Helsearbeidere i tet mot omskjæring

Helsevesenet i Norge er godt skodd for å møte omskjæring av kvinner som medisinsk problem. Andre fagfolk, blant annet barnevernet, får det ikke helt til.
01.11.2012
11:01
16.12.2013 20:45

mia.paulsen@lomedia.no

Helsearbeiderne har god kunnskap og følger opp Norges handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Det viser en evaluering fra Oxford Research. I samtaler med kvinner om helsespørsmål har fagfolkene en naturlig inngang til temaet kjønnslemlestelse, som er den offisielle betegnelsen på omskjæring av kvinner.

Ressurspersoner

Særlig har det god effekt når ressurspersoner fra de berørte miljøene tar opp temaet. Fontene presenterte kanskje den mest sentrale av dem, sykepleier Safia Abdi Haase, i nummer 10/11. Hun har reist landet rundt med sin historie om kjønnslemlestelse. Tillit, dialog og respekt er viktige redskaper når hun skal møte kvinner i faresonen. Haase var sentral i utformingen av Norges handlingsplan mot kjønnslemlestelse.

Vanskelig i skole og barnevern

Men både skoler og barnevern sliter på dette området. De opplever det som vanskelig å snakke om kjønnslemlestelse. Derfor er det utarbeidet en veiviser med gode tips både om faglige ressurser og hvordan man kan ta opp kjønnslemlestese på en god og tillitvekkende måte.

Norge i front

Norge ligger foran andre europeiske land i arbeidet mot kjønnslemlestelse, viser evalueringen. Flere andre europeiske land har handlingsplaner mot kjønnslemlestelse. Men Norge er det eneste europeiske landet som har evaluert sin handlingsplan mot kjønnslemlestelse.

Praktiseres i mange land

Kjønnslemlestelse er forbudt i Norge, noe som er velkjent for de fleste. Også for innvandrere fra land som praktiserer kjønnslemlestelse. Det er særlig 28 land i Afrika og Midt-Østen, men skjer også i enkelte asiatiske land. Forskern er usikre på om berørte grupper har endret holdningene til denne praksisen siden handlingsplanen ble lansert.

Stort flertall mot omskjæring

I en undersøkelse hvor 17 menn og 21 kvinner fra aktuelle land som bodde i Norge ble spurt om holdninger til kjønnslemlestelse, sa alle unntatt to at de var imot kvinnelig omskjæring. De begrunnet svarene med at religionen ikke krever omskjæring, at det er smertefullt og ødelegger mye av grunnlaget for et godt seksualliv, skaper helseproblemer og at holdningene i Norge er negative.

Tror forbudet virker

Oxford Research spør om hovedårsaken til den negative holdningen egentlig er kunnskapen om at kjønnslemlestelse er forbudt og at man dermed frykter straff for eventuelt å få utført slike inngrep, ikke at man har endret holdninger til kjønnslemlestelse i seg selv. Samtidig spør de hvor effektivt forbudet vil være på lengre sikt når ingen hittil har blitt straffet for kjønnslemlestelse.

Jobbe for bedre levekår

Forskerne mener at fortsatt høy beredskap og systematisk arbeid for å bedre levekårene for grupper av afrikanske innvandrere i Norge er viktig for at jenter skal slippe kjønnslemlestelse. Beredskapen må rette seg mot den økte innvandringen fra land som praktiserer kvinnelig omskjæring. Mange som har etablert seg i Norge gifter seg med en person som fortsatt bor i hjemlandet. De trenger informasjon om konsekvenser av kjønnslemlestelse.

Og bedrede levekår fører til mer negative holdninger til kjønnslemlestelse, viser evalueringen.

01.11.2012
11:01
16.12.2013 20:45