Frustrasjon blant ansatte
Kvalifiseringsprogrammet trenger mer ressurser hvis de skal klare å få flere minoritetsdeltakere i jobb.
mia.paulsen@lomedia.no
Er du analfabet, ikke kan norsk, har helseproblemer eller eventuelt store omsorgsoppgaver, er to år ikke nok til å skaffe deg jobb, mener ansatte i Kvalifiseringsprogrammet.
En ny Fafo-undersøkelse slår fast at de ansatte har en stor og krevende oppgave som de ikke har gode nok rammer for.
Frustrasjon
Rapporten viser også at det er frustrasjon blant de ansatte over styringsinstrumentene i kvalifiseringsprogrammet. Hva er viktig: Hvor mange som har vært gjennom programmet, eller hvor mange som har kommet i jobb?
– Den betydelige frustrasjonen hos bakkebyråkratene må tas på alvor, de har stor kompetanse. Det bør finnes arenaer for at de kan gi tilbakemeldinger til politisk nivå, sa forsker Anne Britt Djuve da hun la fram rapporten.
Hun mente også det er viktig å arbeide for å skape mindre forskjeller mellom tjenestene fra sted til sted.
Store språkproblemer
Litt norsk må folk kunne, skal de få et tilbud fra Kvalifiseringsprogrammet. Men i mange tilfeller er språkproblemene så store at de ansatte må bruke tolk for å kommunisere med deltakeren.
Tiltakene skal passe best mulig for den enkelte deltakeren. Det er vanskelig å få til hvis ansatt og deltaker ikke snakker samme språk. Manglende kommunikasjon kan også føre til at mulige helseproblemer ikke blir avdekket. Mer og bedre norskundervisning må til, mener de ansatte.
Ønsker flere praksisplasser
Motivasjonen er stort sett høy blant innvandrere som deltar i Kvalifiseringsprogrammet. Men flere ansatte etterlyser mer relevante kvalifiseringstilbud, som for eksempel kombinasjoner av praksisplass og norskopplæring, fortalte forsker Miriam Sandbæk da rapporten ble presentert i dag.
Hun har blant annet snakket med en mann som fikk praksisplass i butikk. Men på grunn av dårlige norskkunnskaper ble han plassert på lageret. Selv ønsket han å være ute i butikken og ha mulighet for kontakt med kunder, nettopp for å få praktisert norsken.
Sandbæk mener det kan være aktuelt å se på hvordan stat og kommuner fordeler ansvaret for å lære innvandrere norsk.
Mye å lære
Mange har lav formell utdanning og dårlig kjennskap til reglene i yrkeslivet. De har mye å lære for å komme over terskelen til et arbeidsliv som legger stor vekt på dette. Men svært få ansatte mente at kulturelle preferanser som for eksempel fotside klesdrakter var et stort hinder.
Skal hjelpe de som trenger det mest
Kvalifiseringsprogrammet skal hjelpe mennesker som står langt fra arbeidsmarkedet til å komme i jobb. Mange med minoritetsbakgrunn havner i den gruppa.
Som Fontene har skrevet tidligere, er det likevel få som kommer over i jobb etter to år på Kvalifiseringsprogram.
Under førti prosent av en gruppe ansatte mener at Kvalifiseringsprogrammet i stor grad egner seg for å få minoritetsdeltakere i jobb, viser undersøkelsen.
Undersøkelsen er basert på intervjuer med 71 ansatte i Oslo, Kristiansand og Stavanger.
Likeverd?
Rapporten tar også for seg barnehagene og hjemmetjenesten, og spør i hvilken grad det er mulig å gi likeverdige tjenester til alle i en etnisk mangfoldig befolkning.
Heidi Wyller fra Likestillings- og diskrimineringsombudet sier:
– Manglende likeverd handler om diskriminering. Vi godtar ikke diskriminering i Norge.