Lavlønn fortsatt et vinnertrekk

Staten kjøper behandlingsplasser for opptil 700 millioner kroner per år – men tar ikke ansvar for lønnsnivået i privat barnevern.
17.06.2009
12:39
16.12.2013 10:36

edv@lomedia.no

– Det er ikke slik at vi går inn og styrer hvordan den enkelte institusjon forholder seg i lønns- og arbeidsspørsmål, sier seksjonssjef Nils Christian Thomsen i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Han styrer statens barnevern sine anskaffelser i det private markedet.

I sommer raser igjen konkurransen om rammeavtaler i det private institusjonsbarnevernet. Avtalene som skal fordeles i sommer har en samlet verdi på opptil 700 millioner kroner per år. Avtalene gjøres nå for fire år framover.

Pris per plass er et viktig kriterium for å vinne avtaler. Og prisen bestemmes i stor grad av de ansattes lønnsnivå. Behandlingssenteret Små Enheter AS (BSE) beskylder Bufdir for å presse ned lønna til de ansatte i de private institusjonene

– Det må bygge på en misforståelse. Vi er underlagt akkurat de samme rammene som for eksempel helseforetakene med hensyn til anskaffelser. Det er ingen særregler for anskaffelser innen barnevernet, sier Nils Christian Thomsen i Bufdir.

Pressmiddel for tarifflønn?

I fjor kom det et nytt vilkår for alle private bedrifter som selger tjenester til det offentlige: Alle må betale lønn på nivå med 1) gjeldende landsomfattende tariffavtale eller 2) det som ellers er normal lønn for vedkommende yrke eller sted.

Bestemmelsen var et ledd i den rødgrønne regjeringens arbeid for å innføre solidaransvar (se faktaboks) og mot sosial dumping.

Forskriften kan ses som et verktøy til å kreve mer robuste avtaler. Det gjelder å få opp grunnlønna, men ikke minst tilleggene for ubekvem arbeidstid. Ansatte i BSE har lenge krevd såkalt medlevertillegg for å tilbringe lange perioder med ungdommene i husene.

Men hvor mye er de nye bestemmelsene verdt?

Konkurrerer på lavlønn

For det første: Det finnes ingen landsomfattende tariffavtale innen privat barnevern. Dermed bortfaller første del av sammenlikningsgrunnlaget for hva som er normalt lønnsnivå. Da gjenstår kravet om at lønna skal ligge på normalt nivå «for vedkommende yrke eller sted».

De private bedriftene har til nå levd fint med å legge lønna på nivå med kommunalt ansatte på stedet der instusjonen ligger, eller med andre bedrifter i bransjen. Det bekrefter bedriftsleder Dag Skådinn i intervju med Fontene. Det betyr som regel under lønnsnivået i de statlige institusjonene som utfører tilsvarende arbeid med relasjonsskadet ungdom.

Ledelsen i Behandlingssenteret Små Enheter AS hevder at pris er det altoverskyggende enkeltkriteriet de konkurrerer på. Og siden mesteparten av kostnadene deres er lønn, over 60 prosent, har de til nå vært avhengig av å holde lønnsnivået lavt for å vinne rammeavtaler.

– Har forskriften om lønnsnivå noen betydning overhodet for den pågående konkurransen? – Vi forholder oss til å legge rammer som gjør at vi kan kjøpe tjenester av god kvalitet, svarer seksjonsjef Nils Christian Thomsen i Bufdir.

– Er ansattes lønns- og arbeidsvilkår del av kvalitet? – Nei. Vi ser på kvaliteten på de tjenestene som tilbys, effekten tjenesten vil ha for barna og ungdommene. Hvis det er god kompetanse blant de ansatte, vil det slå positivt ut for vedkommende tilbyder.

Forskriften gjelder alle offentlige innkjøp av en viss størrelse. Den pålegger statlige oppdragsgivere, hvis kontrakten er verdt minst 1.050.000 kroner, å gjennomføre nødvendige kontroller for å sjekke om kravene til lønns- og arbeidsvilkår faktisk blir overholdt.

– Innhenter dere informasjon om lønns- og arbeidsvilkår i bedriftene? – Nei. Vi forholder oss til kvaliteten på tjenestene som vi skal få levert. Men vi ser på hvor mye lønnskostnadene utgjør av prisen og av institusjonens samlede kostnader. Hvis vi anser andelen lønn som lav, må vi vurdere å se nærmere på lønns- og arbeidsvilkår med bakgrunn i forskriften.

For at noe slikt skulle inntreffe, må imidlertid andelen lønn av totalkostnadene ligge svært lavt, medgir Thomsen.

– Hendte det i innkjøpsrunden høsten 2008 at dere gikk nærmere inn og så på lønnsnivå? – Ikke på annen måte enn at vi som sagt så på hvor stor andel lønnskostnader utgjør av institusjonens samlede kostnader.

– Sammenlikner Bufdir med lønnsnivået i de statlige institusjonene når dere vurderer lønnsutgiftene til de private? – Vårt fokus er å sikre barn og unge gode behandlingstilbud. Derfor er innhold og kvalitet ved hvert enkelt tilbud viktigst for oss, og at kvaliteten står i et rimelig forhold til pris, konkluderer avdelingssjefen.

betyr at oppdragsgiver er medansvarlig for lønns- og arbeidsvilkårene for ansatte hos leverandører og eventuelle underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten.

17.06.2009
12:39
16.12.2013 10:36

Oppdragsgiver har dessuten plikt til å gjennomføre nødvendige kontroller for å sjekke om kravene til lønns- og arbeidsvilkår faktisk blir overholdt.

Når oppdragsgiver er statlig myndighet, inntrer dette ansvaret ved kontrakter som overstiger 1.050.000 kroner.

Kilde: Regjeringen.no, Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser