KS frykter forventningskrise

Helsetilsynet kritiserer kommunene for å skylde på pengemangel når helse- og sosialtjenestene ikke holder mål. Kvalitet kan ikke diskuteres løsrevet fra økonomi, mener KS-direktør Olav Ulleren.
04.03.2008
08:35
16.12.2013 04:14

To av tre kommuner greier ikke å sikre forsvarlige helse- og sosialtjenester til voksne med psykiske lidelser, i følge Helsetilsynet. I 44 av 68 kommuner ble det i fjor konstatert brudd på lov eller forskrift. I ytterligere 11 ble det gitt merknader, det vil si at tilsynsorganet påpeker forbedringsmuligheter. Det er særlig utredning, planlegging og koordinering som er kritiske punkt.

– Vi har gjort funn som vi ser svært alvorlig på. På bakgrunn av dette spør vi oss om kravene til kommunene er tydelige nok, sa direktør i Statens helsetilsyn Lars E. Hanssen da han presenterte Tilsynsmeldingen 2007.

Ingen individuell vurdering

Avlastning og støttekontakt er blant de tjenestene som ofte gis uten individuell vurdering. Mange kommuner tildeler et gitt antall timer per uke uten at søkerens individuelle behov er vurdert.

I 61 av 66 undersøkte kommuner ble det påvist lovbrudd eller gitt merknad på tildeling og iverksetting av avlastnings- og støttekontakttjenester. Godt over halvparten av de undersøkte kommunene klarer ikke å sikre at avlastere og støttekontakter har tilstrekkelig kompetanse. Mange steder må de selv ta initiativ til å få opplæring og veiledning.

Tjenestene skal være uavhengig av alder, men tilsyn viser at de er lite tilgjengelige for eldre mennesker.

Ikke råd til mer

Helsetilsynet ser med bekymring på at det er kommunenes økonomi, ikke den enkeltes behov, som blir utslagsgivende i saksbehandlingen. «Vi har ikke råd til noe mer, så dette må være godt nok», hører Helsetilsynet fra tid til annen. Det liker Lars E. Hanssen dårlig. Slike utsagn vitner om at man har gitt opp det jevne forbedringsarbeidet, mener han.

Administrerende direktør i KS, Olav Ulleren, mener kritikken er løsrevet fra den kommunale virkeligheten.

– Kommunene er nødt til å finne løsninger innenfor sine økonomiske rammer. Det betyr ikke at ting ikke kan gjøres bedre, men vi kan altså ikke se bort fra det faktum at kommunene er pålagt å overholde budsjettet. For mange betyr det knallhard prioritering.

Omdømmeproblem

På konferansen Tilsyn til besvær? bekreftet Ulleren på vegne av kommunene at statlig tilsyn kan oppleves som nettopp besværlig. Han mener helse- og sosialsektoren er hardt rammet av de stigende forventningers misnøye. Den teknologiske og demografiske utviklingen, kombinert med økende privat velstand, stiller kommunen overfor enorme utfordringer.

Nedbyggingen av institusjoner og overføring av ansvar til kommunene er gjennomført uten at økonomien og kompetansen er rustet tilstrekkelig opp lokalt, mener Ulleren.

– Alt dette bidrar til å gi sektoren et omdømmeproblem. Spørsmålet er om tilsyn noen ganger bidrar til det. Når det påvises avvik, ropes det på mer tilsyn. Jeg er bekymret for den økende graden av statlig styring. Ingen her betviler behovet for et statlig tilsyn, men vi i KS stiller oss undrende til om det må være så komplekst og så lite koordinert, sa Ulleren på konferansen.

Han understreker at tilsynet ikke må bygge opp under medienes elendighetsbeskrivelser, men bidra til læring gjennom gode eksempler. Hvis to av tre gjør noe feil, betyr jo det at en av tre gjør noe riktig. Det blir ofte glemt, sa Ulleren.

04.03.2008
08:35
16.12.2013 04:14