Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

– Det er mange stemmer som burde vært hørt om barnevernpedagogenes utdanning og kompetanse. Likevel, alle sakspapirer til landsstyret er skrevet av tre sosionomer, sier Sanness Vika.

Han mener ideen om en harmonisk felles utdanningspolitikk er feilslått. Et profesjonsforbund kan ikke utforme utdanningspolitikken sin som et minste felles multiplum bestemt av hvilken profesjon som er sterkest i ledelsen, fastslår den profilerte landsstyrerepresentanten fra Vestfold.

Krever åpenhet

Som Fontene har omtalt flere ganger, har det skapt reaksjoner i FO at Seksjonsrådet for barnevernpedagoger i sin utdanningspolitiske plattform går for en femårig grunnutdanning.

Sanness Vika har i flere landsstyremøter kritisert den politiske ledelsen for å underkjenne seksjonsrådenes rolle og legge lokk på den underliggende profesjonskampen. Nå krever han en langt mer åpen debatt der hver av de tre profesjonene får det rommet de trenger til å definere og utvikle sitt fag.

Farlig for FO

AU har hele tiden lagt opp til at landsstyret skal finne ut hva FO kan samles seg om, og så kan hver profesjon uttale seg innenfor denne enigheten. Det er å snu debatten helt på hodet, og det bidrar til å gjøre forskjellene mellom profesjonene farlige, mener Sanness vika.

Hvis ikke ledelsen nå snur, frykter han for FOs framtid som profesjonsforbund.

– Det som kjennetegner en profesjon er nettopp autonomi til å definere egen kompetanse og egne begrensninger. Hvis vi ikke får lov til det innenfor FO-fellesskapet, vil mange barnevernpedagoger, meg selv inkludert, tenke at FO ikke ivaretar våre interesser.

– Noen hevder at profesjonenes selvstendighet kan få FO til å sprekke?

– Jeg tenker stikk motsatt. Hvis man bare ønsker en fagforening til lønnsforhandlinger, finnes det andre alternativ. Det er profesjonsforbundet FO som er interessant. Den dagen vi ikke klarer å ivareta profesjonsutviklingen, da sprekker FO. Da er vi Utdanningsforbundet.

– Er FO der nå, etter ditt syn?

– Debatten er der nå. Men jeg håper vi kan snu. Forskjeller og uenighet er ikke farlig.

Dårlige sakspapirer

Sanness Vika mener sosionomene føler seg truet av barnevernpedagogene, og at de frykter å miste sin plass i framtidas barnevern.

Dette ble, ifølge barnevernpedagogen, veldig tydelig da Befringutvalget i vår konkluderte med at verken barnevernpedagog- eller sosionomstudiet gir tilstrekkelig kompetanse. Ifølge Befring er sosionomutdanningen mest mangelfull av de to.

Behandlingen av denne offentlige utredningen illustrerer, ifølge landsstyrerepresentanten, AUs manglende evne til å tilrettelegge for en åpen, god debatt. Til tross for at dette var en veldig viktig sak som landsstyret i juni skulle uttale seg om, forelå ingen sakspapirer før møtestart.

– Hvis AUs opprinnelige forslag til uttalelse om Befring hadde blitt stående, hadde jeg ikke vært FO-medlem i dag. Men uttalelsen ble spiselig etter forslag fra meg og andre. Det er symptomatisk at debatten i landsstyret blir langt bedre enn de dårlige sakspapirene skulle tilsi. Det er AU denne saken er vanskelig for. I landsstyret er det større åpenhet, mener Sanness Vika.

Konstruert motsetning

Befringutvalget peker på en del av de samme kompetansehullene som barnevernpedagogene i FO har vært opptatt av i flere år, men konkluderer noe ulikt. Mens barnevernpedagogene vil ha femårig utdanning, foreslår Befringutvalget et fjerde turnusår.

– Sosionomene møter alle ønsker om lengre utdanning med prat om livslang læring. De prøver å skape en motsetning som ikke er der. Ingen er imot livslang læring. Det betyr ikke at vi ikke trenger en grunnutdanning som møter behovene i feltet, sier Sanness Vika.

Han ser ikke bort fra at sosionomens arbeid i Nav og vernepleiernes håndtering av tvang også krever en tyngre akademisk ballast, men understreker at han som barnevernpedagog ikke skal mene noe om det.

Profesjoner under press

I sitt arbeid som studieleder ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør registrerer han at psykologer og andre profesjoner i økende grad fortrenger barnevernpedagoger.

– Jeg er ikke overbevist om at hele FO-ledelsen ser hvilket press det er mot våre profesjoner. Etter mitt syn er de ute av takt med feltet. Jeg har ikke møtt en eneste sosionom på mitt felt som ikke mener at utdanningen er for dårlig, sier Sanness Vika.

– Når jeg diskuterer med mine kandidater eller i min FO-avdeling, er dette ikke vanskelig. Det er bare i FO sentralt det er det. Dette må være et spøkelse fra Ålesund i 1992, da FO ble stiftet. Det paradoksale er at den gangen var det sosionomene som slåss hardest for seksjonenes selvstendighet. De har fått utvikle sin profesjon, de har fått master i sosialt arbeid. Nå må de la oss få lov til å gjøre det samme.

Storesøster og lillebror

Hvis sosionomene skal forhindre barnevernpedagogene i å jobbe for en profesjonsspesifikk master eller på andre måter jobbe politisk for å styrke sin egen profesjon, er det svært alvorlig, mener Sanness Vika.

Han minner om at diskusjonen må sees i lys av historien:

– Sosionomene protesterte mot at barnevernpedagogene i det hele tatt skulle få lov til å jobbe på barnevernskontorene, og de motsatte seg at vi skulle få gå på Nic Wahl utdanningen. Det er bare 4 år siden vi slapp inn der, sier Sanness Vika, som er den første studielederen for barnevernpedagoger i barn og unges psykiske helse.

– Det blir litt som i familien. Storesøster må behandle lillebror med respekt, ikke prøve å kue han.

Stor makt

Å lede et profesjonsforbund bestående av tre profesjoner krever ydmykhet og respekt overfor de to profesjonene man selv ikke kommer fra. I denne saken har ikke forbundslederen vært tilstrekkelig opptatt av å ivareta alle tre, mener landsstyrerepresentanten.

At det alltid er to sosionomer i AU, mens vernepleieren og barnevernpedagogen står aleine, gir dem for stor makt, mener han. For å skape en annen dynamikk i den politiske ledelsen bør AU utvides til fem personer, foreslår Sanness Vika.

Ingen kommentar

Forbundsleder Randi Reese ønsker ikke å kommentere kritikken fra Sanness Vika.

Det gjør heller ikke leder for sosionomseksjonen, Mimmi Kvisvik.