Hjemløse får fart på avissalget

Alle gatemagasiners mor, The Big Issue, har gitt hjemløse lovlig inntekt i 21 år. – Det gir meg frihet. Jeg får ingenting av staten, og jeg gir heller ingenting, sier selger Neil Kennedy.
17.01.2013
14:05
16.12.2013 21:30

Neil Kennedy er innom distribusjonen i Vauxhall, sør i London, for å hente en bunke blader. Han begynte å selge The Big Issue for ti år siden.

Etter åtte år i fengsel er han nå tilbake på Londons gater, sammen med hunden Bubbles, som han fant i en søppelcontainer for 18 måneder siden.

– Hun er alt jeg har. Jeg er lykkelig sammen med hunden min, jeg er ikke særlig glad i mennesker, forteller Kennedy.

Barbert og nyvasket

Han bor ved inngangen til undergrunnen like ved. Sine få jordiske eiendeler stapper han inn bak et rør på dagtid. Bubbles venter på trappa utenfor mens Kennedy er inne og henter ny forsyning med blader.

– Jeg er en god selger. Jeg ligger på rundt 20 blader om dagen, forklarer han.

Om han har noen gode salgstriks?

– Du er nødt til å se ordentlig ut, barbere deg jevnlig, vaske deg og ha noenlunde reine klær. Om du slutter å vaske deg og lar skjegget gro, går salget ned med en gang, mener Kennedy.

Takket være flere frivillige organisasjoner har hjemløse i London rimelig god tilgang til såpe og vann. Problemet for Kennedy er hunder ingen adgang. Derfor har han inngått en avtale med en kamerat; hver mandag og torsdag ser han etter Bubbles den stunden det tar eieren å få seg en vask.

En fri sjel

Kennedy lever på inntektene fra magasinsalget, samt de ekstra pundene folk stikker til ham. Folk kan være temmelig rause, særlig når jula nærmer seg, røper han.

Han har sagt fra seg den støtten han kunne fått fra det offentlige.

– Da måtte jeg ha møtt opp på arbeidssenteret og vært innstilt på å ta det som eventuelt dukket opp. Det er jeg for gammel til. Jeg har vært 15 år i marinen og sittet åtte år i fengsel. Resten av livet vil jeg være fri. Jeg ber ikke om noe, og jeg byr ikke på noe, jeg er en fri sjel, fastslår Kennedy.

I shoppingstrøket

På Cavendish plass, et steinkast fra Oxford Circus, står John Byrne, litt usikker på om det er femte eller sjette året hans.

Byrne har tatt steget opp fra selger til distributør. Enkelte selgere med fartstid får tilbud om en slik type kommisjonær-post. I en by med store avstander og rådyr kollektivtransport er det avgjørende at selgerne kan få tak i dagens bladbunke i rimelig nærhet av sitt tilholdssted. Derfor har The Big Issue distributører som Byrne plassert rundt i byen.

Patrick Keenen kommer for å hente 80 blader. Salget går godt, fastsår han. Og ser lyst på å selge unna en god bunke og gi seg tidlig denne onsdagen.

– Jeg prøver å få så mye tid som mulig til å være sammen med barna mine, forklarer Keenen.

– Hvordan vil du beskrive hverdagen som The big Issue-selger?

– Det er fint. Jeg klager aldri. Når du klager er det ingen som hører på deg, sier Keenen og småløper mot sin faste plass rundt gatehjørnet. En bra plass, skal vi tro Byrne.

– Alle plassene i dett området er gode salgssteder. Boots har kontor her, og BBC, forklarer Byrne og nikker mot dress- og draktkledde forbipasserende. Men været spiller en stor rolle, uansett hvilket hjørne du har fått tildelt.

Sympatikjøp i kulda

Kulde er ikke så farlig, mener Byrne. Den kan kles ute. Og folks sympati med hjemløse vokser når termometeret kryper nedover på minussida, forteller han. Det aller verste salgsværet er regn og sur vind.

– Når folk ser ned, holder på en paraply og prøver å unngå å bli våte, da er det vanskelig å selge blader. Gi meg heller en iskald vinterdag. Da kjøper folk i sympati, fastslår Byrne.

Om salget svinger, livet som selger er slett ikke verst, mener 49-åringen.

– Det er noe å drive med på dagtid. Ingen dag er lik i denne jobben. Jeg blir ikke rik av å stå her, men jeg har til mat og en drink om kvelden, avslutter Byrne.

Ny nød

The Big Issue ble etablert i 1991 som respons på økende hjemløshet, og har siden vært inspirasjon for gatemagasiner over hele verden. Magasinet kommer ut en gang i uka, under mottoet Journalistikk verdt å betale for.

Den økonomiske krisen i Storbritannia gjør at stadig flere vurderer The Big Issue som en mulighet.

