JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Moralsk arbeidslinje skviser fattige

Mimmi Kvisvik tok en baklengsmarsj rundt Stortinget i protest.
23.08.2013
17:42
16.12.2013 23:35

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

At den rødgrønne regjeringen har brukt åtte år på å ikke nedkjempe den relative fattigdommen som preger en gruppe nordmenn, er horribelt, mener organisasjonene som samler seg til kamp mot fattigdommen.

Ettermiddagens baklengsmarsj skulle sette de folkevalgte i forlegenhet.

– Jeg mener SV innimellom har kjempet som en løve mot fattigdom, men dessverre har de ikke klart det, sier Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere.

Marsjen ble arrangert av Frelsesarmeen, Samarbeidsforum mot fattigdom og Velferdsalliansen, hvor FO er med.

Ond spiral

Rettferdig boligpolitikk var Kvisviks hovedanliggende da hun holdt appell.

– Boligpolitikken var en grunnpilar i byggingen av velferdsstaten og er og blir et av de viktigste virkemidlene for å bekjempe fattigdom, sa Kvisvik.

Så lenge regjerningen hegner om et fritt og deregulert boligmarked, vil økte bostøtteordninger til vanskeligstilte bare bidra til økt betalingsevne og dermed økt prisvekst, hevdet FO-lederen. Utbyttepolitikken fra kommunale utleieboliger beskrev hun som hårreisende.

SV snubler

– Hva er det som stikker kjepper i hjulene for SV i regjering?

– Den rådende tenkinga rundt arbeidslinja er avgjørende, ideen om at hvis man får for mye penger uten å jobbe, så vil man ikke jobbe. Min erfaring er at de aller fleste ønsker å jobbe, sier Kvisvik.

Økonomisk nødhjelp ligger i dag altfor lavt i de fleste kommunene, mener Kvisvik.

– Mer utbetalt

Utbetalingen per person burde opp minst 2000 kroner, mener Mimmi Kvisvik. Dermed vil man komme på nivå med hva som regnes for normalt forbruksnivå, ifølge Statens institutt for forbruksforskning (Sifo).

Spørsmålet midt i valgkampen er hvilke politikere som støtter at nordmenn på stønad skal ha samme forbruksnivå som lønnsmottakere – de mye omtalte Sifo-satsene.

Importert fattigdom?

Andelen fattige barnefamilier har økt de siste ti årene, ifølge forskning ved Høgskolen i Oslo og Akerhus.

Familier med bakgrunn fra noen av verdens fattigste land – Irak, Somalia og Afghanistan – er overrepresentert, ifølge Nav-statistikk. Da er det kanskje ikke overraskende at noen av dem havner langt nede på inntektsstatistikken når de kommer til Norge?

– Nei, men det er ingen tvil om at folk forbedrer sin økonomiske situasjon etter noe botid i Norge. Likevel kommer i gjennomsnitt innvandrere fra land som dette aldri helt opp på normalnivå. Det skjer kanskje først i neste generasjon, sier Axel West Pedersen, som var med og ledet Fami, et forskningssamarbeid om fattigdom mellom Fafo og Nova.

Moralistisk arbeidslinje

– Hva synes du om måten politikerne bruker begrepet arbeidslinja på?

– Arbeidslinja kobles for mye til moral, sier Kvisvik.

– Det er en rotfestet verdi i Norge og mange andre land om at i ditt ansikts sved skal du spise ditt brød. Men folk må gis rom til det, ikke skvises. Når folk skvises økonomisk er det demotiverende, ikke motiverende.

Arbeidslinja må gå en annen retning, mener Kvisvik.

– De svakeste må hjelpes både økonomisk og med oppfølging ut fra der de er. De som ikke makter å arbeide, skal også ha en verdig livssituasjon for seg og ungene sine.

Alt er relativt

– Sammenliknet med verdens fattige, hvordan kan vi snakke om fattigdom i Norge?

– Det er et spørsmål om definisjoner og om grader. Jeg mener det blir feil å sette et vilkårlig punkt på inntektsskalaen og si at alt som er under det er fattigdom og totalt uakseptabelt, sier Axel West Pedersen.

– Mange som er under fattigdomsgrensen klarer seg fint, gjerne med hjelp av familie. Vi kan heller si at det å være under grensen gir en viss risiko for at folk sliter økonomisk.

Jo lavere mot null inntekt vi kommer, jo oftere finner vi også folk som aldeles ikke sliter med økonomien, påpeker forskeren. Derfor er fattigdomsgrensene langt fra nøyaktige mål på folks livssituasjon, men mer en indikator for om det går godt eller dårlig med samfunnet.

I 2010 levde 4,5 prosent av befolkningen under OECDs fattigdomsgrense, mens hele ni prosent betegnes som fattige i henhold til EUs mål (ifølge Nav-rapporten Fattigdom og levekår i Norge - Status 2012).

Særlig høy er andelen i barnefamilier med bakgrunn fra Irak, Afghanistan og Somalia, dernest med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Marokko og Russland (samme kilde).

Til sammen lever rundt 215 000 fattige i Norge, ifølge regjerningen egne beregninger fra 2010.

23.08.2013
17:42
16.12.2013 23:35

I 2010 levde 4,5 prosent av befolkningen under OECDs fattigdomsgrense, mens hele ni prosent betegnes som fattige i henhold til EUs mål (ifølge Nav-rapporten Fattigdom og levekår i Norge - Status 2012).

Særlig høy er andelen i barnefamilier med bakgrunn fra Irak, Afghanistan og Somalia, dernest med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Marokko og Russland (samme kilde).

Til sammen lever rundt 215 000 fattige i Norge, ifølge regjerningen egne beregninger fra 2010.

Mye lest