Mangler inkluderingsverktøy

En pessimistisk arbeidsminister vedgår å mangle gode grep for å få flere funksjonshemmede i arbeid. Men hun må tåle krass kritikk for ikke å teste ut funksjonshemmedes egen medisin; universell utforming.
28.08.2012
09:59
16.12.2013 19:57

solfrid.rod@lomedia.no

– Alle roper på effektive virkemidler. Ja, kom med dem, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på et seminar hos Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) i går ettermiddag. Hun innrømmet at holdningene hun møter hos arbeidsgivere og konkurransen fra importert arbeidskraft har gjort henne middels optimistisk.

Bjurstrøm uttrykte forståelse for at arbeidsgivere minimerer risiko når de ansetter, og mante til realistiske forhåpninger og en edruelig debatt om funksjonshemmede og arbeid.

Redde arbeidsgivere

Bakteppet for seminaret var to nye Afi-rapporter. Den første er en samfunnsøkonomisk analyse som konkluderer med at det ville være ekstremt lønnsomt å få flere funksjonshemmede i jobb. Hvis fem prosent flere kommer i arbeid vil det gi en samfunnsøkonomisk gevinst på om lag 13 milliarder kroner over ti år.

Den andre rapporten er en studie av arbeidsgiveres risikovurdering ved ansettelse. Den viser at arbeidsgivere er redde for svekket effektivitet og økte kostnader. De er bekymret for arbeidsmiljøet og arbeidsordninger.

Forskeren har funnet eksempler på tariffbestemmelser og rotasjonsordninger som, ifølge arbeidsgiverne, setter grenser for å ansette eldre og funksjonshemmede. Arbeidsgiverne opplyser også at de er redde for at funksjonshemmede ansatte vil svekke arbeidet med å redusere sykefraværet.

Mangler kontakt

Et fellestrekk for arbeidsgiverne i undersøkelsen er at de mangler kontakt med funksjonshemmede. De får ikke søknader fra personer som oppgir å ha en funksjonsnedsettelse, og de opplever heller ikke at funksjonshemmede dukker opp på intervju uten å ha oppgitt det i søknaden.

Av dette utleder forskeren noen spørsmål til debatt: Hvor er funksjonshemmede uten arbeid? Og hvem skal bære kostnadene når inkluderingen ikke lykkes? Kan man tenke seg at Nav overtar og arbeidsgiveransvaret opphører når alt skjærer seg?

Risikosport

– Jeg blir fryktelig oppgitt. Ja, det er en risikosport å ansette funksjonshemmede. Det er fordi det vi har påpekt i en årrekke, det har dere ikke villet gjøre noe med, sa Berit Vegheim fra stiftelsen Stopp diskrimineringen.

Den krever at samfunnet utformes i tråd med prinsippene for universell utforming. Det betyr at for eksempel bygg, kollektivtransport, uteområder og IKT-systemer kan brukes av alle, til fordel for tilpasning og særløsninger.

Med universell utforming er det ikke risikabelt å ansette en rullestolbruker eller en synshemmet. I dag er en krykke nok til å stenge deg ute, fastslo Vegheim.

Dobbel diskriminering

I motsetning til andre grupper som er diskriminert på arbeidsmarkedet opplever funksjonshemmede at politikerne ikke erkjenner behovet for mottiltak, påpeker Vegheim.

Hun hadde en klar melding til den andre statsråden til stede, barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen.

– Selv ikke i stillingsannonser fra BLD klarer dere å få inn en oppfordring til funksjonshemmede om å søke, slik dere har for innvandrere, sa Vegheim.

– Det skal ikke gjenta seg, forsikret inkluderingsministeren.

Må senke terskelen

Høyres Torbjørn Røe Isaksen advarte mot å snakke om diskriminering. Det som i praksis ender opp som diskriminering skyldes mer eller mindre rasjonelle og forståelige årsaker, spørsmålet er hvordan man kan senke terskelen for feilansettelser, framholdt Isaksen.

Midlertidige ansettelser, mer reell praktisering av prøvetiden må til, mener han. Og vil også ha en tilretteleggingsgaranti, der arbeidsgiver ikke må søke og vente på svar, men får alle utgifter knyttet til tilrettelegging av arbeidsplassen refundert ved å sende kvittering til Nav.

Vanskelig å måle

Hanne Bjurstrøm vil ikke gå veien via midlertidige ansettelser, men ønsker mer aktiv bruk av prøveperioden.

Under debatten presiserte Bjurstrøm at hun har tro på sin egen sysselsettingsstrategi.

– Jeg var veldig ærlig med dere i stad, litt for å provosere dere. Men det er slik at nesten halvparten av alle funksjonshemmede kommer i arbeid selv. De som står utenfor er blant de som har utfordringer i forhold til arbeidslivet. Dette er også veldig vanskelig å måle. Vi registrerer ikke skader og lyter her i landet, sa Bjurstrøm.

Hun la til at hun og regjeringen prioriterer unge mennesker og personer i overgangen mellom utdanning og arbeid framfor de som har stått lenge utenfor arbeidslivet.

Mer tilgjengelig utdanning

Torbjørn Røe Isaksen vil også ha en full gjennomgang av høyere utdanning.

Tidligere undersøkelser har vist at utdanning har større effekt på yrkesdeltakelse for funksjonshemmede enn for andre. Fra salen påpekte Synshemmede akademikere at de møter en mengde barrierer.

28.08.2012
09:59
16.12.2013 19:57