– Å selge gatemagasiner har alltid vært aller siste utvei. Nå, med økende arbeidsledighet, blir vi oppsøkt av en annen type mennesker, for eksempel selgere som har mistet jobben, forklarer Jenna Soame, som blant annet kurser alle nye selgere.

Leder for distribusjonen i Vauxhall, Tristan Wallis, forteller at tilreisende roma har utvidet forretningsmodellen.

– Romfolk har biler, de har tradisjon for at hele familien er i arbeid, de drar utenfor byene og selger The Big Issue på steder det aldri har vært solgt før, sier Wallis.

Viser vei videre

Sosialarbeider Linda Driver jobbet mange år som terapeut før hun begynte i The Big Issue.

– Jobben går ut på mye av det samme: å etablere tillit. Men terapi gjelder ofte den hvite middelklassen. Her er det andre grupper, sier hun.

Linda Driver sitter ved ett av fire skrivebord bak skranken på hovedkontoret. Hun jobber i The Big Issue Foundation, en stiftelse som er skilt ut fra The Big Issue Corporation.

Lønna hennes er betalt av innsamlede midler, og hun kaller seg «service broker». Det betyr at hun formidler kontakt mellom selgerne av The Big Issue og hjelpeapparatet – også kalt «sign posting». Det har hun gjort i seks år nå.

– Vi forteller selgerne hva som finnes av tjenester. Noen kan få litt penger fra et støttefond vi har. Andre trenger hjelp til å skaffe seg pass, forteller Driver.

Opprinnelig var alle selgerne av Big Issue hjemløse. I dag er det utvidet til at man kan ha «usikre boforhold». Eller være arbeidsledig. Det gjør hjelpebehovet mangfoldig.

Ei ung jente fikk nettopp penger til å skaffe seg en PC. Hun skulle studere på det åpne universitetet, som for det meste gir undervisning over nettet.

– Det skjer endringer i sosialhjelpen, noen har mistet støtten sin, og det er blitt vanskeligere å få støtte. Noen får hjelp av oss til å klage på avslaget, forteller hun.

Matutdeling

Til tross for Londons store sosiale problemer, er det få som sulter, ifølge Driver. Hun forteller at et stort antall organisasjoner deler ut mat på gata, mange med utspring i kirkene.

Men svært mange fattige strever med å skaffe seg tak over hodet.

– Vi sender dem til dagsentre med matutdeling. De kan hjelpe til med å finne lavterskel bolig eller rusbehandling. Eller vi henviser dem direkte til rehabilitering. Dessverre er det mangel på midler til rusbehandling, og enkelte sier de vil sørge for å bli arrestert slik at de kan få behandling, sier hun.

– Finnes det nok lavterskel overnattingssteder?

– Det finnes både hospitser og nødovernatting hvor du kan komme uten henvisning når det er skikkelig kaldt. Men jeg vet om folk som har dødd på gata. Enkelte ønsker ikke å få hjelp, og vi diskuterer om det skal være mulig å tvinge dem til å motta hjelp, gjennom å bruke paragrafen om tvangsinnlegging.

Engelskkurs og temauker

Også gratis engelskkurs for de som lever på gata er etterspurt. Mange av selgerne er utlendinger, særlig fra Øst-Europa, og de må kunne et minimum av engelsk.

Og enkelte trenger juridisk hjelp. Hjemløse er svært utsatte for kriminelle handlinger.

– Vi har sett at det settes fyr på hjemløse som sov i soveposer, de blir urinert på og frastjålet sine få eiendeler. Vi oppfordrer dem til å gå til politiet, sier Driver.

Stiftelsen allierer seg med frivillige og fagfolk om temauker for å hjelpe selgerne til å ta vare på seg selv. Nylig hadde de «Pengeuke» for å inspirere til å tjene og ta vare på penger. «Helseuka» setter søkelys på enkel helseopplysning.

5 678 hjemløse ble registrert i London i 2011/12, en økning på 43 prosent fra 2010/11

88 % er menn

71 % er hvite

34 % har sittet i fengsel

Mange har rusproblemer og psykisk sykdom, men andelen som ikke har det er økende

Gjennomsnittlig levealder for en hjemløs er 47 år

Hjemløse 35 ganger mer utsatt for selvmord enn andre

20 % av kvinnene ble hjemløse I forbindelse med at de forlot et voldelig forhold

17.01.2013
14:05
16.12.2013 21:30

5 678 hjemløse ble registrert i London i 2011/12, en økning på 43 prosent fra 2010/11

88 % er menn

71 % er hvite

34 % har sittet i fengsel

Mange har rusproblemer og psykisk sykdom, men andelen som ikke har det er økende

Gjennomsnittlig levealder for en hjemløs er 47 år

Hjemløse 35 ganger mer utsatt for selvmord enn andre

20 % av kvinnene ble hjemløse I forbindelse med at de forlot et voldelig forhold