Miljøterapi med Anine

Det er så velformulert, tøft og poetisk det Anine-personen formidler at vi mistenker at hun er ekte nok, og kanskje har en framtid som forfatter og formidler? Men forfatterne kunne gått lenger enn til sykepleielitteraturen for å finne beskrivelser av miljøterapi.
03.05.2005
14:52
15.12.2013 21:01

Miljøterapiens betydning i psykiatriske institusjoner er temaet for forfatterne Ellen Kværna og Bibbi Lund, henholdsvis aktivitør med psykiatrisk videreutdanning og klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie. De tar utgangspunkt i den unge pasienten Anines historie og opplevelser som dagpasient på en avdeling kalt Eika. Hun er yngstebarn i en familie og har to eldre brødre. Hun beskriver dem som aktive og regnbuefargede, mens hun selv er utydelig, rosa og sort. Dersom dette er en virkelig pasient og hennes egne beskrivelser, skylder forfatterne henne meget! Det er så velformulert, tøft og poetisk det Anine-personen formidler at vi mistenker at hun er ekte nok, og kanskje har en framtid som forfatter og formidler?

De to psykiatriske miljøarbeiderne reflekterer og blir klokere sammen med Anine og sine andre pasienter. I forordet går det fram at forfatterne er i søken etter en plattform for miljøterapeutisk arbeid i psykiatriske behandlingsopplegg. Akkurat der kunne de kanskje kikket litt lenger enn til sykepleie-litteraturen. Kruttet er funnet opp før. Miljøterapi er beskrevet både av psykologer og pedagoger, ikke minst barnevernpedagoger, og vernepleiere, altså sosialpedagogene i blant oss. Men boken er ærlig, og forfatterne villige til å suge til seg kunnskap, som de med glede formidler videre. Og kanskje er disse to miljøterapeutene i stand til å gjennomsyre sine behandlingsmiljøer til å tenke miljøterapeutisk fra topp til bunn. De gir et tilskudd til miljøterapeutisk litteratur fra et annet faglig ståsted.

Bibbi Lund er oversykepleier ved Blefjell sykehus, mens Ellen Kværna driver opplysningsvirksomhet gjennom Folkeuniversitetet i Nedre Buskerud. Deres erfaringer og refleksjoner er vel verdt å lytte til. Sist i boken skriver Anine: Jeg har modnet

Jeg har gjort erfaringer

Jeg har fått litt mer tillit til menneskene

Jeg har fått mot

til å

leve en korallfarget bit av liv

Anine

03.05.2005
14:52
15.12.2013 21:01