Matsentralen samler inn mat til Oslos fattige

Nyåpnede Matsentralen tar mål av seg til å levere mat til 3 000 fattige i Oslo. Tre måltider om dagen. Ingen av varene er eldre enn siste forbruksdag.
04.09.2013
13:56
16.12.2013 23:43

På kjølelageret på Bryn i Oslo står det tre paller potetsalat, «Best før» dato er 2. oktober. Kronglete regler gjør at leverandøren ikke kan sende dem ut i butikkene. Det samme gjelder kartongene med italiensk salat, fruktsalat og sursild. På fryserommet er det mengder med frossenpizza og pølser, som heller ikke får lov til å bli sendt ut til butikkene og betalende forbrukere.

Effektiv logistikk

Matsentralen, som åpnet dørene mandag, skal koordinere innsamlingen av mat fra fabrikantene, grossistene og butikkjedene, og sørge for at maten kommer ut til 75 mottakere. – Vi driver rein logistikk. Sørger for at varene blir behandlet på korrekt måte, kommer effektivt ut til mottakerne. Vi leverer ikke fra oss varer hvor datomerkingen er overskredet, forklarer daglig leder Gjermund Stormoen.

Kapasitet til 1 000 tonn

Tidligere var det Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Blå kors og andre frivillige organisasjoner som samlet inn mat som det ikke var lov å selge til forbrukerne.

– Når vi gjør denne delen av jobben vil de frivillige organisasjonene kunne konsentrere seg om det de er gode på, framholder Stormoen, som har med seg to mann i driften av Matsentralen. Lageret er under oppbyggingen, men de har kapasitet til å ta imot 1 000 tonn mat i året.

Gjerrige politikere

Leverandørene leverer maten gratis. Landbruksdepartementet sponser tiltaket med 10 prosent.

Gjermund Stormoen mener det ikke er nok. – Oslo kommune har ikke bidratt med en krone. Myndighetene har ansvaret for å hjelpe de fattige i Norge, men overlater til frivillige organisasjoner å hjelpe de som faller utenfor med å få mat på bordet, sier han.

Strikt regelverk

Ifølge Landbruksdepartementet må verdens matvareproduksjon økes med 60 – 70 prosent for at det skal være nok mat til verdens befolkning i 2050. Samtidig ble det dokumentert i en FN undersøkelse for et par år siden at 42 prosent av verdens matvareprodukter går til spille.

I fattige land er logistikken et problem. Mens den rike delen av verden har strenge regler som må overholdes. I Norge må det være 1/6 igjen av «Best før»-tiden når maten sendes fra fabrikken.

Grossistene kan ikke sende varene til butikken hvis det er mindre enn 2/3 av holdbarhetstiden igjen. Og butikkene selger ikke mat som har overskredet datoen, selv om noen få butikker selger maten til halv pris hvis det er en dag eller to igjen av «Best før» tiden.

Bruk nesa

Mye kastes av husholdningene. – Det er stor forskjell på «Best før» og «Siste forbruksdato», som er en betegnelse som nesten ikke brukes lenger. Den datoen overskrider heller ikke vi, sier Stormoen.

Hvis maten nærmer seg datostemplingen fryser leverandøren maten før den sendes Matsentralen slik at den holder mål når den deles ut.

Feilpakking

Det er ikke bare holdbarhetsreglene som gjør at matvarer ikke kan selges. Hvis det står på pakka til en kornblanding at den inneholder rosiner, og rutinene har sviktet så det ikke har kommet med, kan den ikke selges. – Det er fullverdig mat som ikke bør gå til spille.

Stormoen mener forbrukerne er for opptatt av datoen som står på pakkene. – Folk kan bruke nesa som instrument for å sjekke om maten er spisbar.

Eksklusiv festmat

De strenge reglene fører til at de veldedige organisasjonene får inn mat de færreste kan unne seg.

Det har hendt at det kommer inn festmat til de frivillige organisasjonene. – En gang fikk Kirkens Bymisjon inn 200 kilo rypebryst. De har også fått inn kjøtt fra Kobe i Japan Japan, som skal være verdens møreste, forteller Stormoen.

Barnefamilier og EØS-borgere

Enslige forsørgere er den største gruppen av fattige som får mat fra matstasjonene til de frivillige organisasjonene. Rumenere og arbeidssøkere fra EØS-land er en annen gruppe som trenger hjelp. – Når nærmere 50 prosent av unge under 25 år i Spania er arbeidssøkere er det klart at det får ringvirkninger, sier Stormoen.

Innsamlingssentral for overskuddsmat fra produsenter og butikkjeder i Oslo-området.

Maten deles ut til 75 stasjoner og serveringssteder der ca 3 000 menneseker får inntil 3 måltider daglig.

Har kapasitet til å ta i mot tusen tonn mat i året.

04.09.2013
13:56
16.12.2013 23:43

Maten deles ut til 75 stasjoner og serveringssteder der ca 3 000 menneseker får inntil 3 måltider daglig.

Har kapasitet til å ta i mot tusen tonn mat i året.