Nye verktøy mot diskriminering

Allerede fra neste år kan det være på plass et diskrimineringsombud i Norge. Til hjelp vil ombudet ha en ny diskrimineringslov. Dette har Stortinget gitt tilslutning til. Senter mot etnisk diskriminering (SMED) stiller seg positive til begge deler.
06.05.2005
10:36
15.12.2013 21:01

Av Mia Paulsen

Diskrimineringsloven forbyr etnisk diskriminering på alle samfunnsområder, og SMED mener den gir en bedre beskyttelse mot trakassering enn nåværende bestemmelser. Arbeidsgivere og andre arbeidsledere får ansvar for å forebygge trakassering på grunnlag av etnisitet, nasjonalt opphav, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn.Det nye ombudet får tittelen likestillings- og diskrimineringsombud og vil blant annet erstatte det nåværende likestillingsombudet. Daglig leder Ella Ghosh ved SMED mener det vil være positivt med et ombud som skal ta seg av diskriminering mot mange ulike grupper.

– I utgangspunktet skal ombudet dekke diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion og kjønn, men på lengre sikt vil det omfatte også diskriminering på andre grunnlag. Allerede fra neste år vil diskriminering i arbeidslivet på grunnlag av funksjonshemming, seksuell orientering og alder kunne bli håndtert av det nye ombudet. Dette mener vi er en god ide, sier Ghosh. Hun understreker at det er en forutsetning at ombudet klarer å se den enkelte gruppes særskilte behov. – Likestillingssenteret har vært bekymret for at kjønnsperspektivet skal bli usynlig med den nye ordningen. Vi kjenner til at også enkelte med etnisk minoritetsbakgrunn frykter usynliggjøring. SMED er ikke innstilt på at det nye ombudet skal være noen minimumsløsning, og det blir viktig å arbeide for likeverd mellom alle grupper, sier Ella Ghosh.

Et ombud som skal uttale seg om diskriminering mot ulike grupper kan havne i konfliktsituasjoner, som for eksempel at trossamfunn diskriminerer homofile eller at minoritet og majoritet har ulike syn på kjønnsroller. I slike situasjoner mener Ghosh at ombudet må være i stand til å veie de ulike hensynene mot hverandre. Ghosh understreker at det er fordel med ett kontaktorgan i stedet for at man i hver sak må lete seg fram til rette vedkommende. Tidligere har klager på diskriminering vært rettet mot ulike organer.

Et ombud betyr en instans til å håndheve loven uten kostbare rettssaker, noe Ghosh ser på som et ubetinget gode. Ombudet har myndighet til å påpeke brudd på loven og om en handling kan sies å være diskriminerende. Det vil også bli opprettet en likestillings- og diskrimineringsnemnd, som er klageinstans og som kan ilegge tvangsmulkt.– Vi har fått en sivil lov som omfatter flere samfunnsområder enn tidligere lovverk, og vi har fått et håndhevingsorgan som bidrar til lavere terskler for å levere inn klage, sier Ghosh fornøyd.

06.05.2005
10:36
15.12.2013 21:01