Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

Det er deilig å ha en jobb hvor det er avgjørende at akkurat du er der, akkurat nå. Bygge opp en ungdoms selvfølelse og mestring. Hjelpe noen til å legge rusen bak seg, eller være et viktig menneske i hverdagen til en person med psykisk utviklingshemning. Du er idealist og fagperson, og du ser at jobben din gjør en forskjell.

Å være nok til stede, fysisk og psykisk, for klienten din, handler også om tid: lengde og hyppighet. Du må ha nok tid sammen med klienten. Men også nok tid til lek og hvile, ellers blir du fort brukt opp.

Åtte timers skift har vært en måte å forholde seg til behovet for daglig hvile, også når arbeidsoppgavene er kontinuerlig til stede, som i institusjoner.

Under press

Men normalarbeidsdagen og tradisjonelle ordninger er under press.

«Det normale blir mindre vanlig, arbeidet blir endret, og dagen varer hele døgnet», skriver konsernsjef Truls Frogner i Manpower AS.

For Åse Grahl-Madsen, som er konserntillitsvalgt for FO i Bergen kommune, ligner dette på signaler hun får av arbeidsgiveren. Kommunen presser på for at fagforeningene skal gi dispensasjon fra bestemmelsene om arbeidstid. Arbeidsgiverne vil ha flere i langturnus. Langturnus er alle turnuser hvor arbeidsdagen er lengre enn det arbeidsmiljøloven bestemmer. Det finnes et utall av dem; fra turnuser med jobbperioder på vel et halvt døgn til medleverordninger hvor du er på jobben minst 14 dager av gangen.

Vil ha fleksibilitet

For arbeidsgiver er langturnus en god løsning. Den er rimelig, enklere å administrere og krever færre deltidsstillinger.

– Arbeidsgiverne sier at næringslivet er blitt mer fleksibelt, og at kommunen derfor også må være det, sier Åse Grahl-Madsen. Hun er redd for mulige konsekvenser av at normalarbeidsdagen smuldrer opp, og at avtaleverket hules ut. Og hva slags effekt har langturnus på ansattes miljø og helse?

Forsker Alvild Alette Bjørkum ved Universitetet i Bergen skriver om søvnproblemer, hjerte-karsykdommer, mage- og tarmproblemer, diabetes og depresjon basert på undersøkelser av offshore oljearbeidere i langturnus. Disse oljearbeiderne har turnusordninger med langt mer fritid enn de som jobber i helse- og sosialsektoren.

Gråt i krokene

Andre undersøkelser legger særlig vekt på søvnproblemene. En undersøkelse av Heidi Enerhaug, Aslaug Hetle og Bjørg Åse Sørensen evaluerte en 3-7, 4-7 turnusordning i private barneverninsttusjoner. 30 til 50 prosent av respondentene hadde søvnrelaterte plager ofte eller av og til.

Rundt halvparten meldte at de ikke får egentid i løpet av dagen. Men undersøkelsen hadde ikke materiale som strakk seg over tid, og dermed kunne de ikke rapportere hvordan de ansattes helse utviklet seg på lengre sikt.

Bente Pedersen ved Lamo Ungdomssenter i Troms har lang erfaring fra barneverninstitusjoner. For noen år siden jobbet de ansatte i medleverturnuser med seks uker på og to uker av. Pedersen sier at mange ansatte var så slitne på slutten av perioden at de stod og gråt i krokene. Dessuten var det få som holdt ut mer enn ett års medleverskap.

I beredskap

Silje Rasmussen fra samme institusjon sier også at mange kan synes det er vanskelig å sove godt og dypt når de er på vakt. Hun påpeker at du ligger i beredskap, klar til utrykning hvis noe skulle skje.

Langturnus betyr at arbeidstida griper grunnleggende inn i organiseringen av privatlivet. Mange ser store fordeler og økt frihet i dette. Men noen kan ikke håndtere privatlivet i kombinasjon med langturnus. Dermed vil det være noen som av forskjellige grunner ikke kan søke slike jobber.

– Jeg frykter et mer ekskluderende arbeidsliv, sier Åse Grahl-Madsen.

Engasjerende turnus

Bergen kommune har blant annet fått arbeidstidsdispensasjoner for arbeid i en bolig for psykisk utviklingshemmede. De ansatte jobber 14-timers-dager i sju døgn, deretter har de fri i tre uker, deretter ny arbeidsuke med 14-timers vakter.

Midt i uke 7, som er en friuke, er det møtedag med obligatorisk oppmøte. For å få lang nok årlig arbeidstid er de i tillegg disponible for arbeidsgiveren i uke 7. Er det nødvendig, må de stille på jobb, teoretisk kan det være i sju døgn etter hverandre.

Arbeidsgiverne må presentere faglige begrunnelser som er knyttet til bedre kontinuitet, oppfølging og stabilitet for den enkelte brukeren. De vet at dette er tungtveiende argumenter.

Helse- og sosialarbeidere er jo både engasjerte og idealistiske fagfolk. Anders Dysvik ved Handelshøgkolen BI mener at engasjerte ansatte jobber bedre, er mer lojale og mer villige til å ta et ekstra tak. Han fant at folk i langturnus er svært engasjerte i jobben sin.

