Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

«Det biologiske prinsipp» går ut på at båndet mellom barn og biologiske foreldre blir sett på som helt vesentlig.

– Er barnevernet blitt for mye foreldrevern? Legger vi så stor vekt på biologiske bånd at det går utover barnets beste? spør Lysbakken, og minner om at barnets beste alltid må komme foran andre hensyn. Derfor vil han at et utvalg skal veie for og imot i dette spørsmålet. Lysbakken spør om det kan tenkes satt en frist for hvor lenge et barn skal måtte leve med en midlertidig omsorgssituasjon.

Bruke ressursene bedre

Lysbakken har satset systematisk på barnevernet, og ga i høst 240 øremerkede millioner til kommunalt barnevern. Men barnevernet har fortsatt problemer med å dekke behovene.

Lysbakken vil ha bort køene i barnevernet. Han vil at ressursene til barnevern skal utnyttes bedre, at barnevernet skal være minst mulig byråkratisk og ha en sterk lokal og demokratisk forankring.

Dessuten har barneministeren gått til felts mot kommersialisering av barnevernet .

– Vi skal se på mulighetene for å innføre utbyttebegrensning i barnevernet slik skolene har. Penger som bevilges til barnevernet skal gå til barnevernet, sier Audun Lysbakken.

Ikke nei til private

– VI trenger ideelle og idealistiske aktører som kan gi oss nye ideer, så vi sier ikke nei til private aktører. Men jeg er redd for kommersialisering som betyr at barnevern blir et marked og store konsern tar ut utbytte og fortrenger ideelle aktører. Det ønsker jeg ikke, sier Lysbakken.

Han mener også at barnevernsbarn må få mer rett til innflytelse. Det skal for eksempel ikke være sånn at et tilsyn i fosterhjem ikke snakker med barnet, mener statsråden.

Vurderer organisering

Stortingsmeldingen skal se på om organiseringen av barnevernet fungerer slik den skal. I 2004 ble organiseringen endret slik at det ble en statlig og en kommunal instans i barnevernet. Det er kommet mye kritikk om for mye byråkrati, unødige konflikter og kamp om kompetansen mellom statlig og kommunalt barnevern. Noen store kommuner har signalisert at de ønsker å overta for det statlige barnevernet, mens andre sier seg fornøyde med dagens situasjon. I meldingen skal ansvarsfordelingen mellom statlig og kommunalt barnevern under lupen. En rekke institusjoner har fått i oppdrag å evaluere hvordan den fungerer.

Stortingsmeldingen skal være klar høsten 2012.

Sette dagsorden

Barnevernspanelet blir øyensynlig en viktig premissleverandør for stortingsmeldingen.

– På samme måte som mannspanelet og kvinnepanelet, får barnevernpanelet utforme sitt eget mandat slik at de selv kan sette dagsorden, sier Lysbakken.

Panelet skal være ferdig med sitt arbeid i september 2011.