Krigsskadde inntar Nav

I Nato-land som Danmark og USA, har forsvaret ansvar for tidligere soldater. Norske politikere har overlatt det til helsevesenet og Nav.
13.09.2013
10:58
16.12.2013 23:51

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Nav på soldatens hjemsted sitter altså med enda en potensielt tung brukergruppe. Veteranforeningen for skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) er kritisk til denne organiseringen.

Det bør opprettes et nasjonalt Nav-kontor for veteransaker, mener de.

Forblir tause

Mange flyter rundt i systemene uten at krigstraumene avdekkes. Å fortelle historien sin til stadig nye saksbehandlere holder sårene oppe. Isteden er soldatene tause, forteller Anne-Margrethe Krogseth, sosionom og styremedlem i SIOPS.

– Utenlandsoppdragene omfatter langt flere enn den ene soldaten, sier hun.

Sosionomen har en sønn med flere utenlandsopphold bak seg. Bekymringen for de som er ute preger familier, venner og kolleger hjemme. Hun leder SIOPS´ nettverk av pårørende. Foreningen driver også kampanjen «Helt hjem», for å hjelpe folk med å leve med det de har opplevd og bli gjenintegrert i samfunnet.

Mange Nav-kontor er nok flinke til å oppsøke veterankompetansen ved etatens rådgivningskontor i hvert fylke, men det er lange ventelister, forteller Krogseth. Svært mange har ikke kapasitet.

– Jeg tror det er mange flere enn vi er klar over med behov for hjelp. Særlig blant dem som er litt eldre og søker jobb eller uføretrygd. Men det er alltid lettere å ta tak i ting mens de er varme og ferske enn etter at de har fått sette seg fast.

En av ti fikk senskader

Norge har sendt unge menn og kvinner i militære utenlandsoppdrag i over 60 år. Først de siste årene har vi begynt å forstå kostnadene i form av fysiske og psykiske senskader.

Vi har rundt 60 000 nålevende veteraner. De har deltatt i Tysklandsbrigaden, Koreakrigen, Kongo, Libanon, Golfkrigen, Somalia og Balkankrigene. Hele 8000 nordmenn har tjenestegjort under FN og Nato i Afghanistan. Hvor mange blir syke av det de ser?

Det danske Veterancentret undersøkte nylig 749 soldater som var utsendt til Afghanistan i 2009. Ved hjemkomst hadde 2,4 prosent av dem utviklet alvorlige symptomer på post-traumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og selvmordstanker. To og halvt år senere hadde andelen økt til 10 prosent.

Skulle det vise seg at psykiske senskader rammer ti prosent av norske soldater som tjenestegjør i krigssoner, tilsvarer det 6000 nålevende nordmenn.

I siste utgave av Fontene møter du en av dem som sliter, seks år etter at han kom hjem fra Afghanistan.

Verdige trengende

Anne-Margrethe Krogseth jobber til daglig jobber som sosionom i Nav Tønsberg.

Hvorfor bør en sosialarbeider vite noe om veteraner?

– De har hele tiden har stått i et oppdrag de er sendt på av den norske stat. Mange har drept. De får med seg mange tøffe hendelser, sier styremedlem Krogseth.

De er i utgangspunktet ganske sterke mentalt og fysisk. Anses veteraner som verdig trengende?

– Folk flest forbinder nok fortsatt veteraner med 2. verdenskrig. Man glemmer at dette er dagens soldater. Heldigvis har det blitt mer aksept nå for den jobben de har gjort.

Veteranene presser staten

Han nærmer seg pensjonsalder, men er rakrygget og veltrent. Veteranen forteller om et hardt regime for å takle hverdagen, en veksling mellom hard trening og rusmidler for å holde tankene på avstand.

– Vi ser på gutta som har falt ut de to-tre siste åra at de har en lang læringsprosess foran seg. Nå håper vi at SIOPS kan være med å speede opp den prosessen, sier han.

SIOPS er med sine 400 medlemmer blant dem som jobber for en bedre oppfølging av veteraner enn det som har vært praksis til nå.

Da Norsk institutt for by- og regionforskning kartla hjemløshet i 2012, fant de 98 personer med veteranbakgrunn. De aller fleste av dem er avhengige av rusmidler, over halvparten har en psykisk lidelse, og mer enn én av fire har en fysisk sykdom eller funksjonshemning.

I land med profesjonalisert forsvar, som USA og Storbritannia, er oppmerksomheten knyttet til alvorlige sosiale problemer blant veteraner lang mer framtredende enn hos oss. Norske soldater kan komme i liknende situasjoner etter hvert som Norge får en profesjonalisert militære, skriver forskerne Evelyn Dyb og Katja Johannessen.

