Og dere som jobber i fagforeninger; få arbeidslivets parter inn på migrasjonsarenaer. Der er de nesten fraværende. Kjære sosionomkolleger, ta definisjonsmakta tilbake, avsluttet Nordby.

Et iransk forbilde

Årets sosialarbeider, Gurid Aga Askeland, viet hele sin forelesning til Sattareh Farman Farmaien. Hun var en iransk sosialarbeider som etablerte en sosialarbeiderutdanning bygde opp tilbud til barn, psykisk syke, utviklingshemmede, prostituerte og flyktninger i Iran på 1970-tallet. Sammen med sine studenter opprettet hun familiesentre som veiledet om veiledning og prevensjon.

STAS: Prisvinner Gurid Aga Askeland flankert av FO-leder Mimmi Kvisvik (t.v.) og Kathrine Haugland Martinsen fra FO-ledelsen.

STAS: Prisvinner Gurid Aga Askeland flankert av FO-leder Mimmi Kvisvik (t.v.) og Kathrine Haugland Martinsen fra FO-ledelsen.

Anette Karlsen

Les også: Gurid Aga Askeland kåret til årets sosialarbeider

Etter revolusjonen i 1978 måtte Farmaien flykte fra hjemlandet. Hun endte opp i USA og jobbet som barnevernsarbeider der de siste 20 årene av livet sitt.

– Hun kunne ikke ha gjort det hun gjorde uten metodene fra sosialt arbeid, mener Gurid Aga Askeland.

– Hun jobbet med individer, grupper og samfunn. Hun bygde allianser, hun drev med brukermedvirkning, og hun utfordret elitene. Hun hadde mot og tok risiko. Hun viser oss at det ligger en kraft i sosialt arbeid, en kraft til endring, avsluttet Askeland.

MOT: Mot trengs mer enn noen gang i sosialt arbeid, mener Liv Jessen. Hun fortalte om negativ utvikling i folks holdninger til prostituerte.

MOT: Mot trengs mer enn noen gang i sosialt arbeid, mener Liv Jessen. Hun fortalte om negativ utvikling i folks holdninger til prostituerte.

Anette Karlsen

Tilbake til røttene

Mona Sandbæk fra Høgskolen i Oslo og Akershus, tok forsamlingen med til sosialfagets røtter; personene i situasjonen, forholdet mellom individ, gruppe og samfunn.

– Gjennomgående har sosialt arbeid blitt kritisert for at vi ikke fanger det strukturelle godt nok. Og når vi ser på våre handlinger, er de oftere rettet mot individer enn strukturer, erkjente Sandbæk.

Selv om sosialarbeiderene kjenner godt til bakenforliggende faktorer som må endres, er det ikke alltid samsvar mellom analyse og handling, påpekte hun.

– Vi opplever gjerne at det er litt utenfor vår rekkevidde å gjøre noe med situasjonen, vi jobber innenfor velferdsstatens rammer og så videre. I en urolig tid må vi minne hverandre på at vi kan gjøre mer. Kanskje kan ikke min institusjon løse problemet, men kanskje kan jeg ta en telefon til noen andre, for eksempel til Nav for å si at en familie trenger sko.

Bekymret for velferdsstaten

Den sosialapolitiske siden av sosialarbeiderrollen er til stede på pensum, i undervisning og i forskning, men dette kan absolutt bli bedre, mener Sandbæk.

– Og det trengs mer enn noen gang. For få år siden var jeg trygg på at vi hadde en universell og sjenerøs velferdsstat. I dag kan jeg ikke si det med samme tyngde. Jeg er svært bekymret for undergravingen av velferdsstaten, sa Sandbæk.

Hun manet til å ha et kritisk blikk på fagutøvelse og kunnskapsgrunnlag, og på språk. Ord som krise og tilstrømning må strykes når det som diskuteres er 31 000 personer, mener Sandbæk.

– Når vi som sosialarbeidere møter flyktninger som kommer til Norge, håper jeg vi gjør det slik Mary Richmond (den første som brukte uttrykket sosialt arbeid, red.anm.) anbefalte for over hundre år siden; vi ser personen i situasjonen.

15.03.2016
19:24
15.03.2016 19:24