Kan få færre helse- og sosialutdanninger

Sosionomene i FO diskuterer utdanning mens departementet i løpet av ett år skal ha ferdig en stortingsmelding som kan gjøre varige endringer i utdanningslandskapet.
26.10.2010
15:44
16.12.2013 14:26

mia.paulsen@lomedia.no

Innen utgangen av neste år skal Kunnskapsdepartementet granske 15 helse- og sosialutdanninger med utgangspunkt i arbeidslivets behov. Hvem skal ut?

Sosionomer på yrkesfaglig konferanse fikk noe å tenke på da seniorrådgiver Haakon Kobbenes fra Kunnskapsdepartementet innledet om utredningen om utdanning til velferdstjenestene på deres yrkesfaglige konferanse, som ble avsluttet i dag. 15 utdanninger skal under lupen, hvorav 13 helsefaglige og to sosialfaglige: sosionom- og barnevernpedagogutdanningene. Allerede neste høst skal stortingsmeldingen være klar.

”Fryktelig mange utdanninger”

- Vi har fryktelig mange utdanninger i dag. Derfor må vi diskutere om det er et riktig antall, og dere må bli med i den diskusjonen, sa Haakon Kobbenes til sosionomene.

Kobbenes mener utredningen er en unik mulighet til å skape en helhetlig utdanningsstruktur for velferdssamfunnet. I arbeidet vil departementet ta utgangspunkt i hvilke oppgaver de ferdigutdannede kandidatene vil få.

- Vi ønsker at folk som jobber i sosialfeltet skal kjenne hverandre fra utdanningene, sier Kobbenes. Ideen er at samarbeidet vil gli lettere.

Departementet vil allerede 14. desember holde et seminar med bred deltakelse. Det skal bidra til å spikre et virkelighetsbilde. Våren 2011 vil det bli utprøving av løsninger og tiltak.

Kobbenes lovet en åpen prosess med fri diskusjon, og kunne fortelle at statsråd Tora Aasland eksplisitt har bedt om løsninger som er godt forankret i fagmiljøene.

Mener sosionomene er for passive

FO kan få det travelt med å henge med i utdanningspolitikken. Fram mot kongressen er seksjonene sterkt opptatt av debatten mellom barnevernpedagogene og de to andre seksjonsrådene hvor utdanningens lengde står sterkt i fokus. Inge Kvaran, som er barnevernpedagog og arbeider ved høgskolen i Sør-Trøndelag, kritiserer sosionomene for å være passive forsvarere av status quo gjennom sitt vedtak om utdanningspolitikken. Han ønsker en femårig barnevernpedagogutdanning og et klart skille mellom barnevernpedagog- og sosionomutdanningen.

Ønsker sammenslåing

Øystein Henriksen fra Høgskolen i Bodø argumenterer for en sammenslåing av sosionom- og barnevernpedagogutdanningen.

- De er tvillingfag og vel så det, sier han. Sammen med 15 kolleger publiserte han en debattartikkel i Fontene Forskning tidligere i år om dette.

En sentral konklusjon er at barneperspektivet må styrkes i sosialt arbeid, uavhengig av utdanningsspørsmål for øvrig. Altfor ofte har barnets problemer blitt sett på som en konsekvens av de voksnes problemer, mener Bodø-kollegene.

De mener dessuten at det er viktig å sikre faglig autonomi slik at ikke utdanningen blir for nært knyttet til den til enhver tid gjeldende politikk. Også Bodø-folket vil ha femårig grunnutdanning.

Henriksen mener at det er behov for å styrke sosialarbeiderprofesjonen . Han peker på at det sosialfaglige perspektivet er i ferd med å tape terreng mot helseprofesjonene, noe som blant annet er tydelig i rusfeltet.

