Inntektssikringen ikke god nok

Fellesorganisasjonen mener forslagene fra regjeringen til inntektssikring for sosial- og trygdemottakere har store svakheter. De er skeptiske til om det sosialfaglige arbeidet blir godt nok ivaretatt.
18.01.2007
14:01
16.12.2013 00:06

Stortingsmelding 9 (2006/2007): Arbeid, velferd og inkludering, også kalt virkemiddelmeldinga, ble lagt fram i november. Tirsdag var det høring i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

- Vi la i vårt høringsinnlegg vekt på inntektssikring, virkemidler i forhold til personell og kompetanse, organisatoriske rammer og utfordringer i omstillingen. Disse går igjen i LOs høringssvar som vi har tilsluttet oss, men vi har en noe annen innfallsvinkel, sier Mimmi Kvisvik, 3. nestleder i Fellesorganisasjonen. Hun deltok på høringen i LO-delegasjonen og for FO.

Støtter sammenslåing av ordninger

Fellesorganisasjonen støtter forslaget om en midlertidig inntektssikring i folketrygden. Inntekten skal erstatte rehabiliteringspenger, atføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Men FO forutsetter at ytelsen blir på et nivå som gjør at mottakerne slipper å supplere inntekten med sosialhjelp. Forbundet forutsetter også at utbetalingen av barnestønad ikke blir dårligere enn for tidligere ordninger. Forslaget fra regjeringen innebærer en senkning på 26 000 kroner i stønad for en enslig forsørger som har gått på tidsbegrenset uførestønad.

Bekymret for stønadsnivå

FO krever også et anstendig nivå for stønaden for kvalifiseringsprogrammet. Forbundet ser positivt på ordningen, men er bekymret for forslaget til nivå på kvalifiseringsstønaden. Den er satt til 125 600 kroner og 83 000 kroner for personer under 25 år (2 ganger grunnbeløpet i folketrygden og 2/3 av dette for de under 25).

FO er kritisk til å begrense stønadsperioden til to år. Flere vil trenge lenger tid for å nyttiggjøre seg programmet.- FO mener det er flere brukere med omfattende sosiale og personlige tilpasningsvansker som trenger oppfølging lengre. Vi har tidligere uttrykt skepsis til reformen, siden de som trenger det aller mest ikke kan nyttiggjøre seg tiltakene. Vi mener det bør være større tidsmessig fleksibilitet, sier Mimmi Kvisvik.

Gjensidighet i velferdskontrakten

Regjeringen legger vekt på velferdskontrakter som prinsipp for å konkretisere forventninger, krav og forpliktelser mellom tjeneste og bruker. FO er opptatt av at det er reell brukermedvirkning og gjensidighet i kontraktsforholdet. Kvisvik sier at etter den kritikk som er kommet mot manglende gjensidighet i velferdskontrakter, vil FO se nærmere på denne problemstillingen

- Vi er opptatt av at det skal være bevissthet om avkortning av stønad, og FO er skeptisk til en fullstendig avkortning. Vi mener det skal være et nedre nivå for avkortningen. Det må være klarhet for personene som inngår kontrakt om kvalifiseringskrav og plikter. De må få god oppfølging både i arbeid og fritid, og bli gitt tid til å kvalifisere seg, sier Kvisvik.

Presenterte virkemiddelpakke

For å sikre en forsvarlig inntekt for alle, presenterte FO følgende økonomiske virkemiddelpakke for komiteen:

" Nasjonal sats for sosialhjelp, gjerne kalt kvalifiseringsstønad som alle gis rett til, som minimumsstønad for alle.

" Trygdestønader som ikke krever omfattende og systematisk supplerende sosialhjelp.

" Alle stønader baseres på minimum SIFO-satser.

" Et barnetillegg som uansett type stønad sikres på nivå med det som til nå er gitt på tidsbegrenset uførestønad, tilsvarende 33 165 kroner i året per barn for en enslig forsørger med inntekt under 166 000 kroner.

" Et til enhver tid forutsigbart minimumsgrunnlag å leve for og avkorting av stønad gjøres aldri under dette nivået.

" Videreføre nåværende ordning med supplerende sosialhjelp i særskilte tilfeller.

Krever bemanningsnorm

Fellesorganisasjonen krever en bemanningsnorm for arbeids- og velferdskontorene, men sitter ikke i dag på tall som kan si hva denne normen bør være. Stortinget må sikre at alle brukere med sammensatte behov får en fast sosialfaglig kontaktperson, mener forbundet. Rehabilitering og kvalifiseringsarbeidet må ha en klar sosialfaglig tilnærming. Dette forutsetter tilstrekkelige ressurser, både antallet ansatte med sosialfaglig kompetanse og totalt sett, sier FO.

Nei til private tjenester

Regjeringen gir uttrykk for at avklarings- og oppfølgingstjenester i stor grad skal kjøpes av kommersielle aktører. FO mener tjenestene må ligge til NAV i størst mulig grad. Brukerne skal slippe å forholde seg til flere personer og systemer enn nødvendig.

FO går i mot at offentlig tjenester privatiseres, og advarer sterkt mot tilgang til å kjøpe private avklarings- og oppfølgingstjenester, uttrykker forbundet i sitt høringsnotat.- Dette var komiteen opptatt av, og dette fikk LO og FO spørsmål om. Jeg regner med at det kommer en presisering av dette i innstillingen fra komiteen, sier Kvisvik.

Usikker på finansiering av omstilling

FO er usikre på om reformen skal gjennomføres med rammefinansiering, og ber derfor Stortinget om å vurdere øremerking av midler til kommunene.

NAV-kulturen

De tre etatene som skal inngå i de nye arbeids- og velferdskontorene vil møte utfordringer i forhold til arbeidstakerrettigheter og arbeidsmiljø, mener FO. Ulike tariffavtaler vil kunne være grunnlag for motsetninger som det må arbeids aktivt med, nevner FO i sitt høringsnotat.

18.01.2007
14:01
16.12.2013 00:06