Godt svart

Irene Levin Hva er sosialt arbeid (Universitetsforlaget, 2004 – 150 s.)
16.03.2005
15:32
15.12.2013 21:00

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål gjennom en egen ”hva er”–serie. Dette er bøker som har som mål å være velskrevne introduksjoner som gir begynnere stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

Professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo, Irene Levin, er gitt den spennende og utfordrende oppgaven å formidle hva sosialt arbeid er.

Spennende fordi sosialt arbeid er et fag i tiden med stor tilstrømning av studenter og utbygging av master- og PhD-studier. Men også fordi sosialt arbeid er et område som nesten uten sidestilling fanger medias oppmerksomhet. Interessen for faget og fagutøvelsen avspeiles også i forskningsfeltet. Blikket vendes mot faget fordi det er satt til å forvalte kunnskap og handlinger ut fra sitt sammfunnsmessig mandat om å bidra til løsinger av sosiale problemer og svake gruppers livssituasjon.

Gyldendals ”hva-er”-bøker er bøker som bokstavelig talt er håndbøker. Noe av seriens attraktivitet for leseren, er at de ikke skal være større enn at de passer i en hånd. Dette er utfordrende for forfatterne. Og ikke minst for sosialt arbeid, - som jo involverer og inkluderer temaer og problemområder som engasjerer og berører den enkeltes verdier og holdninger. Etter vår mening har Irene Levin lykkes med denne utfordringen.

Når forfatteren i bokens innledningskapittel reiser hovedspørsmålet ”Hva er sosialt arbeid?” , - besvares spørsmålet med noen kortfattede eksempler og videre ved å lede leseren inn mot de mange spenningsfeltene som fag og fagutøvelse befinner seg i. Disse feltene handler om spenningene mellom teori og praksis, hjelp og kontroll og individ og samfunn. Disse temaene tar Levin med seg videre gjennom boken ved å trekke frem situasjoner der sosialt arbeid opptrer, og dilemmaer fagfeltet står i. Med eksempler fra praksis drøfter hun hvordan disse kan forstås både på fagets egne premisser og sett utenfra.

I kapittel 2 ”Et fag blir til” formidler Irene Levin sosialt arbeids tidligste historie med dets motsetninger og dragkamper mellom ulike personer og interesser. Dette gjør hun på en engasjert og levende måte for leseren. I kapittel 3 ”Hvilken type fag er det?” understrekes at teori og praksis ikke er motsetninger men gjensidig utfyllende og overgripende. Ett av kapittelets temaer er ”Kunnskapens ulike aspekter”. Levin vektlegger her betydningen av skillet mellom fagets påstandskunnskap dvs den teoretisk fagkunnskapen, fagets fortrolighetskunnskap dvs kunnskap som kan erverves gjennom forståelse av den andre, og fagets ferdighetskunnskap dvs hvordan ting gjøres. Irene Levin løfter videre frem viktigheten av det usagte, det ordløse, det uuttalte, det tausgjorte og det skjulte. Og hvordan dette er former for kunnskap som på den ene side må ordsettes og verbaliseres for å gis innflytelse. På den andre side hvordan det i taushet kan ligge makt, slik som i eksempelvis profesjonelles muligheter til å skjule seg bak en taushetsplikt eller hvordan det skjulte kan gi fleksibilitet og holde mange muligheter åpne i stedet for å bli plassert i en bås eller kategori ut fra meninger eller preferanser. Forfatteren gir leseren en god innsikt i hvordan denne typen kompliserte sammenhengene må bevisstgjøres, forstås og reflekteres i så vel teori som handling i sosialt arbeid.

I kapitlene 4, 5, 6 og 7 går forfatteren inn i termene: Person i situasjon, relasjoner, endring samt hjelp og kontroll. Dette er sentrale områder i sosialt arbeid. De utgjør viktige ankerfester for den som for første gang søker kunnskap om hva sosialt arbeid egentlig dreier seg om. For dem som kjenner faget som fagutøvere, undervisere og forskere, er dette stadig tilbakevendende temaer for diskusjoner. Levin løfter frem hvordan sosialarbeidere arbeider med og gjennom relasjoner, og hvordan sosialt arbeids selvforståelse ligger nettopp i forståelsen av den andre. Samtidig peker hun på hvordan sosialarbeidere kan oppleve avvisning av brukere, og hvordan det for mange sosialarbeidere er vanskelig å se sin egen makt i systemet man er satt til å betjene – samtidig som man på det personlige planet kan oppleve seg som avmektig. Dette er velskrevne kapitler hvor forfatteren benytter gode eksempler fra praksisfeltet for å belyse fagets innhold, mangfold og teoretiske referanserammer. Eksempler som brukes kan diskuteres videre av lesere for å finne flere innfallsvinkler og utgangsporter. Blant annet etiske spørsmål som forfatteren har valgt å gi relativt begrenset plass til.

Med et kritisk blikk, kunne en ha ønsket at forfatteren også hadde valgt å ta inn i boken en større vektlegging av brukerperspektiv og de senere års diskusjoner om paradigmeskifter innenfor faget. Det at sosialarbeiderens kunnskaper må suppleres med brukeres livshistoriekunnskaper, og problemfokusering med brukeres kompetanse og deltagelse i definering av hjelpebehov og beslutninger, nevnes forbigående eller implisitt.

Det er en stor utfordring på et begrenset sidetall å skulle favne om de mange spenningsfelt og diskusjonsområder som sosialt arbeid involverer, engasjerer og berører. Vi mener at Irene Levin har gitt en introduksjon og en presentasjon av sosialt arbeid som vil vekke interesse hos de målgruppene forfatteren og forlaget ambisiøst har hatt for øyet. Professor Levin har evnet å gi en lett tilgjengelig innføring i et komplisert fagfelt. Boken anbefales både til nybegynnere og viderekomne, og ikke minst , den gir inspirasjon til videre lesning i og om sosialt arbeid.

Liv Schjelderup, førsteamanuensis Cecilie Omre, universitetslektor Universitetet i Stavanger

16.03.2005
15:32
15.12.2013 21:00