Nav vedgår svak sosialhjelp

Høyres Torbjørn Røe Isaksen frykter at sosialklienter får så mye at det blir bedre enn å jobbe. En feilslutning, melder FO og Fattignorge.
28.11.2011
16:43
16.12.2013 17:44

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

– Det har vært lett å slå politisk mynt på sosialklienter siden de ikke har hatt sterke talspersoner, sier leder Georg Rønning i Foreningen Fattignorge til Fontene.

– Politikerne har sine gode stortingslønninger. De som ikke har kjent på kroppen hvordan det er å være avhengig av sosialhjelp er ikke i stand til å lage et system som virker. Virkeligheten vi møter i Fattignorge er at folk løser problemet med lave hjelpesatser med å ta opp gjeld, sier Rønning.

Men Torbjørn Røe Isaksen, Høyres arbeidspolitiske talsmann på Stortinget, frykter at høye sosialhjelpsatser kan gjøre det mer lukrativt å stå utenfor arbeidslivet enn å jobbe.

– Det finnes sikkert sosialhjelpsmottakere som får mindre enn de burde. Men samtidig finnes mottakere som, hvis vi medregner tilleggsytelser og andre offentlige ordninger, får veldig nært opptil eller mer enn arbeidstakere med middels eller lav inntekt, sier Røe Isaksen til Fontene.

Nav innrømmer: Svak sosialhjelp

I en rapport som NRK har fått tilgang til melder Nav til Arbeidsdepartementet at sosialhjelpsatsene kommunene har lagt seg risikerer å havne i laveste sjikt.

«Dersom sosialhjelpsytelsene holdes på et svært lavt nivå, og man lever på sosialhjelp over lengre tid, vil det for mange være vanskelig å få til endringer i livet sitt. Å leve i fattigdom fører heller til passivitet, marginalisering og isolasjon enn til økt aktivitet», gjengir NRK.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) lover ingenting. Det viktigste er at Nav vurderer søkerne individuelt, sier hun til NRK.

Røe Isaksen er enig. Han støtter hverken en generell økning i satsene eller faste nasjonal satser, slik både SV og Fellesorganisasjonen går inn for.

– Men jeg er mer enn åpen for å ha økte utbetalinger knyttet til økt aktivitet. Løsningen er ikke en generell økning i satsene. Men jeg er mer enn åpen for å ha økte utbetalinger knyttet til økt aktivitet, som for eksempel i kvalifiseringsprogrammet.

– En skal gjøre seg fortjent til hjelp?

– Sosialhjelp er ikke noe du gjør deg fortjent til. Folk bør aktiviseres fordi det ikke er noe mål å ha mange mennesker på sosialhjelp, sier høyrepolitikeren.

Følger satsene slavisk

Fontenes gjennomgang av sosialhjelpsatsene for enslige, avdekker at de veiledende satsene har inspirert noen få kommuner til å ta på seg spanderbuksene. De fleste av landets 430 kommuner følger statens veiledende satser slavisk. Tallene gjelder for 2010:

– Hele 338 kommuner hadde lagt seg på statens veiledende sats for enslige.

– Bare 29 kommuner lå over den veiledende satsen.

– Hele 63 lå betydelig under statens sats.

FO: Lite arbeidsfør av fattigdom

– Man tror at fattige blir mer aktive av å ha lite. Det er ingenting som tyder på at denne incitament-tanken stemmer. All forskning tilsier at du må ha et økonomisk grunnlag i bånn for å klare å konsentrere deg om å skaffe deg arbeid.

Det sier Mimmi Kvisvik, nestleder Fellesorganisasjonen (FO).

Ifølge FO bør satsene samsvare med det Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har regnet ut som standardbudsjett for ulike typer husholdninger. Dette standardbudsjettet ligger flere tusenlapper over dagens sosialhjelpssatser.

I 2010 fikk FO med seg LO-kongressen på kravet om nasjonale sosialhjelpssatser etter SIFO-normene.

Med faste, økte satser over hele landet ville mottakerne få en langt mer forutsigbar hverdag og bedre grunnlag til å planlegge sine egne liv, påpeker Kvisvik.

28.11.2011
16:43
16.12.2013 17:44