Hva som her er årsak og virkning kan være vanskelig å si. Men det betyr blant annet at folk i langturnus ønsker å gjøre en faglig god jobb.

Bygge relasjoner

La oss se på arbeid i barneverninstitusjoner og ruskollektiver. Mange som jobber der vil si at det å bygge relasjoner med beboerne faktisk er det viktigste metodiske grepet, et verktøy for vekst og endring. Og de vil si at en «sykehusturnus» med tre vaktskifter hver dag er et svakt grunnlag for relasjonsbygging.

En ting er at det blir mange beskjeder som går gjennom mange ansatte hver dag, med fare for at noen glipper. En annen ting er at du vil bruke altfor mye tid på å diskutere rutiner med beboerne. Dermed blir det mindre tid til de viktige tingene: Å komme i posisjon til å snakke om det som er vanskelig å snakke om. En barnevernpedagog vi snakket med, sier det blir mindre utagering når de ansatte går i lengre skift.

Og du kan få gjennomført aktiviteter. Som ansatt føler du deg nok mer som et fagmenneske og mindre som en fabrikkansatt når du kan dra på badetur med en beboer uten å ha «vaktskifte» midt under badeturen.

Ved Mildeveien bofellesskap for psykisk utviklingshemmede i Bergen har de hatt «oljeturnus» i flere år, og de ansatte er svært fornøyde: Kontinuiteten rundt brukerne gir gode resultater, sies det. Og langturnusen har ikke ført til stor utskifting av personale. Åse Grahl-Madsen påpeker at det dreier seg om visse diagnoser hvor slik turnus er spesielt godt egnet.

Mange ønsker langturnus

Hun forteller også om en annen arbeidsplass, er bofellesskap for psykiatriske pasienter, hvor det meldte seg 90 søkere til fire miljøterapeutstillinger. I annonsen ble søkerne spurt om de ønsker seg medleverturnus, og 75-80 prosent sa ja.

Turnusen blir forskjellig fra Mildeveien, sannsynligvis 2 døgn på og sju døgn av, 2 døgn på og sju av, 3 døgn på med sju av. Grahl-Madsen forteller at Bergen opererer med mange forskjellige skiftordninger.

– Men de som jobber langturnus med psykisk utviklingshemmede får ikke en krone ekstra i forhold til de som jobber vanlige skiftordninger. Likevel synes de langturnus er bedre. Jeg må jo ta innover meg at medlemmene ønsker å jobbe langturnus. De ser friheten som ligger i det. Men vi må holde kontroll slik at dette ikke eksploderer, sier hun.

Også undersøkelsen til Enerhaug, Hetle og Sørensen viste at de ansatte var positive til langturnus. De mente det førte både til bedre arbeidsmiljø og bedre arbeidsoppgaver. 75 prosent ville valgt den eksisterende skiftordningen hvis de kunne velge fritt.

Lite utforsket

Hvor lang bør en langturnus være? Enehaug et al. fant ut at søvnmønsteret var bedre under en tre døgns vakt enn under en fire døgns vakt.

En barnevernpedagog vi snakket med, sier derimot at det er i bruddene mellom jobb og fri at søvnproblemer oftest oppstår. En implikasjon kan være at det bør være færrest mulig brudd, altså lengst mulig perioder. Men generelt sier FO-tillitsvalgte at effektene av langturnuser, og hva som er de beste løsningene utfra både brukernes og ansattes behov er for lite utforsket.

– Vi ønsker at FO bidrar til mer forskning på dette området. Både de faglige grunnene til at dette er bra for noen brukere, og hva det gjør med folk å jobbe langturnus, sier fylkessekretær Kenneth Larsen i FO Hordaland.

Han påpeker blant annet at forskjellige brukergrupper kan ha forskjellige behov. I noen tilfeller kan det være viktig å unngå lange friperioder, for eksempel hvis du jobber med noen grupper psykisk utviklingshemmede. I andre tilfeller kan kanskje klienten ha så store kommunikasjonsproblemer at det er vanskelig å forholde seg til over lang tid.

Ber om endringer

Larsen sier at Bergen kommune ikke alltid leverer gode nok faglige argumenter for å få dispensasjon. Søknadene kan være diffuse og dårlig begrunnet i de særegne behovene til brukerne. FO er ikke innstilt på å fire på kriteriene for å godta langturnus.

Generelt er det større aksept for langturnus i saker som gjelder barneverninstitusjoner og ruskollektiver, nettopp fordi relasjonsbygging i slike tilfeller er sentrale verktøy, og noe lavere for bofellesskap for eldre og psykisk utviklingshemmede.

– Men ellers er det jo slik at det å ha visse jobber krever egenskaper i tillegg til de formelle kvalifikasjonene. Å jobbe i ungdomspsykiatrien krever at du har en viss fysisk og mental kapasitet og kan stå i akuttsituasjoner. Det er langt på vei akseptert at det må stilles spesielle krav når behovene er spesielle, sier Larsen.