Farlig egenterapi

Han forteller om den gangen oppfølging manglet helt. Det var gjerne de som hadde det alle trodde var trygge støttefunksjoner, sjåførene, som slet verst. De så mye. Noen kom under granatangrep og ble sittende fast langt unna leiren. Da de kom hjem, var det takk og farvel, uten oppfølging fra Forsvaret.

Noen lever ennå med paranoia. De har ikke samme adresse mer enn et år av gangen. De står opp midt på natta for å sjekke at alt er låst. Under den konstante beredskapen ryker ekteskap og jobb. Svært mange går på xanor, tabletter mot panikksyndrom som forsterkes med alkohol, forteller han.

Forsvaret åpner øynene

Det er lett å sitte igjen med inntrykk av at Forsvaret gambler på at det nok går bra når en velger de fysisk og mentalt sterkeste til oppdrag. Underkommuniserer Forsvaret risikoen ved å reise ut? Fontene ba Forsvarsdepartementet nyansere dette bildet. Politisk rådgiver Line Tresselt (Ap) viser til handlingsplanen med en rekke tiltak som kom i kjølvannet av en stortingsmelding om veteraner i 2009:

Etter endt oppdrag er soldatene på mellomlanding med debrief i Sverige. Hjemme i Norge venter periodevise debriefer det første året etter hjemkomst. Forsvaret har innført familiesamlinger før utenlandsoppdraget, hvor pårørende hører om psykiske normalreaksjoner og hva de kan gjøre når det ikke er normalt lenger (se faktaboks). Nav skal være opprustet med kompetanse for å ta imot veteraner. Forsvaret har også fått en egen veterantjeneste med en fot innenfor Overkommandoen.

Overlatt til Nav

Av de som har tjenestegjort i Afghanistan, tror hele 13 prosent at de har tatt liv, ifølge Forsvarets egen spørreundersøkelse gjengitt i Bergens Tidende i februar. Det tilsier at 940 norske kvinner og menn har drept iført norsk uniform i Afghanistan. Fire prosent, tilsvarende 289 veteraner, mener de har tatt minst tre liv. Én prosent, altså 72 soldater, tror de har drept mellom 12 og 50 mennesker.

Å ta liv, i tillegg til å være vitne til drap eller tortur på medsoldater eller sivile, utløser stor risiko for traumer og psykiske senskader.

I Nato-land land som Danmark og USA har politikerne har pålagt forsvaret å følge opp soldater gjennom Veterancenteret og Department of Veterans Affairs, også de som slutter i tjenesten. Norge har valgt å gi helsevesenet og Nav ansvaret for veteraner som forlater militæret.

Forsvaret responsseksjon er en åpen dør inn for veteraner. Ta kontakt på veteraner@mil.no, vakttelefon 800 85 000 (man-fredag 0800-1500) eller møt opp på døren til Forsvarsstaben/Veteranavdelingen (FST/V) i bygning 46 på Akershus festning. Bistår i kontakt med det sivile hjelpeapparatet.

Nav Arbeidsrådgivningskontor (Nav Ark) i hvert fylke tilbyr rådgivning om veteransaker for alle Nav-kontor.

Nav Elverums kompetansemiljø for veteransaker kan veilede Nav på soldatens hjemsted.

Økonomisk kompensasjon blir nå gitt både eldre og nye veteraner med samme skade. En uavhengig klagenemnd er opprettet for veteraner med psykiske skader.

Veteranforbundene driver kamerat- og familiestøttearbeid. Se www.siops.no og www.nvio.no

13.09.2013
10:58
16.12.2013 23:51

Forsvaret responsseksjon er en åpen dør inn for veteraner. Ta kontakt på veteraner@mil.no, vakttelefon 800 85 000 (man-fredag 0800-1500) eller møt opp på døren til Forsvarsstaben/Veteranavdelingen (FST/V) i bygning 46 på Akershus festning. Bistår i kontakt med det sivile hjelpeapparatet.

Nav Arbeidsrådgivningskontor (Nav Ark) i hvert fylke tilbyr rådgivning om veteransaker for alle Nav-kontor.

Nav Elverums kompetansemiljø for veteransaker kan veilede Nav på soldatens hjemsted.

Økonomisk kompensasjon blir nå gitt både eldre og nye veteraner med samme skade. En uavhengig klagenemnd er opprettet for veteraner med psykiske skader.

Veteranforbundene driver kamerat- og familiestøttearbeid. Se www.siops.no og www.nvio.no