”Kan sprenge FO”

Sosionom og høgskolelektor Hallgerd Conradi fra Høgskolen i Volda sa i debatten at hennes fagmiljø har kommet til samme konklusjon som Bodø-miljøet: at barnevernpedagog- og sosionomutdanningene kan bli en felles utdanning. Hun advarte mot hegemoni-diskusjoner.

- Alle FO-profesjonene befinner seg i et komplekst felt, og vi trenger mange typer kunnskap, sa hun.

Conradi er bekymret for hvilken vei debatten tar.

- Dette kan sprenge FO og de gode samarbeidsforholdene i feltet, sa hun.

– Verken utydelige eller passive

Seksjonsrådsleder Mimmi Kvisvik mener at sosionomene verken er utydelige eller passive i utdanningspolitikken.

– Det er rart å høre slikt etter at vi har laget ni innspill til landsstyredebatten om utdanning. Internt burde organisasjonen ikke oppfatte oss som passive, men det kan være et spørsmål om hvor langt ut i avdelingene landsstyrets saksnotater har nådd, og hvor mye debatt det har vært i avdelingene, sier hun.

”Begrenset krets”

– Hvorfor har sosionomene ikke gått mer ut i Fontene med deres synspunkter?

– Vi har oppfattet at noe av debatten har vært ført mellom nivåer som ikke omfatter mange, en begrenset krets , og at den ikke har engasjert grunnplanet like mye. Vi vil forankre debatten mer i den kommende kongressen, og der skal vi være tydelige. Dessuten har vi hatt en opplevelse av å være i prosess, sier Kvisvik.

Kvisvik er heller ikke enig i at profesjonen er svekket eller at sosionomene fortrenges i feltet til fordel for helseprofesjoner.

– Det stemmer ikke med fakta. Men derimot kan man spørre hvilke faghegemonier som tar størst plass. Vi må faktisk kjempe en kamp ute i feltet hver dag for å synliggjøre faget og de faglige perspektivene, og noen sliter med å ta og få den plassen faget trenger. Men jeg vil sitere Helsedirektøren som sier at helsefagenes dybde trenger sosialfagenes bredde. Det er jeg helt enig i.

Bekymret over rammevilkår

Ifølge Mimmi Kvisvik er det først og fremst dårlige rammevilkår som utgjør trusler mot utdanningene og praksisfeltet. De forskjellene som er å finne mellom fagplanene fra forskjellige studiesteder ser hun ikke som store, og mener det heller handler om økonomiske muligheter til å drive god undervisning og ferdighetstrening. Seksjonsrådet er dessuten engasjert i at studiesteder og praksisplasser må ha rom for å gi studentene en god praksis. Sosionomstudenter må få veiledning av sosionomer. Seksjonsrådet mener dessuten at feltet også skal være åpent for forskning og ny kunnskap, og samarbeidsprosjekter som HUSK.

Varer ikke evig

Seksjonsrådets konklusjoner om utdanningens framtid er ikke risset i stein, understreker Kvisvik.

– Når det gjelder sammenslåing av barnevernpedagog- og sosionomutdanningen, slik Øystein Henriksen foreslår, har jeg ikke tenkt ferdig. Men FOs utgangspunkt er at vi ser de fire utdanningene som kompetanseområder, sier hun.

Seksjonsrådet har samlet seg om å støtte en fortsatt treårig grunnutdanning for sosionomer. De legger blant annet vekt på at mye læring skjer i praksis, og ønsker mer oppmerksomhet på overgangen fra studier til yrkesliv.

– Det er sløseri å fylle opp med kunnskap hvis du ikke får benyttet kunnskapen. Så vil jeg tilføye at jeg ikke er motstander av lange utdanninger. Jeg har lang utdanning selv. Vårt seksjonsråd har falt ned på at det kan være en utgang etter bachelor-studiet på tre år. Det er feil å si at etter tre år kan man intet. Men det er ikke sikkert vi vil ønske den løsningen til evig tid, sier Kvisvik.

26.10.2010
15:44
16.12.2013 14:26